Dentale erosjoner er et moderne folkehelseproblem. Globalt er forekomsten i det permanente tannsettet estimert til 20–45 %. Syreskader defineres som et irreversibelt tap av tannsubstans uten involvering av bakterier, og er hovedsakelig forbundet med inntak av sure drikker og matvarer. Ingen matvarer havner oftere i handlekurven til nordmenn enn brus, juice, energidrikker og vann med smak.
Så mange som 38–59 % av norske ungdommer mellom 16 og 18 år har syreskader. En viktig forklaring kan være det økende forbruket av energidrikker: over halvparten av ungdom mellom 13 og 18 år inntar slike drikker jevnlig, og rundt én av ti gjør det hver dag.
– Syreskader kan medføre utilfredsstillende estetikk, funksjon og smerte samt overfølsomhet. Jeg mener vi bør innføre målrettede tiltak og løfte problematikken rundt dentale erosjoner til et politisk nivå, for å redusere forekomsten betydelig, sier Julie Marie Haabeth Brox.
Forebygging av syreskader
Gjennom dette doktorgradsarbeidet ble det anvendt en allerede etablert musemodell for å studere erosjonsprosessen i detalj ved bruk av skanning elektronmikroskop, utført ved Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM).
Den første studien i denne avhandlingen omhandler oppståelsen og utviklingen av syreskader, basert på forsøk der mus fikk syreholdig drikk (Coca-Cola) i henholdsvis 2, 4 og 6 uker. I den andre studien ble ulike laboratoriefremstilte fluoridforbindelser undersøkt for deres beskyttende effekt mot syreskader hos mus som ble utsatt for Coca-Cola i 6 uker. I den siste studien ble forskjellen i beskyttende effekt mellom to kommersielt tilgjengelige fluoridforbindelser vurdert hos mus som ble eksponert for Coca-Cola i 6 uker.
Resultatene fra den første studien viste akselerert tap av tannsubstans allerede etter 2 ukers eksponering for Coca-Cola. Dette fremhever betydningen av tidlig påvisning av syreskader, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes. Den andre studien viste at metallfluorider gir bedre beskyttelse mot syreskader enn en tradisjonell fluoridforbindelse, særlig tinnfluorid. Resultatene fra den siste studien viste at sølvfluoridløsning utviser bedre effekt mot syreskader enn tradisjonell fluoridlakk og at dette også kan være gunstig.
Tidligere forskning har undersøkt fluoridforbindelser i laboratoriestudier, men en in vivo modell har manglet. I dette prosjektet benyttes en musemodell, siden det ville vært uetisk å forårsake irreversible tannskader på mennesker. Undersøkelsene bygger videre på metoden som Amela Tulek brukte i sin doktorgrad avlagt ved OD i 2020. Tulek jobber nå ved NIOM.
Tiltak med metallfluorid
Det samlede resultatet av prosjekt to og tre er at metallfluoridene, dvs. fluoridene som er bundet til et metall, lager en beskyttende barriere på tennene som bidrar til at de er mer motstandsdyktige mot en inntrengende syre.
– Hvorfor er denne studien viktig?
– I dag har vi muligheter til å bruke mer enn det vanlige natriumfluoridet, men fortsatt er det få produkter på markedet i Norge. Vi håper at vi kan få langtidsstudier av effekten av dette hos mennesker, men man trenger å jobbe mer med å få fluoridproduktene på markedet, for eksempel fluoridskylling med tinnfluorid. Dessverre er det noen negative bivirkninger ved f.eks. tinnfluorid. Det kan være vond smak, gi misfarging eller påvirke tannkjøttet. Så da handler det kanskje om å finne en type konsentrasjon som ikke gir misfarging, eller en type ion som kan være med på å interagere og redusere bivirkningene. Det er en sånn løsning vi kunne ha behov for, men noen må produsere det. Det er ofte en lang prosess, sier Julie.
Forebygging av syreskader på politisk nivå
– Syreskader påvirker funksjon og estetikk, fortsetter Julie.
– Vi vet også at oral helse ikke bare er smak og tygging. Det er også evnen til å smile, føle velbehag og sosialisere. Alvorlige erosjoner kan påvirke selvtillit, velvære og matvalg som gir mindre symptomer. Dermed vil også den generelle helsen påvirkes.
– Det forebyggende arbeidet står sentralt, understreker Brox. Vi må innføre tiltak før det er for sent. Vi har ingen kur mot syreskader. Vi må etterstrebe primærforebygging og hindre syreskadene fra å faktisk oppstå. Videre er det viktig å øke kunnskapen i befolkningen om syreskader. Også fra tidlig skolealder, tenker jeg. Man lærer om Karius og Baktus, men man må også lære at for mye syre er skadelig for tennene.
– Det er av betydning at vi som tannhelsepersonell jobber opp mot politikerne, og det bør vi gjøre mer. Vi bør i større grad være med på å gjøre stemmen vår hørt i forhold til spørsmål som påvirker oral helse.
Markedsføring påvirker valg av drikke
Mediene har makt, spesielt hos unge mennesker. Reklame og trender påvirker. I denne sammenhengen er markedsføring mot barn og unge viktig.
