Selv om den digitale identitetsforvaltningen i Norge på mange måter er en suksess, er det alvorlige utfordringer og mangler ved den, slår Marte Eidsand Kjørven fast.
Hun er professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, og har ledet prosjektet Samfunnssikkerhet og digitale identiteter, kort kalt SODI-prosjektet. Kjørven fikk rettssikkerhetsprisen for arbeidet i 2024.
Markedsbaserte elektroniske løsninger som BankID, Buypass og Comfides har bidratt betydelig til digitaliseringen av privat og offentlig sektor. Disse «universalnøklene» gir tilgang til en rekke viktige tjenester for store deler av befolkningen, som digital nettbank, Skatteetatens tjenester på nett, Helse Norge og Altinn.
Samtidig bringer løsningene med seg alvorlige utfordringer knyttet til utenforskap, ID-misbruk og sviktende rettssikkerhet.
Den digitale identitetsforvaltningen er kompleks, nærmest som et økosystem, med svært mange aktører, tekniske løsninger og rettslige reguleringer. Digitaliseringen har skjedd raskt.
Men rettsreglene som skal sikre at digitaliseringen skjer forsvarlig tar ikke nok høyde for de alvorlige konsekvensene som dette har brakt med seg, forteller Kjørven.
Flengende kritikk
I prosjektets sluttrapport retter forskergruppen flengende kritikk av hva de mener er alvorlige mangler i den offentlige styring av den digitale identitetsforvaltningen i Norge. ‘Katastrofe’-ordet kommuniseres tydelig allerede i innledningen.
Stikkord Kjørven mener betegner katastrofen er ansvarsfraskrivelser, manglende rettssikkerhet med økonomiske justismord som følge, brudd på menneskerettigheter og utfordringer for demokratiet og nasjonal sikkerhet.
Digitalt utenforskap umyndiggjør
Hvem som skal ha tilgang til elektroniske ID-løsninger og ikke er viktig å ha god kontroll på, for å unngå misbruk og svindel. Samtidig er digitalt utenforskap et stort problem slik situasjonen er nå.
Den digitale identitetsforvaltningen preges av at noen aktører og deler av befolkningen høster fordelene, mens sårbare deler av befolkningen bærer ulempene og kostnadene.
For mange eldre og personer med funksjonsnedsettelser er det umulig å bruke elektroniske ID-løsninger uten hjelp. I rapporten leser vi om Bendik som har Downs syndrom og som ikke får BankID, og derfor heller ikke tilgang til digitale offentlige tjenester på grunn av diagnosen.
Når en universalnøkkel i form av eID er nødvendig for tilgang til viktige tjenester og reell deltakelse i samfunnet, blir konsekvensene svært alvorlige for de som står uten slik nøkkel, påpeker Kjørven.
– Norske myndigheter har overlatt til private aktører å bestemme hvem som skal ha tilgang til digitale offentlige tjenester, og hvem som ikke kan ha det og derved umyndiggjøres.
Sendes med et tog tilbake i tid
For mange som har tilgang til de digitale tjenestene de trenger kan det være vanskelig å se for seg hvor inngripende det er å ikke har tilgang til eID, og BankID spesielt, mener Kjørven.
– Disse menneskene har ikke blitt stående på perrongen når digitaliseringstoget har rast forbi. De har blitt sendt med et tog bakover.
De får ikke tilgang til de samme grunnleggende tjenestene som andre, og det utgjør et veldig alvorlig problem også menneskerettslig, understreker jusprofessoren.
Justismord, økonomisk ruin og ødelagte liv
En rekke alvorlige digitale svindelsaker er omtalt i media i senere år.
Fisking etter personlig informasjon er en vanlig metode svindlere bruker for å lure til seg informasjon som brukernavn, passord og kredittkortnummer. I fjor ble DNBs kunder utsatt for bedrageriforsøk for over 3,3 milliarder kroner, en økning på 30 prosent fra året før. Av disse klarte banken å stoppe tre milliarder fra å havne i de kriminelles hender.
