Voksnes adgang til å bruke makt mot barn og unge har blitt kraftig innskrenket de siste hundre årene.
Nå går utviklingen i motsatt retning.
Opplæringsloven åpner siden i fjor for at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk overfor elever for å avverge «psykiske krenkelser» og «vesentlig forstyrrelse av undervisningen». Subtile handlinger som «blikking» kan i prinsippet lovlig møtes med fysisk makt.
– Vi står overfor et historisk skifte vi ikke helt ser konsekvensene av, advarer professor Jon Christian Fløysvik Nordrum ved Det juridiske fakultet.
Åpningen for større bruk av fysisk makt kan både svekke elevers rettssikkerhet og føre til økt fare for vold mot lærere, hevder han.
Strengere i barnevernet
Med lovendringen har skolen gått fra å ha samfunnets strengeste rammer for voksnes bruk av fysisk makt mot barn og unge, til det som trolig er den videste adgangen.
Dette radikale skiftet er svakt begrunnet og lite utredet, vurderer Nordrum.
– Det øyeblikket en 14-åring som bor på barnevernsinstitusjon beveger seg over til skolen, er adgangen for voksne til å bruke makt overfor barnet plutselig blitt mye større, poengterer han.
I barnevernsloven er adgangen til fysisk makt grundig regulert, og rammene er nylig blitt ytterligere strammet inn. Ansatte i barnevernet får også bedre opplæring enn lærere i hvordan krevende situasjoner og eventuell maktbruk skal håndteres, påpeker Nordrum.
På opplæringsområdet har lovgiver altså valgt motsatt kurs, konstaterer han. Nylig foreslo Regjeringen også å utvide adgangen til å ta elever ut av undervisningen. Nå kan makt ikke lenger kun benyttes overfor en elev for eksempel ved fare for at eleven utsetter andre elever for fysisk krenkelse, men også for å avverge «vesentlig forstyrrelse av opplæringen».
Forslaget gjør Nordrum bekymret for at fysisk maktbruk kan bli skolens måte å håndtere elever med diagnoser som ADHD. Altså elever som ofte har større vansker med å innordne seg skolens rammer.
Mangler uavhengig kontroll med maktbruken
I boka «Skolemiljø, disiplinære tiltak og fysiske inngrep i skolen» går Nordrum inn i et felt der juss, skolepolitikk og samfunnsutvikling møtes.
Han beskriver lovendringene som et brudd med en over hundre år lang «siviliseringsprosess», mot stadig strengere grenser for tvang, avstraffelse og fysisk inngripen mot barn.
– I Norge har vi hatt oppgjør med autoritære skoler, spesialskoler, isolatbruk og fysisk maktbruk. Tendensen har vært den samme i andre europeiske land. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har hatt flere profilerte saker om bruk av fysisk makt i skolen, sier han.
I barnevernet og andre sektorer der institusjoner bruker tvang, finnes det spesialiserte kontrollkommisjoner og tilsynsordninger. Skolen har ikke noe tilsvarende som sikrer en uavhengig kontroll av maktbruken. De nye og vage lovhjemlene kan øke faren for maktbruk som går for langt, og de kan skape ubegrunnede og uheldige forskjeller i praksis mellom skoler, advarer Nordrum.
Vanskelige vurderinger på sekunder
Adgangen til å gripe inn fysisk i loven gjelder alle ansatte i skolen. Både lærere og ufaglærte assistenter må dermed ta lynraske vurderinger i komplekse situasjoner:
Er dette en krenkelse? Er forstyrrelsen vesentlig? Er det nødvendig å gripe inn fysisk? Er det forholdsmessig å gripe inn fysisk? Finnes det andre tiltak?
Lovens grenser er vide og i forarbeidene er det lite veiledning å få, vurderer professoren.
– Risikoen for å gjøre feil og gå for langt er stor, sier han.
Særlig bekymret er han for adgangen til inngripen ved «psykiske krenkelser». Begrepet kan romme alt fra ytringer til atferd som «blikking» eller negativ sosial kontroll.
– Det er ikke opplagt hva som kan være en hensiktsmessig fysisk avverging av en psykisk krenkelse. Det er heller ikke lett å avgjøre hva som er en psykisk krenkelse, poengterer Nordrum.
En annen utfordring er at loven er utformet likt overfor skolebarn i alle aldre. Samtidig må det naturligvis gjøres ulike vurderinger for femåringer og attenåringer.
Fare for eskalering
Økt adgang til fysisk inngripen kan øke risikoen for vold mot lærere, advarte Arbeidstilsynets direktør i fjor. Dette fant også Nordrum da han analyserte straffesaker mot elever for vold mot lærere.
– Volden oppstår ofte etter at en ansatt har irettesatt en elev eller brukt fysisk makt. Derfra eskalerer konflikten, beskriver han i boka.