– I Norge har vi heldigvis innført 16-års aldersgrense for energidrikker. Når vi ser på omfanget av syreskader, så syns jeg likevel at vi skal være enda strengere. Storbritannia innførte i 2018 en avgift på sukkerholdige leskedrikker (Soft Drinks Industry Levy), ofte omtalt som «sugar tax». Den gjelder produsenter og importører av sukkerholdig brus og andre sukkerholdige drikker, og legger en gradert avgift basert på sukkerinnholdet for å stimulere til lavere sukkerinnhold i produktene. Resultatene viser at folk kjøper mindre brus.
– Det har også ført til at produsentene forsøker å produsere drikke med mindre sukker for å slippe unna skatten. I Norge er det slik at salget av sukkerholdige drikker synker, mens sukkerfrie drikker øker. Å innføre en skatt på bare sukkerholdige drikker i Norge, tenker jeg egentlig ikke ville være nok, sier Julie.
– Det ville nok hatt en viss effekt, men det er ikke tilstrekkelig når man fortsatt kan kjøpe en pakke med åtte Pepsi Max på Meny. Pakkene har økt fra seks til åtte, slik at det blir lettere å bære dem med seg. Dette bidrar dessverre ikke til forebygging av syreskader, sier Julie engasjert.
– Vann skulle være lettere tilgjengelig. Hva med å bedre tilgangen på vannstasjoner? Hvor mange er det på flyplassen, for eksempel? To stk., tror jeg?
Endring i drikkevaner
– Jeg tror at endringene i drikkevanene våre også henger sammen med at vi har bedre råd i dag. Mange ungdommer får tidlig tilgang til egne bankkort, noe som gjør det enklere å kjøpe drikke selv og det tror jeg skjer i større grad nå enn tidligere.
Det er merkelig at rundt 20 % av befolkningen i Norge sier at de sliter økonomisk, fortsetter hun. Likevel bruker mange penger på brus i butikken, det er ikke en livsnødvendig vare. Har man dårlig råd, må man prioritere. Hvis sukkeravgiften eller en skatt på brus økte, tror jeg det ville hatt effekt, sier Julie.
Hun påpeker også at konsumprisindeksen på melk har økt mer enn på brus de siste ti årene, noe som kan gjøre det økonomisk enklere å velge brus fremfor sunnere alternativer.
Medisinske grunner til syreskader
Hos noen risikopasienter er det viktig å være klar over at syreskader kan oppstå raskere. Dette gjelder ulike pasientgrupper, og det er nødvendigvis ikke aldersbundet.
Pasienter som lider av munntørrhet skyller ikke bort syre like effektivt, og har ofte redusert bufferkapasitet i spyttet. Dette kan blant annet skyldes bivirkninger av medisiner. Det er derfor viktig å identifisere disse pasientene tidlig. Også for eksempel pasienter med refluks og spiseforstyrrelser er i risikogruppen. For å forebygge syreskader bør det etableres mer effektive rutiner for tidlig identifisering av disse pasientene, i kombinasjon med styrket samhandling mellom tannleger, leger og ernæringsfysiologer.
Syreskader blant idrettsutøvere
Det er en tydelig trend at idrettsutøvere legger stor vekt på å få i seg tilstrekkelig næring både under og etter trening. Vi ser at sport og drikkevarer ofte henger sammen i dette bildet. Idrettsutøvere er villige til å gjøre mye for å prestere på toppnivå, og denne ambisjonen kan noen ganger gå på bekostning av helsen. Derfor er det viktig å gi dem god helsekompetanse og tydelig informasjon, slik at de kan ta valg som både fremmer prestasjon og beskytter helsen.
– Hva bør idrettsutøvere gjøre for å forebygge syreskader som følge av energidrikker?
– Det er lurt å skylle munnen med vann etter å ha drukket sports- eller energidrikker. Å smådrikke energidrikk over lang tid er det mest skadelige for tennene. Hvis man inntar slike drikker, er det bedre å konsumere dem raskt, og deretter skylle munnen med vann.
Man kan også ha litt hyppigere kontroller hos tannlegen. World Dental Federation (FDI) anbefaler at toppidrettsutøvere bør sjekke tennene sine hver sjette måned. Dette vet jeg ikke praktiseres i Norge.
– Jeg tror det er svært viktig med mer forskning på dette feltet, inkludert modifisering av syreholdige produkter for å redusere forekomsten av syreskader, avslutter Julie.
Referanser
Brox, Julie Marie Haabeth; Tulek, Amela; Sehic, Amer; Mulic, Aida Gacic; Utheim, Tor Paaske & Khan, Qalbi (2025). Comparative analysis of the protective effects of fluoride compounds on dental erosion in mouse model. BMC Oral Health. 25(1), s. 1–10. doi: 10.1186/s12903-025-05767-z.
Brox, Julie Marie Haabeth; Tulek, Amela; Sehic, Amer; Mulic, Aida Gacic; Utheim, Tor Paaske & Khan, Qalbi (2025). The Protective Effects of Silver Fluoride Solution and Fluoride Varnish on Dental Erosion—An In Vivo Study. Dentistry Journal. 13(2). doi: 10.3390/dj13020046.
Brox, Julie Marie Haabeth; Tulek, Amela; Sehic, Amer; Mulic, Aida Gacic; Utheim, Tor Paaske & Khan, Qalbi (2024). Onset and progression of dental erosion in a mouse model. Acta Odontologica Scandinavica. ISSN 0001-6357. 83, s. 453–460. doi: 10.2340/aos.v83.41193.
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.