– KI-generert innhold er i ferd med å endre verden. For milliarder av mennesker er ikke kvalitetssikret innhold normen, men unntaket, sier Jason Miklian, seniorforsker ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo.
Han forsker på ringvirkningene av at KI-generert tekst, video og bilder tar over større og større deler av det digitale landskapet. Estimatene varierer, men sannsynligvis er nå rundt halvparten av alt som publiseres på internett laget av kunstig intelligens. Mye av dette KI-innholdet kan klassifiseres som «KI-søppel», på engelsk kjent som «AI Slop».
– For flere og flere er internett blitt synonymt med annonseoptimalisert innhold av lav kvalitet. Dette skjer ikke i en liten digital avkrok: De store plattformene som YouTube, TikTok, Facebook og Snapchat fylles av meningsløst nettsøppel, sier Miklian.
Bombastisk, unyansert og uten kontekst
Hvorfor er dette et demokratisk problem? Det handler om formen og egenskapene som er typisk for KI-generert innhold og KI-søppel.
– Ser vi på en KI-tekst, er den ofte preget av sterke adjektiver, unødvendige gjentakelser og mangel på konkrete eksempler. Den er gjerne svært bombastisk, uten særlig faktisk innhold, forklarer Petter Bae Brandtzæg, som forsker på hvordan generativ kunstig intelligens påvirker det demokratiske ordskiftet.
KI-innholdet egner seg altså til å skape klikk og vekke og manipulere følelser, men inneholder lite utfyllende kontekst eller kvalitetssikret informasjon.
– Vi snakker om en utrolig enkel form for kommunikasjon, helt blottet for nyanser, sier Brandtzæg.
Dette er KI-søppel
- Maskinlaget tekst, bilder eller video av lav kvalitet
- Laget for å maksimere klikk med minimal innsats, sprer seg derfor raskt i feeden
- Tar ofte form av villedende nyhetsartikler, politiske memer, autogenererte «how-to»-guider som ikke er basert på fakta og klikkagn som er optimalisert for å tiltrekke seg oppmerksomhet
- Opp til 40 prosent av alle tekster, video og bilder som legges ut på nett kan nå klassifiseres som "KI-søppel"
Kilde: Miklian, Jason, and Hoelscher, Kristian. "A new digital divide? Coder worldviews, the ‘Slop economy,’ and democracy in the age of AI." Information, Communication & Society (2026): 1-17.
Mer makt til maskinene
Brandtzæg bekymrer seg over at stadig større deler av politisk meningsutveksling skjer gjennom KI-generert innhold.
– Trump elsker kunstig intelligens. Bare se på alle videoene han legger ut om Gaza og Grønland. Han har til og med framstilt Obama som en ape. Dette ser vi også på sosiale medier, hvor KI-genererte bilder blir stadig mer utbredt i politiske diskusjoner, sier han.
Kommunikasjon og språk er noen av de viktigste verktøyene vi har for å delta i demokratiet. Derfor advarer Brandtzæg om at vi i praksis er i ferd med å gi fra oss demokratiske rettigheter til KI-modellene.
– Er det vi mennesker eller maskinene som faktisk utgjør demokratiet? spør han.
Brandtzæg viser også til at KI-modellene – og innholdet de produserer – er ideologisk vektet.
– KI-modeller har vist seg å tilhøre ulike ideologiske og politiske retninger. De fleste modellene er også trent på en måte som gjør at innholdet de skaper fremmer majoritetssynspunkter uten å vektlegge mangfold eller minoritetsperspektiver, forklarer han.
Fortrenger nyheter og kvalitetssikret informasjon
Jason Miklian har nylig publisert en forskningsartikkel, i samarbeid med Kristian Hoelscher fra Institutt for fredsforskning, som analyserer de demokratiske konsekvensene av et KI-dominert internett. Deres konklusjon er utvetydig:
– Nettsøppelet villeder velgerne, svekker tilliten til institusjoner og gir grobunn for polarisering ved å fremme sensasjonelt innhold, sier Miklian.
Problemet forsterkes av at algoritmene elsker klikkvennlig KI-søppel, som kan produseres og spres i et helt annet tempo enn tekst og video med kontekst og substans. Dermed skyver KI-søppelet menneskeskapt innhold ut av feeden.
Dette skjer allerede: for eksempel har The Guardian dokumentert at nye YouTube-brukere møter en feed som består av minst 20 prosent KI-søppel. New York Times har også vist hvordan YouTube-algoritmene har begynt å prioritere KI-søppel på innhold rettet mot barn.
– Selv om ikke alt KI-innhold er direkte falskt, kan det forsøple ordskiftet hvis det presenteres uten kontekst eller bare består av tomt klikkjag som erstatter substansiell informasjon. Ikke alt trenger å være hard nyhetsjournalistikk, men når noe som ser ut som nyheter fortrenger faktiske nyheter, smuldrer borgernes kollektive kunnskapsgrunnlag opp, sier Miklian, og legger til:
– Et demokrati forvitrer ikke bare når løgner sprer seg, men også når borgernes oppmerksomhet slukes av irrelevans og sensasjonalisme på bekostning av samfunnskunnskap.
