Bildet viser Frikorps Danmark med en rekke danske borgere som "heiler" før avreise til Tyskland.
Peter Scharff Smith er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Han har sammen med Claus Bundgård Christensen og Niels Bo Poulsen nylig gitt ut boken Nazismens danske soldater, Danskere i Waffen SS. Fra besettelse til etterkrigstid.
Fascismen puster oss i nakken
Norske og danske SS-soldater deltok aktivt som gjerningsmenn i den tyske utryddelseskrigen 1940 - 45. Mange tiår etter er det knapt noen som lever og kan fortelle om det, historien er kun tilgjengelig gjennom kilder.
Synet på okkupasjonen har også endret seg mye. Den har blitt en del av «normal» historie med begrenset nyhetsverdi, men samtidig har den også blitt en politisert og normativ kampplass. Ideologien lever nemlig fortsatt.
Autoritære og totalitære vinder blåser kaldt verden over, også i gamle europeiske demokratier. Høyre- og venstreekstreme partier og bevegelser marsjerer frem.
– I en rekke land oppfatter store deler av befolkningen demokratiet som svakt. De etterspør «sterke menn» og radikale løsninger på problemene, forteller Scharff Smith.
Historien om nordiske soldater i tysk krigstjeneste taler rett inn i dette, gjennom fortellingen om hvordan menn som var oppvokst i demokratiske samfunn, ble radikalisert og valgte å kjempe for en totalitær ideologi i strid med demokratiske og liberale verdier.
Sammen med Jonas Bals formidler Scharff Smith i Universitetspodden om fascismens grusomme ansikt under 2. verdenskrig, og hvordan dette ansiktet fortsatt viser seg. Jonas Bals er historiker, fagforeningsmann og forfatter, nå ansatt i LO.
Ekstrem nasjonalisme avler vold
Fascisme er en høyreradikal og autoritær politisk ideologi, preget av ekstrem nasjonalisme, sterk statlig kontroll og diktatorisk styre. Den avviser demokrati og liberalisme, dyrker vold og en sterk fører, og krever at individet underordner seg staten.
Et viktig mål for Scharff Smith har vært å forstå hvorfor unge mennesker går i krig og kjemper mot demokratiske idealer, til fordel for irrasjonelle og utopiske ideologier.
Hva drev danske menn som har vokst opp i et fritt samfunn i ett av Europas mest stabile demokratiske stater til å kjempe for fascismen? Hvorfor ville de bidra til verdenshistoriens hittil største angrep på demokrati, rettsstat og menneskerettigheter?
Boken bidrar med ny forskning på hvordan ideologi om «undermennesker» og «overmennesker» og ønsket om en «stor og ren nasjon» spilte en avgjørende rolle for å radikalisere soldatene.
Hvem var de som meldte seg til Waffen SS?
Waffen-SS var den militære grenen av den nazistiske organisasjonen Schutzstaffel (SS), og fungerte som en ideologisk elitehær under 2. verdenskrig. Den utviklet seg fra livvakter til en stor styrke av både tyske og utenlandske frivillige, inkludert nordmenn og dansker.
Om lag 12 tusen danske menn meldte seg til tysk krigstjeneste, og rundt halvparten ble soldater i Waffen-SS i løpet av krigen. Også en betydelig del av de rundt 4500 nordmennene i tysk tjeneste ble innlemmet i Waffen-SS.
Flere av dem deltok i Divisjon Wiking. Den bestod hovedsakelig av frivillige fra de nordiske landene, Nederland og Belgia. Divisjonen kjempet på Østfronten fra 1941.
Etter krigen forsøkte flere å bortforklare den tyske krigsdeltagelsen med at de som meldte seg var avvikere. Men forskjellige studier viste at de var ganske alminnelige mennesker.
På et punkt skilte flertallet seg likevel ut. De var nazister og ideologisk motivert av ideer om egen overlegenhet. Omtrent halvparten av de danske SS-soldatene var organisert i nazistiske partier og en stor gruppe utover det hadde nazistiske sympatier, forteller Scharff Smith.
Intens ideologisk opplæring
Soldatene gjennomgikk hard ideologisk opplæring i raselære og nasjonalsosialisme, i tillegg til militær trening. De kjempet som en elitestyrke på alle fronter, og var involvert i alvorlige krigsforbrytelser.
Svært mange deltok på Østfronten i en utryddelseskrig hvor ideologi ble omsatt til praksis, med folkedrap og en rekke grusomheter.
Det var ikke uvanlig at norske og danske SS-soldater viste betydelig kampvilje. Mange av dem falt under krigen og var blant de siste til å forsvare Det Tredje Rike i Berlins gater våren 1945.
Etter krigen ble Waffen-SS, som resten av SS, klassifisert som en kriminell organisasjon ved Nürnbergprosessen. Nordmenn og dansker som hadde tjent i Waffen-SS ble straffeforfulgt i norske og danske rettsoppgjør.
– Vi må lære av historien
Selv om historien ikke gjentar seg, kan vi lære av den. Det som skjedde før kan skje igjen, vi må se etter mønstrene, mener Bals.
– Hvis vi skal unngå at dagens fascistiske budskaper og kamper ikke føre oss ut i nye kriger og flere folkemord, så er vi nødt til å sette foten ned for dehumaniserende språk og budskap om at demokratiet er svakt og at det må erstattes av noe sterk.
Historie formes av mennesker. Hvis vi gjenkjenner mønstre og skjønner mer av historien, så skjønner vi at den alltid kan formes av menneskene som lever i sin tid, understreker han.
Det er makthavere mange steder i verden, blant annet i USA, som ikke respekterer demokrati og rettsstat. Autoritære ledere lærer av hverandre, de inspirerer hverandre og hjelper hverandre, mener Bals.
– Noe av det som er mest uhyggelig, også i historisk lys, er hvor hurtig utviklingen går og på så mange områder, mener Scharff Smith.
Fascismens mønstre gjentar seg
Regjeringen i USA bruker slagord og billedspråk hentet fra fascismens mørkeste periode, som var i Europa i mellomkrigstiden. ICE-agenter fremstår som en voldsparat enhet av presidentens menn, som han kan benytte til å skape splid og uro. Dette minner om 1930-årenes tyske paramilitære terrorenheter.
Kanskje ICE brukes for å kunne rettferdiggjøre at det ikke avholdes et fritt valg i USA til høsten, frykter Bals.
– Vi har protester rundt omkring i hele verden, og noen drukner i blod fordi det er en ekstrem vilje til å bruke vold mot egen befolkning. Putins krig i Ukraina er umulig uten dronene han får fra det iranske prestestyret.
Bals tror likevel at Trump er mer kompleks og mer enkel enn at vi kan kalle ham en fascist.
– Men aktørene rundt han, som Stephen Miller, Steve Bannon og andre, de er fascister. De ønsker å trekke USA i en fascistisk retning, mener Bals.
Så er det ikke sånn at et samfunn er enten fascistisk eller ikke, at det er som en bryter du bare kan skru av og på. Dette er en prosess. Mange amerikanere forsøker nå å stoppe dette, mens andre amerikanere forsøker å fremme det, understreker Bals.
Kilder
Jonas Bals. Sammen bekjemper vi fascismen - strategier for antifascister i dag. Res Publica 2025.
Relaterte saker
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.