Fransk kan brukes til så mangt. Å kunne flere språk er ettertraktet i en rekke bransjer i arbeidslivet, og ikke minst dersom man har ambisjoner om en karriere i akademia eller i utlandet.
Likevel vurderer Utdanningsdirektoratet å redusere fremmedspråk som fransk, tysk og spansk til valgfag i studieforberedende opplæring.
I juni la direktoratet frem sitt forslag til hvordan fremtidens videregående skole skal se ut. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har direktoratet gått igjennom fag- og timefordelingen. Gjennomgangen skal ligge til grunn for utvikling av et nytt rammeverk for videregående opplæring. Dette skal sikre at elevene får undervisning i det de trenger for å klare seg videre i studier, samfunns- og arbeidsliv.
Et særskilt blikk er rettet mot hva elever som ønsker studiekompetanse trenger undervisning i, for å bli – nettopp – studiekompetente. Mye skal læres, og direktoratet har festet seg ved fremmedspråk som noe de tenker færre trenger å undervises i.
Viktig for inkludering og samhold
Europarådet er tydelig på at de verdsetter og vil verne om flerspråklighet, og anerkjenner dette som grunnleggende for demokrati, inkludering og sosialt samhold.
Europarådets språkpolitikk, som Norge delvis har slutter seg til, legger opp til at alle borgere skal lære morsmål pluss to fremmedspråk.
– I Europarådet ser man på flerspråklig kompetanse som en hjørnestein i demokratisk medborgerskap, og de har understreket dette i flere publikasjoner også i senere tid, understreker Eva Thue Vold.
Hun er professor i fremmedspråkdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ved Universitetet i Oslo.
Utdanningsdirektoratet har bedt om innspill til forslaget. Det møter motbør, også i en lang rekke avisinnlegg. Flere språkforskere og lærere mener undervisning i fremmedspråk som obligatoriske fag i studiespesialiserende er avgjørende for å gjøre elevene studieforberedte. Det er ikke nok med engelsk.
Kan få konsekvenser for internasjonale relasjoner
Forskere hevder at det vil gå sterkt ut over samfunnets evne til å forstå og samhandle med utlandet dersom fremmedspråkenes stilling i skolen svekkes.
– Det er viktig med fremmedspråk i skolen fordi vi lever i en globalisert verden. Elevene må forberedes på internasjonale relasjoner, både i arbeidslivet og på andre områder i livet, mener Vold.
Menneskeheten står overfor store globale utfordringer som klima, verdensfred og internasjonalt samarbeid. Det er helt nødvendig med demokratiske medborgere som kan kommunisere på tvers av landegrenser, språk og kulturer. Og som søker å forstå hverandre heller enn å dømme hverandre, påpeker forskeren.
Engelsk pluss morsmål holder ikke
Ifølge Vold er det gjort en rekke behovsanalyser i Norge og i andre land, som får frem behovet for fremmedspråk i utenrikstjenesten og i andre sektorer. Et funn som går igjen, er at de fleste arbeidsgiverne som blir spurt, ønsker seg ansatte med dobbel kompetanse.
– De ønsker seg ansatte som for eksempel har økonomi- eller ingeniørutdanning, og som kan fremmedspråk i tillegg.
Dette er et av de mest sentrale funnene som går igjen, ifølge Vold.
Utenriksdepartementet har et omfattende internasjonalt kontaktnett og en utstrakt bruk av fremmedspråk. Forskerne Debora Carrai, Glenn Ole Hellekjær og Tone Holt Nielsen har nylig undersøkt bruken av og behovet for engelsk og fremmedspråk der.
De finner at selv om engelsk dominerer, brukes fremmedspråk som tysk og fransk mye i uformelle og sosiale sammenhenger. Selv om kompetansen i engelsk anses som høy, oppleves fremmedspråk som viktige.
Undersøkelsen viser at det er behov for bedre kunnskaper i fremmedspråk, avhengig av fagfelt og ansvarsområde. Ikke minst for å mestre interkulturell kommunikasjon og bygge sosiale relasjoner på tvers av landegrenser og kulturer.
Positiv vekselvirkning mellom fag
Lisbeth M. Brevik er professor i engelskdidaktikk ved samme institutt. Hun leder forskningsprosjektet ‘LANGUAGES, finansiert av Norges Forskningsråd, som sammenligner engelsk- og franskundervisning.
Forskerne finner blant annet at elever mener det å lære fremmedspråk gjør dem bedre i språkopplæring generelt, også i språk de allerede kan, som norsk og engelsk.