Et digitalt klasseskille
Kjenner du deg ikke igjen i beskrivelsen av et søppelfylt internett? Det er kanskje fordi internett oppleves svært forskjellig ut ifra hvor god økonomi du har.
Miklian påpeker at de med høy inntekt alltid vil kunne abonnere på troverdige, digitale nyhetspublikasjoner, som ofte ligger bak betalingsmurer. De med lavere inntekt kan derimot bli prisgitt gratisinnhold på X, TikTok og YouTube, der KI-søppelet florerer.
Det haster å stanse flommen av nettsøppel før det spiser opp demokratiet slik vi kjenner det.
Dermed får vi et digitalt klasseskille der deler av befolkningen sitter igjen med et annenrangs internett laget av chatboter, ikke mennesker.
– I lavinntektsland eller -grupper bruker folk ofte gratisapper forhåndsinstallert på rimelige smarttelefoner for å komme seg på nett. Disse appene er fylt av underholdningsplattformer, sosiale medie-kloner og nyhetsaggregatorer uten egen journalistikk, med minimal eller ikke-eksisterende kvalitetskontroll av innholdet, sier han.
Som eksempel trekker han fram «Free Basics»-appen til Facebook, som gir brukere gratis nettilgang – men bare til et begrenset utvalg håndplukkede nettsider og apper, der de fleste er fylt av reklame og clickbait, nesten helt uten faktasjekking eller moderering. (Facebook har etter hvert lagt til BBC News i Free Basics-utvalget, men Miklian hevder appen fortsatt gir mest plass til KI-søppel på bekostning av kvalitetssikret innhold.)
Fortsetter utviklingen, frykter Miklian at muligheten til å ta informerte, politiske standpunkt blir avhengig av sosioøkonomisk status.
– Konsekvensen er at vi lever i ulike informasjonsunivers uten konsensus om selv grunnleggende sannheter. Et robust demokrati forutsetter at vi klarer å tette gapet mellom de som har tilgang til fakta, og de som fôres med søppel og konspirasjonsteorier, sier han.
Mangler insentiver for endring
Miklian mener at teknologiselskapene har alle muligheter til å snu utviklingen – hvis de vil.
– Teknologibedrifter og digitale plattformer kan tydelig merke KI-generert innhold, blokkere åpenbart falsk informasjon og stenge såkalte klikkfabrikker. Søkemotorer og nyhetsfeeder kan dessuten endres slik at de prioriterer innhold laget av mennesker fremfor tekster skrevet av chatboter, sier han.
Problemet er at KI-søppel er svært lukrativt: Det er nesten gratis å produsere, og siden det er optimalisert for å maksimere klikk, gir det store annonseinntekter.
Derfor blir det opp til myndighetene å legge rammene for et annet type internett. For eksempel kan de begrense muligheten til å tjene penger på annonser knyttet til KI-generert innhold eller støtte allmenkringkastere som NRK eller BBC i å utvikle egne feeder fylt med menneskeskapt, mangfoldig journalistikk.
I tillegg kan en mer inngripende løsning være at myndigheter klassifiserer store sosiale plattformer som offentlige tjenester, på linje med for eksempel strømnettet, som gir eierselskapene juridiske forpliktelser til å tjene allmennheten.
– Hvis myndighetene etablerte tydelige, sterke regulatoriske rammer kunne vi styrket beskyttelsen av de digitale produktene mot aktører som ikke er interessert i å fremme demokratiske verdier. Vi ser at flere EU-land forsøker dette, men det blir vanskeligere når USA ikke er interessert, sier Miklian.
– Det haster å stanse flommen av nettsøppel før det spiser opp demokratiet slik vi kjenner det, konkluderer han.
Teknologidesign for demokrati
Forskningsartikkelen A new digital divide? Coder worldviews, the ‘Slop economy,’ and democracy in the age of AI er produsert gjennom et samarbeid i den tverrfaglige forskergruppen Teknologidesign for demokrati.
Teknologidesign for demokrati er en av tolv forskergrupper finansiert av UiO:Demokrati, en egen strategisk satsing ved Universitetet i Oslo dedikert til å fremme tverrfaglig demokratiforskning.
Petter Bae Brandtzæg leder en tilsvarende forskergruppe med fokus på KI og demokrati.
Kilder
Miklian, J., & Hoelscher, K. (2026). A new digital divide? Coder worldviews, the ‘Slop economy,’ and democracy in the age of AI. Information, Communication & Society, 1-17.
Spennemann, D. H. (2025). Delving into: The quantification of Ai-Generated content on the internet (Synthetic Data). arXiv preprint arXiv:2504.08755.
More Articles Are Now Created by AI Than Humans. Undersøkelse gjennomført av AI-selskapet Graphite: https://graphite.io/five-percent/more-articles-are-now-created-by-ai-than-humans
More than 20% of videos shown to new YouTube users are ‘AI slop’, study finds. Artikkel i The Guardian: https://www.theguardian.com/technology/2025/dec/27/more-than-20-of-videos-shown-to-new-youtube-users-are-ai-slop-study-finds
How A.I.-Generated Videos Are Distorting Your Child’s YouTube Feed. Reportasje i New York Times: https://www.nytimes.com/2026/02/26/us/ai-videos-children-youtube.html
Relaterte saker
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.