Én ting er at vi ikke vet hva som ligger på tallerkenen og hvordan det er produsert. Det har også oppstått en avstand mellom oss og maten, en fremmedgjøring, mener forskeren.
Når kjøtt kommer som terninger i plast og grønnsaker alltid er tilgjengelige, uansett sesong, blir det lett å glemme dyret, jorda og systemet bak.
– Vi har blitt mer passive mottakere av matkultur, og kanskje mer ureflekterte og usunne konsumenter, sier Lykke.
Hun forsker for tiden på jordhelse ved Senter for global bærekraft.
I denne episoden av Universitetspodden snakker hun med Ann Kristin Møsth Wang, fagutdannet kokk og rådgiver i Matvalget om mat og matmakt i private og offentlige måltider.
Hvorfor er maten så billig?
Hva skjer hvis importen stanser?
Hva er forskjellen på tradisjonelt, økologisk og regenerativt landbruk?
Dette er noe av spørsmålene de kommer inn på i samtalen. Du får også svar på hvorfor rundt tre millioner norske høns blir gasset ihjel hvert år og hva de brukes til i stedet for mat.
Før kunne all partere dyr
Før kjøttproduksjonen ble industrialisert kunne både husmødre og kokker partere og tilberede dyr. Nå tar produsentene og grossistene seg av dette på vegne av oss alle.
Som samfunn er vi blitt avlært helt grunnleggende ferdigheter.
– Det hjelper jo ikke å ha en ku på andre sida av jordet hvis ingen har lært hvordan du både skal slakte og preparere den kua, sier Møsth Wang.
Utfordringen er både personlig og systemisk:
– Kjøkkenene i mange offentlige institusjoner er først og fremst laget for å varme opp ferdigmat, ikke for å lage mat fra bunnen av, forklarer hun.
Samtidig kjøper offentlig sektor inn mat for milliarder. Det gir stor makt – og et stort mulighetsrom som forskeren og kokken mener ikke utnyttes bærekraftig.
– Billig er best. Eller?
Men det finnes eksempler på gode praksiser, blant annet ved Kalnes videregående skole. Der bestemte de seg for å gi maten en større plass i hverdagen for både elever og ansatte.
Landbruksskolen testet hva som skjedde om de brukte mer av råvarene de selv dyrker. Samtidig slo de sammen lærer- og elevkantina og innførte gratis frokost og lunsj til de som spiste sammen med andre.
Og resultatet? Mindre fravær, bedre miljø og flere søkere til skolen. Det som skulle være et ettårsprosjekt ble permanent fordi det lønte seg både sosialt og økonomisk.
– Når du bearbeider råvarene selv, sitter du igjen med fortjenesten, ikke sant? Dette vet de store dagligvareaktørene, sier Møsth Wang.
– Det trenger ikke være komplisert: grøt, frukt, suppe og godt brød er både rimelig, sunt og lokalt, sier hun.
Slik lager du mer bærekraftige måltider
Lag mat fra bunnen av
Lag mat av råvarer
Bruk mer grønnsaker, belgvekster og korn
Bruk mindre kjøtt
Ta bevisste valg når du skal tilberede fisk og dyr
Reduser matsvinnet
Beredskapen er lokal
Høy matkunnskap gjør oss også mer robuste. Norge har rik tilgang på mat og dermed, i utgangspunktet, høy beredskap.
– Vi har fisk, havre og bygg nok til at vi i en krise kunne klart oss. Men da må vi vite hvordan vi legger om kostholdet, og gjøre det før krisen er her, sier Lykke.
Hun understreker at om vi skal øke matberedskapen, må vi også i større grad produsere maten der folk bor og bygge sirkularitet.
– Problemet er at matsystemet er sentralisert og kunnskapen samlet hos få aktører. Dette gjør selvforsyningen vår lavere enn den hadde trengt å være, sier Møsth Wang.
Når lagde du et måltid helt fra bunnen sist?
Referanser
Engkvist, E. H. W., & Lykke, K. V. (2026). Curiosity and controversy: The emerging field of regenerative agriculture in Norway. Environment and Planning E: Nature and Space, 0(0). https://doi.org/10.1177/25148486261478093
Kristian Bjørkdahl og Karen V. Lykke (2023): Hva vi spiser når vi spiser kjøtt. Res Publica