Kriminelle som tilrøver seg andres elektroniske ID kan manipulere informasjon i offentlige registre, søke om lån og overføre penger, opprette selskaper og få utbetalt offentlige støtte på feil grunnlag.
Dette fører til store tap for enkeltmennesker, selskaper og det offentlige. Mennesker kan få økonomien ødelagt og i ytterste konsekvens utsettes for strafferettslig forfølgning og justismord. Noen må flytte fra hus og hjem og får hele fremtiden ødelagt.
– Dette er millioner av kroner fra vår velferdsstat og fra enkeltmennesker og bedrifter som sluses inn i den organiserte kriminaliteten, og som kan bidra til at kriminaliteten øker med alle de konsekvensene det bringer med seg, forteller Kjørven.
Svindles av folk i nær omgangskrets
Svindel i nære relasjoner er heller ikke uvanlig, og Høyesterett behandler i disse dager en slik sak. En mann overlot sin BankID til ekssamboeren for å få hjelp i hverdagen på grunn av psykiske helseutfordringer. Kvinnen misbrukte tilgangen til å ta opp en rekke store forbrukslån, men ble senere straffedømt for det.
Kredittselskapet har likevel saksøkt mannen for å få dekket sitt tap. Høyesterett skal ta stilling til om frivillig overlevering av BankID kan føre til at mannen, til tross for at han er utsatt for bedrageri og identitetskrenkelser, likevel blir avtalerettslig bundet til å dekke tapet.
Mange har også fått med seg at BankIDs kodebrikker i årevis er sendt ut til kunder via posten, uten noen kontroll av hvem som faktisk plukker opp brikkene.
Manglende nasjonal styring
I kjernen av utfordringene ligger fraværet av en helhetlig strategi og styring av den digitale identitetsforvaltningen i Norge, mener prosjektgruppen. De skriver i rapporten at ansvarsforholdene er fragmenterte, samordning feiler og at det mangler demokratisk forankring. De mener at viktige beslutningsprosesser er ugjennomsiktige og at partene ikke involveres godt nok.
Rapporten foreslår hvordan problemene kan avhjelpes og området kan forvaltes mer helhetlig. Den rommer en rekke målsetninger og tiltak, og kan likne på en Norsk offentlig utredning (NOU), mener Kjørven.
Rapporten og dens anbefalinger bygger på samarbeid mellom fire forskningsinstitusjoner i Norge og Estland, samt en rekke offentlige og private partnere, deriblant Skatteetaten ved fagdirektør Marianne Henriksen. Rapporten har også vært på høring.
– Berettiget kritikk
Marianne Henriksen mener kritikken som legges frem i rapporten er konstruktiv og berettiget.
– Jeg mener at SODI-prosjektet har gjort en fantastisk jobb og et veldig viktig arbeid som det offentlige kan dra nytte av. Skatteetaten har gjennom rollen som eier av Folkeregisteret samarbeidet med SODI-prosjektet, og vi har hatt mange gode diskusjoner. Vi har lyttet til det de har kommet med av forskning og solid arbeid i prosjektet. Kritikken de kommer med oppfatter jeg som velbegrunnet, konstruktiv og verdifull.
Om SODI-prosjektet:
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, og startet opp i 2021 som et tverrfaglig samarbeidsprosjekt. I prosjektgruppen deltok Rolf Riisnæs, Tobias Mahler, Malcolm Langford, Tone Linn Wærstad og Petter Omland (alle fra UiO) samt Kristian Gjøsteen (NTNU). Rapporten bygger også på praktiske erfaringer fra rettshjelpstilbudet ID-juristen.
Kilder
- sodi-rapport-5-2025.pdf
- DNB har aldri stoppet flere svindelforsøk - DNB Nyheter
- Symptom på et større problem | DN
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.