Flere barn får sykdommer som cøliaki, diabetes type 1 og inflammatorisk tarmsykdom (IBD) enn tidligere, viser en rekke studier. IBD er sykdommer som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. De er alle autoimmune sykdommer, som er de vanligste kroniske sykdommene hos barn.
– Disse sykdommene kjennetegnes av at immunforsvaret angriper kroppens egne celler. Det kan være sykdommer i hormonsystemet, i ledd, i tarmen eller i nervesystemet, forteller Ketil Størdal. Han er professor ved Barne- og ungdomsklinikken ved Universitetet i Oslo og barnelege og gruppeleder ved Oslo universitetssykehus.
Sammen med kolleger har han nylig gjennomført en stor ny studie. Forskerne ville undersøke hvor mange barn i Norge som har én eller flere autoimmune sykdommer.
– Vi prøver å forstå hvorfor flere barn får disse sykdommene nå enn tidligere, forteller Størdal.
Studien er publisert i The Lancet Child & Adolescent Health.
Cøliaki er den vanligste autoimmune sykdommen hos barn
Forskerne studerte seks autoimmune sykdommer. Disse var cøliaki, diabetes type 1, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), autoimmun betennelse i skjoldbruskkjertelen, barneleddgikt og autoimmun leversykdom.
I studien brukte forskerne data fra nær én million barn født i Norge fra 2004 til 2019. De koblet sammen fem ulike helseregistre.
Funnene viste at 2,6 prosent fikk minst én autoimmun sykdom i løpet av barndommen, før de hadde fylt 18 år.
– Cøliaki er den sykdommen flest barn får, deretter kommer diabetes type 1 og autoimmun betennelse i skjoldbruskkjertelen, forteller professoren.
– Både diabetes og betennelsessykdommer i tarmen, som cøliaki og IBD, har økt ganske tydelig de siste tiårene. Uten at vi vet hvorfor det har skjedd, fortsetter Størdal, som selv behandler barn med disse sykdommene i jobben som barnelege.
Et barn med diabetes kan også få cøliaki eller barneleddgikt
I studien fant forskerne også ut at det er ganske vanlig at barn som får én av disse sykdommene, får en eller flere autoimmune sykdommer i tillegg.
– Disse sykdommene henger såpass mye sammen at de samme barna gjerne får flere av dem i løpet av barndommen, forteller Størdal, og fortsetter:
– Vi så på de som hadde en autoimmun sykdom og som hadde fylt 18 år. Da var det cirka 8 prosent som hadde fått minst én autoimmun sykdom i tillegg til den første.
Han mener dette er viktig for hvordan vi oppdager og behandler sykdommene. Likevel var det ikke slik at alle de seks sykdommene forskerne så på hang sammen.
– IBD hang verken sammen med diabetes type 1 eller med autoimmun stoffskiftesykdom, påpeker forskeren.
Jo lenger nord i landet, jo flere barn får autoimmune sykdommer
Forskerne så også på hvor barna som hadde autoimmune sykdommer, bodde. De fant ut at det var store geografiske forskjeller.
– Barn i Nord-Norge har større risiko for å få tre av disse sykdommene enn barn som bor i Midt-Norge. Risikoen er minst for barna som bor lengst sør, sier professoren.
– Vi leter etter en forklaring på hvorfor det er slik, legger han til.
Har genetikk, miljøet barna vokser opp i og bruk av antibiotika en betydning?
I jakten på en forklaring, har Størdal og kolleger sett på hva som kan bidra til å øke risikoen for å få en autoimmun sykdom. Dette skal de også forske videre på.
– Vi har data på genetikk fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen som vi kan bruke til å kartlegge om det er forskjeller i genetisk sårbarhet på tvers av landsdeler. Det kan tenkes, selv om vi ikke tror det på langt nær forklarer alt, forklarer han.
Videre ser forskerne på det fysiske miljøet barna vokser opp i, såkalte miljøfaktorer.
– Vi studerer kosthold. Vi ser også på om det å være i naturen eller i mer grå omgivelser slik som i byer og tettsteder, har noe å si. I tillegg ser vi på bruken av antibiotika. Vi vet at det er stor variasjon i denne etter hvor man bor, sier Størdal.
Norge er et langstrakt land, og de regionale forskjellene er et spor for å finne biologiske forklaringer.
– D-vitamin er et eksempel på noe som kan variere med bosted. Men dette har vi studert allerede og tror ikke det forklarer forskjellene, slår professoren fast.
Fint at foreldre vet at disse sykdommene henger sammen
Å gi et generelt råd til foreldre, er vanskelig, mener Størdal.
– Men det er klart at det å kjenne til at disse sykdommene til en viss grad henger sammen, det kan være gunstig, påpeker han.
– Jeg tror samtidig at det er viktig å stole på at legene som tar hånd om sykdommen til barnet ditt, vet om at man kan ha flere autoimmune sykdommer. Da kan de tilpasse behandlingen og oppfølgingen etter det, legger han til.
Helsepersonell bør ha lav terskel for å sjekke for andre sykdommer
Det er viktig at leger og annet helsepersonell vet om sammenhengen. De bør tilpasse diagnostisering, oppfølging og behandling.
– Vi må følge godt med. Det bør tas undersøkelser hvis det er grunn til å mistenke for eksempel at et barn med barneleddgikt har sykdom i tarm eller lever. Vi bør ha lav terskel for å sjekke, påpeker Størdal.
I tillegg er det viktig at behandlingsforløpet tilpasses pasienten.
– Og så tenker jeg at for de pasientene som har flere sykdommer, er det viktig at de får en sammenheng i oppfølgingen. At vi som behandlere samordner oss, og så langt det er mulig gir et samlet behandlingstilbud, sier professoren.
Kontakt
Referanse
Størdal, K., Almaas, R., Sanner, H., Sletner, L., & Stene, L. C. (2026). Incidence and co-occurrence of six autoimmune diseases in childhood: a population-based cohort study in Norway. The Lancet Child & Adolescent Health, 10(6), 429-437. Du finner artikkelen her.
Referanser tidligere studier
Beitnes, A. C. R., Vikskjold, F. B., Jóhannesdóttir, G. B., Perminow, G., Olbjørn, C., Andersen, S. N., ... & Størdal, K. (2017). Symptoms and mucosal changes stable during rapid increase of pediatric celiac disease in Norway. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition, 64(4), 586-591.
DOI: 10.1097/MPG.0000000000001307
Andersen, S., Bernklev, T., Størdal, K., Hagen, M. C., Kristensen, V. A., Opheim, R., ... & Perminow, G. (2025). Specific phenotypes may drive an increased incidence of pediatric inflammatory bowel disease in South‐Eastern Norway. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition, 81(5), 1227-1236. DOI: 10.1002/jpn3.70148
Stene, L. C., & Haynes, A. (2022). Trending now: modelling global epidemiology of type 1 diabetes in children and adolescents. The Lancet Diabetes & Endocrinology, 10(12), 828-829. DOI: 10.1016/S2213-8587(22)00306-0
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.