Uroen rundt kongehuset den siste tiden har ført til at mange spør seg om monarkiet har utlevd sin rolle.
– Med den måten vi har rigget til det norske demokratiet på i praksis, så har jo kongehuset relativt lite politisk makt. Samtidig har kongefamilien noen viktige funksjoner som mange nordmenn synes de har levert veldig godt på i mange år, sier Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Han er likevel tilhenger av å avvikle ordningen, og var det også før uroen rundt kongehuset blusset opp.
– Vi statsvitere kaller gjerne utrolige tider for "windows of opportunity". Det er ofte nettopp når det stormer at man har muligheten til å samle en koalisjon for å gjøre vanskelige endringer. Krisen blir et mulighetsrom. Samtidig kan man komme til å gjøre raske og forhastede beslutninger, sier Knutsen.
Han understreker at det kreves en grunnlovsendring for å endre styreformen i Norge og i praksis dermed et bredt flertall i befolkningen og blant politikere gjennom to stortingsperioder. Nylig stemte også et stort flertall på Stortinget for å beholde ordningen, så avviklingen av monarkiet er ikke rundt hjørnet.
Lytt til Universitetspodden: Om vi avvikler monarkiet i Norge, hva er alternativet?
Denne saken er utdrag fra en podkast i Universitetet i Oslos egen podkast, der demokratiforsker og professor i statsvitenskap, Carl Henrik Knutsen, snakker om monarkiets styrker og svakheter og alternativer til det. Lytt til hele podkasten under, eller i Spotify eller Apple Podcasts:
Ønsker seg ikke en sterk president
Demokratiforskeren understreker at "det finnes langt verre måter å ordne demokratiet på enn det vi har i Norge".
– Jeg ville klart foretrekke dagens ordning framfor et presidentsystem med en for sterk president, slik vi for eksempel ser det i USA, sier Knutsen.
Han vektlegger at det også i demokratier, etter hans mening, er viktig å ikke konsentrere all makt hos én person; slik det gjøres i sterke presidentsystemer, der presidenten både er regjeringsoverhode og statsoverhode.
– Om vi skulle ha fått en president i Norge, ville jeg foretrukket et system der presidenten har en mer begrenset rolle; en snorklipper, sier demokratiforskeren, men også med noen mer substansielle funksjoner.
– Mer som en konge?
– Ja mer som en konge, men med litt flere oppgaver.
– Er en president nødvendigvis det eneste alternativet til monarkiet?
– Nei, det finnes alternativer, men en president er det mest nærliggende. Man må holde seg med et statsoverhode og et regjeringsoverhode, sier Knutsen.
Han viser til en modell der statsministeren er regjeringsoverhodet som står øverst ansvarlig for regjeringen og utformingen av politikk. Mens statsoverhodet, gjerne en president, har andre funksjoner; blant annet som øverste representantsymbol for befolkningen.
En anakronisme med et kongehus
Carl Henrik Knutsen mener at det er en anakronisme at posisjoner skal gå i arv innad i en bestemt familie, som i kongehuset.
– Det bryter jo med sentrale prinsipper om at de som har politisk makt og posisjoner til syvende og sist skal komme fra befolkningens preferanser. For meg handler det om demokrati, rett og slett.
Det som gjør at monarkiet har overlevd i så mange år – utover at de ikke har hatt reell politisk makt, og at de prinsipielle spørsmålene har hatt liten betydning i praksis de siste tiårene – er, ifølge ham, knyttet til tradisjoner.
– Vi mennesker er jo veldig glade i tradisjoner. Vi er vant til å se kongefamilien på slottsbalkongen 17. mai og de har stått viktige samlende figurer når det har vært krig og terror. Man skal ikke bagatellisere det. Historisk har denne kongefamilien utført funksjonene sine godt, og det er nok en årsak til at det har vært så lite diskusjon rundt å erstatte kongehuset.
Ingen garanti for en samlende monark i framtiden
Demokratiforskeren påpeker imidlertid at vi ikke vet hvordan monarkiet vil utvikle seg i framtiden.
– Kanskje får vi en helt annen type monark enn det vi har hatt til nå. Det er ingen garanti for at monarken i Norge, enten det er en konge eller dronning, vil være samlende i fremtiden.
– Hvis du skal se inn i glasskulen: Hvor lenge vil vi holde oss med et kongehus i Norge?
– Hvis jeg skulle tippe, så vil jeg jo tro at vi holder oss med monarkiet ganske lenge fremover. Rett og slett fordi det er så vanskelig å endre, og fordi det historisk har vært så stor oppslutning om det. Så jeg tror det vil avhenge av hvem det er som blir konge eller dronning framover, om to eller tre generasjoner, sier Carl Henrik Knutsen.
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.