– Vi tok utgangspunkt i at elevenes gale svar kan brukes for å fremme læring og vi ønsket å gi lærere konkrete verktøy for hvordan de kan gjøre dette i praksis.

Det sier Jelena Radišić. Hun er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), og en av forfatterne av en ny rapport basert på data fra TIMSS 2023 (mer om TIMSS nederst i saken). Sammen med Andreas Pettersen, også forsker ved ILS, gir hun flere eksempler som lærere kan bruke.
Last ned: TIMSS 2023 Temarapport av Jelena Radišić og Andreas Pettersen (pdf)
Eksemplene er basert på svar fra niendeklassinger, men de kan justeres for andre aldersgrupper.
Norske elever presterer svakere i algebra enn elever i mange andre land
– Resultatene fra TIMSS viser at norske elever oppnår lavere resultater i algebra sammenlignet med elever internasjonalt. Vi har fortsatt ikke en fullstendig forklaring på hvorfor det er slik. Vi vet at algebra prioriteres noe annerledes i Norge sammenlignet med enkelte andre land, forteller Radišić
– Samtidig er bildet komplekst. For hver TIMSS-runde får vi gradvis mer innsikt, sier forskeren.
Algebra handler om å bruke bokstaver og symboler for å representere tall og størrelser som kan variere (variabler) i formler og ligninger. Det gir oss blant annet mulighet til å generalisere et mønster.
Forskerne skriver i rapporten at god forståelse av algebra legger grunnlaget for videre læring og mestring i hele skoleløpet.
Algebra er matematikkens språk
Radišić viser til en oppgave fra TIMSS-prøven.

– Vi ser at noen elever svarer korrekt, mens andre svarer nesten korrekt, som i eksempelet. Det betyr at mye av matematikkens språk er riktig. Samtidig viser det at vi må støtte de elevene som ennå ikke fullt ut har mestret matematikkens språk.
Slik kan disse elevene ta det siste steget fra å bruke hverdagsspråk som «n*n=svar» til å formulere seg matematisk korrekt. Enten ved å skrive «f(n)=n*n» eller f(n)=n2.
Hun sammenligner dette med å lære språk.
– Nesten riktige svar viser at eleven er på god vei til å forstå.
Feil kan bidra til et mer inkluderende klasserom
Forskeren understreker betydningen av å støtte elevenes læringsprosess, og har en oppmuntring til både lærere og foreldre.
– Det er viktig å formidle til elevene at de ikke må gi opp selv om de gjør feil.
– Mange tenker at enten må det bli helt riktig eller så er det bare feil, og da har det ingen verdi. Slik er det ikke.
Radišić framhever at lærere allerede gjør en stor innsats for å møte elevenes ulike behov.
– Vi vet hvor mye arbeid som legges ned i klasserommene hver dag. Derfor har vi ønsket å utvikle eksempler som kan støtte lærerne i det de allerede gjør godt, ved å gi flere muligheter til å skape varierte læringssituasjoner og gjøre det enklere å følge elevenes progresjon.
Vil være nyttig for å få seg jobb i fremtiden
– Mange elever synes algebra er abstrakt. Du kan ikke finne svaret ved å telle på fingrene. Som i andre språk må en øve seg, og når du har lært grunntrekkene i språket blir det enklere, sier Radišić.
Hun legger til:
– Algebra kan være nyttig på mange måter, også utenfor matematikktimene. Du kan ikke bruke matematikkens språk til å kjøpe en croissant i et fransk bakeri, men du kan bruke det til mye annet.
– Når elever jobber med algebra, øver de seg på å se mønstre, tenke steg for steg og finne gode løsninger. Det er ferdigheter de kan få glede av i mange sammenhenger senere, enten det handler om studier, arbeid eller hverdagslige utfordringer, sier Radišić.
Last ned rapporten: TIMSS 2023 Temarapport (pdf)
En versjon av saken er publisert hos forskning.no
Fakta om TIMSS
• TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal studie som måler elevers prestasjoner i matematikk og naturfag.
• TIMSS måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag på 5. og 9. trinn.
• Forskerne følger utviklingen i elevenes kompetanse over tid og kan sammenlikne med andre lands utdanningssystemer.
• Hensikten med den norske deltakelsen er å få kunnskapsbasert informasjon om kvaliteten på norsk skole, spesielt med tanke på realfag.
• Undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år, og Norge har deltatt hver gang siden 1995, med unntak av 1999.
Vil du bli den gode matematikklæreren?Matematikk (studieretning)
Utforsk mer
- Forskningsnytt: Norske femteklassinger gjør det dårligere i matematikk og naturfag
- Podkasten "Læring": Matematikk for alle
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.