At voksne må kunne beskytte barn mot fare, er en selvfølge, understreker Nordrum. Enten det gjelder å hindre selvskading, stanse vold mellom elever eller avverge akutte situasjoner.
– Problemet er at loven åpner for langt mer enn de akutte nødssituasjonene, presiserer han.
Alle ansatte har for øvrig også en plikt til å reagere dersom de observerer eller får kjennskap til at en elev ikke har det trygt eller blir krenket. En slik reaksjon behøver imidlertid ikke være fysisk.
Maktbruk i opplæringsloven
Nytt fra 1. august 2024 (Ny opplæringslov):
- Lovfesting av fysisk makt: For første gang ble adgangen til fysiske inngrep lovfestet direkte i opplæringsloven (§ 13-4). Ansatte fikk eksplisitt lov til å gripe inn fysisk for å avverge at en elev krenker noen fysisk, skader eiendom, utsetter seg selv for fysisk fare, eller viser sterkt fornedrende atferd.
- Forebyggingsplikt (§ 13-3): Det ble innført en ny lovbestemmelse som pålegger skolen å jobbe systematisk og kontinuerlig for å hindre at situasjoner med behov for fysisk makt i det hele tatt oppstår.
Nytt fra 1. august 2025:
- Makt mot «psykiske krenkelser»: Adgangen i § 13-4 ble utvidet til å gjelde avverging av ikke-fysiske krenkelser. Dette inkluderer «verbal vold» og ikke-verbale handlinger som «blikking» eller trakasserende kroppsspråk.
- Makt mot uro (§ 13-4 bokstav d): Ansatte fikk en ny hjemmel til å bruke fysisk makt for å avverge at en elev «vesentlig forstyrrer opplæringa til andre elever».
Viktige rammer:
- Siste utvei: Fysiske inngrep kan kun brukes når andre tiltak ikke er tilstrekkelige, og inngrepet skal ikke gå lenger enn nødvendig.
- Dokumentasjon: Alle fysiske inngrep skal meldes til rektor og foreldre, og skolen plikter å dokumentere hendelsen og elevens syn på saken.
Reglene gjelder for alle ansatte i skolen, inkludert vikarer, assistenter og kontoransatte.
Nå må det sikres opplæring
En rettsprosess Nordrum omtaler i boka, endte i 2019 med at en lærer ble dømt i Høyesterett for kroppskrenkelse mot en tiåring.
Allerede i tingretten kom det fram at verken rektor eller lærere ved skolen kunne redegjøre for hvilke rettslige grenser som gjaldt for fysisk maktbruk mot barn. Skolen hadde heller ikke rutiner for dette.
På den tiden var reglene enda mindre tydelige enn nå, bemerker Nordrum. Den nye lovfestingen gir mer veiledning, men åpner samtidig for økt maktbruk. Framover ligger det altså et stort ansvar på kommunene, skolen, og rektorer, slår professoren fast. Nå må det drives et systematisk arbeid slik at skolen og skolens ansatte utvikler en trygg og faglig fundert tilnærming til hvilke grenser som skal settes for maktbruk.
– Uten systematisk arbeid og trygge profesjonsutøvere, øker risikoen for at de nye maktmidlene brukes vilkårlig, understreker Nordrum.
En viktig del av dette, er opplæringslovens § 13-3 om skadeforebygging. Denne slår fast at skolen skal jobbe systematisk for å redusere risikoen for å redusere behovet for fysisk inngripen.
– Den bestemmelsen er svært viktig, og dessverre ofte underkommunisert, framhever Nordrum.
– Skolen går i autoritær retning
Mediene gir ofte inntrykk av at situasjonen med vold og uro i skolen er verre enn noen gang, erfarer professoren. Han sier at dagens politiske retorikk kan oppfattes som en «tough on schools»-linje, inspirert av «tough on crime»-tenkningen: Man framstiller situasjonen som akutt og viser handlekraft gjennom strengere reaksjoner.
Utviklingen ser ut til å gå i retning en mer autoritær skolekultur preget av sanksjoner, kontroll og strenge atferdsnormer, konstaterer Nordrum.
– Pedagogisk og psykologisk forskning peker derimot på at det blir best skolemiljø når regler drøftes og utvikles sammen med elevene. Det er avgjørende at elevene forstår begrunnelsen for reglene og opplever at de blir behandlet rettferdig og rimelig, sier han.
Barn i dag tilbringer langt mer tid på skolen enn tidligere generasjoner, påpeker Nordrum. Samtidig pågår debatter om skolevegring, medisinering, diagnoser og uro.
– Dersom uroen og volden skyldes at systemet i for liten grad er tilpasset barna, er det ikke sikkert at utvidet maktbruk er svaret, slår han fast.
Referanser
Nordrum, Jon Christian Fløysvik (2025). Skolemiljø, disiplinære tiltak og fysiske inngrep – rettslige og rettspolitiske vurderinger. Karnov Group Norway AS.
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.