Norsk fengselsforskning har i flere tiår fokusert på soningens smerter, isolasjon og skadevirkninger.
Men hva skal til for at et fengsel faktisk kan fremme helse, personlig vekst og håp?
Forskning viser at det er noe helt annet enn utviklingen som er på gang i Norge.
Ifølge kriminolog Pernille Nyvoll satser norske myndigheter i dag på store, modulbaserte høysikkerhetsfengsler. Små lavsikkerhetsfengsler bygges ned.
Samtidig er det disse som fungerer best for både innsattes og ansattes helse og trivsel:
– I mindre miljøer er det enklere å bevare de innsattes identitet og autonomi, samtidig som det bygges tette, tillitsbaserte relasjoner mellom innsatte og ansatte, sier Nyvoll.
Lavsikkerhetsfengsler har også en klar samfunnsøkonomisk gevinst. De er nesten halvparten så billige i drift som høysikkerhetsfengsler, ifølge Kriminalomsorgens årsrapport fra 2024, samtidig som de er et betydelig bedre utgangspunkt for rehabilitering.
Helse er mer enn behandling av sykdom
Skal vi ha et fokus på helse og rehabilitering under fengselssoningen, holder det ikke å bare behandle sykdom når den oppstår. Helse i en soningskontekst handler om mye mer enn bare de rene helsetjenestene i fengselet.
Det dreier seg om å skape trygge rammer der innsatte behandles som mennesker, hvor de får gradvis mer ansvar og opplever stabilitet i hverdagen. Det handler i veldig stor grad om hvordan man føler seg behandlet som menneske.
For å forstå disse mekanismene har Nyvoll tilbrakt mye tid sammen med både innsatte og ansatte for å observere hvordan fengselet fungerer i praksis.
– Jeg har sett på alt som påvirker om man har en bedre eller dårlig dag i fengselet. Jeg har snakket både med innsatte og ansatte.
Nyvoll forteller at i flere av de nye fengslene er det vanskeligere å opprettholde en god innsatt-ansatt-relasjon.
– Det er ikke fraværet av kontroll og sikkerhet som gjør lavsikkerhetsfengslene vellykket, men tilstedeværelsen av tillit, ansvar og medmenneskelighet, forteller hun.
– Siden vi ikke har livstid i Norge, så kommer jo de til å havne i samfunnet etter fengselsdommen. Og da ønsker vi gjerne at folk kommer ut med en bedre helse, og spesielt mental helse. Både for at de skal kunne leve normale liv og ikke begå ny kriminalitet, og for at de skal komme seg i arbeid og være nyttige for hverandre.
Helsefremmende fengsler
Små, åpne lavsikkerhetsfengsler, som Leira og Bastøy, har langt bedre forutsetninger for å legge til rette for helse og trivsel enn store høysikkerhetsfengsler.
– Det er ikke alle fengsler som kan tilby svømmekurs i havet, men det kan de på Bastøy. På Leira er det mulig å gå tur med hunder, forteller Nyvoll.
Det handler om mer enn bare utendørsaktiviteter. Fengselets utforming, natur og sosiale rammer har direkte innvirkning på de innsattes psykiske, fysiske og sosiale helse.
På spørsmål om hva som ligger i begrepet helsefremmende fengsler, svarer hun:
– Tradisjonell fengselsforskning har sett i stor grad sett på begrensningene som fengselet er. At det skaper smerte, ubehag og frustrasjon. I min forskning har jeg sett mer på hvilke muligheter som finnes, og hvordan fengsler kan bidra til mer trivsel og helsefremmende elementer, forteller Nyvoll.
Hun minner samtidig om et helt grunnleggende prinsipp:
– Innsatte har også rett til god helse.
De glemte gruppene i fengselssystemet
Norge trekkes frem internasjonalt for sine åpne lavsikkerhetsfengsler. Men Nyvolls forskning viser at det gjelder et fåtall innsatte. Svært sårbare grupper stenges ute fra de helsefremmende soningsforholdene.
Særlig tre grupper lider under dette:
– Kvinner mangler tilgang til tilsvarende åpne lavsikkerhetsfengsler som menn, personer med alvorlige funksjonsnedsettelser mangler universell utforming som heis, og utenlandske statsborgere blir ofte plassert i høysikkerhet grunnet antatt fare for rømning, forteller hun.
Skadelig kontra konstruktive smerter
Soning innebærer uunngåelig smerte og ubehag. Men smerte under soning er ikke bare negativt, dersom den knyttes til gode endringsprosesser, argumenterer Nyvoll. Slike prosesser kan innebære å ta utdanning, etablere gode rutiner i hverdagen og konfrontere egen fortid i et støttende miljø.
Derfor er det avgjørende å skille mellom skadelig og konstruktive smerter.
– Skadelige smerter er for eksempel isolasjonsskader eller andre typer utelukkende negative konsekvenser. Konstruktive smerter kan være knyttet til utfordringene med å endre rutiner og det økte kravet om ansvar.
Feilslått politisk kurs
Kriminalomsorgen står i dag overfor krevende prioriteringer. Nyvolls forskning avdekker imidlertid en tydelig motsetning mellom forskningsbasert kunnskap og den politiske kursen. Konsekvensen er at færre innsatte får ta del i helsefremmende soning. Dette kan i siste instans gi dårligere rehabilitering og økt risiko for tilbakefall til kriminalitet.
Nyvoll oppsummerer slik:
– Mine funn bekrefter tidligere funn. At mindre fengsler er bedre og lavsikkerhetsfengsler er bedre.
– Dersom norsk fengselsvesen skal opprettholde sitt rykte som verdig og rehabiliterende, kan det være lurt å slutte å bygge lukkede storfengsler og i stedet satse på mindre, åpne enheter som gir rom for reell endring, slik forskningen viser.
Helsefremmende fengsler
Pernille Nyvoll har skrevet doktorgradsavhandlingen Pains and possibilities of imprisonment: An exploration of experiences from ‘exceptional’ open prisons in Norway ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi.
Avhandlingen gir en unik etnografisk innsikt i lavsikkerhetsfengsler og identifiserer helsefremmende aspekter som kan bidra til positiv helse, personlig vekst og håp. Nyvoll utforsker hvordan fengsler kan både være smertefulle og konstruktive, og hun vektlegger viktigheten av å skille mellom skadelig smerte og potensielt konstruktivt ubehag.
Forskningen viser at små, åpne fengsler med færre sikkerhets- og kontrolltiltak har bedre vilkår for å fremme stabilitet, utvikle positive sosiale relasjoner mellom innsatte og ansatte, og gi innsatte rom til å gjøre selvstendige og positive valg.
Avhandlingen var en del av forskingsprosjektet forskningsprosjektet «PRISONHEALTH» hvor man forsker på helsefremmende fengsler.
- Pains and Possibilities of Imprisonment. An exploration of experiences from ‘exceptional’ open prisons in Norway
- Helsefremmende fengsler (prosjektnettside)
- Helsefremmende fengsler? Helseerfaringer, autonomi og mulighetene for håp i fengsel
- Les mer om forskningen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi
Les også
- Kan fengsler fremme god helse? Forskere vil flytte blikket fra skade til håp
- For «Amalie» var det knusende å komme i fengsel. Men der ble hun rusfri.
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.