– Vi vet at språk smitter, det viser flere studier.
– Vi må bli mye mer klar over den positive vekselvirkningen vi har mellom ulike språk og ulike fag.
I LANGUAGES-prosjektet ser forskerne at fransklærere sammenligner fransk og engelsk i undervisningen, og at engelsklærere sammenligner engelsk og norsk. På den måten bygger også lærerne kompetanse på tvers av fag.
– Det å lære fremmedspråk handler like mye om å lære hvordan vi lærer språk, som å lære et spesifikt språk. Fagbegreper må læres i en rekke fag, og språkfag vil hjelpe elevene med det, forteller forskeren.
Hun mener fremmedspråk tilfører de andre fagene ekstra bevissthet og forståelse, og at undervisning i fremmedspråk gjør elevene mer studieforberedte.
Gøy å lære fremmedspråk
Forskerne i prosjektet finner også at mange elever synes det er gøy å lære fremmedspråk.
Dette bekreftes i en ny intervjuartikkel bant 96 elever, forfattet av Sarah M. Eiene, Cathy Cohen og Debra Myhill: ‘Student Talk Matters: Student Voices and Perspectives on Classroom Talk in English and French Classes in England, France and Norway.
– Det er påfallende hvor mye glede elever trekker fram ved språkundervisningen når vi intervjuer dem, forteller Brevik.
Ferske funn viser at selv om elevene i fransk- og engelskundervisningen ikke alltid snakker med korrekt grammatikk eller finner riktig ord, er det ingen som sier at de ønsker å slippe å lære språket.
– De forteller at de liker å snakke på både engelsk og fransk, og at de skulle ønske de fikk tid til å snakke mer i klasserommet.
Elevene forteller at klasserommet oppleves som et "safe space", der de kan øve seg sammen med andre elever.
I en spørreundersøkelse i LANGUAGES-prosjektet som fem forskere inkludert Brevik nylig har gjort blant elever i Norge, England og i Frankrike, deltok over 800 elever.
70 prosent av de norske og franske elevene rapporterte at de identifiserer seg som flerspråklige. Blant de engelske elevene som svarte var det bare 36 prosent som identifiserte seg som flerspråklige.
– Dette handler om at det i England ikke er det samme fokuset på å lære fremmedspråk, forteller Brevik.
Lokker arbeidslivsfaget elever bort fra språkfagene?
Gerard Doetjes er leder for Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen. Senteret er plassert ved Høgskolen i Østfold. Han har forfattet to rapporter som viser at fremmedspråkene er under press også i ungdomsskolen.
Stadig flere elever velger bort fremmedspråk som fransk, spansk og tysk, og velger arbeidslivsfag i stedet.
Andelen elever som lærer fransk ligger nå under 10 prosent, og andelen som velger tysk ligger så vidt over 20 prosent. Spansk går ned, og det er bare tre ungdomsskoler igjen som tilbyr kinesisk og en som tilbyr russisk.
Doetjes mener det er flere årsaker til dette, men at trenden ikke kan tolkes som at elevene misliker å lære fremmedspråk eller er lei av grammatikk.
– Jeg tror ikke vi skal lese disse tallene som et tydelig tegn på at interessen holder på å forsvinne.
– Elevene må 13 år gamle velge mellom fremmedspråk og et alternativ. Og alternativet, som er arbeidslivsfag, blir veldig promotert nå. Skoler holder dessuten på å redusere språktilbudet sitt.
Doetjes mener arbeidslivsfaget har blitt en stor konkurrent til fremmedspråkene, ikke minst fordi faget gis mye oppmerksomhet og vil bli tilbudt på alle ungdomsskoler fremover. I år har 19 prosent av elevene arbeidslivsfag. Doetjes tror også flere ungdommsskoler vil slutte å tilby fransk eller tysk av økonomiske og organisatoriske årsaker, når de er pålagt å tilby arbeidslivsfag.
Doetjes, Vold og Brevik mener direktoratets forslag også vil svekke rekrutteringen til lærerutdanning i fremmedspråk, og til yrker hvor gode ferdigheter i fremmedspråk er viktig.
– Fremmedspråkene er under press. Å gjøre fremmedspråk valgfritt i videregående skole vil forsterke dette. På sikt kan dette føre til at samfunnets evne til å samhandle med utlandet blir svekket.
Kilder
26-3-notat-forskriftsendringer.pdf
Ny struktur og nytt innhold i studieforberedende opplæring | udir.no