Kroppens immunforsvar skal beskytte oss mot virus og bakterier. Hos personer med autoimmune sykdommer angriper immunforsvaret kroppens egne celler i stedet. Sykdommer som lupus og leddgikt er eksempler på dette. Man anslår at i underkant av 250 000 nordmenn har en form for autoimmun sykdom.
– Forskere har lenge visst at personer med autoimmune sykdommer oftere utvikler lymfekreft, forteller Ramakrishna Prabhu Gopalakrishnan, forsker ved Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus (OUS).
– Men det har vært uklart hva som faktisk kobler disse sykdommene sammen på molekylært nivå, sier forskeren.
I en ny studie publisert i Nature Communications, har han og kolleger identifisert en mulig mekanisme som kan forklare denne sammenhengen.
Immunforsvaret vårt er et finstemt samarbeid
B-celler og T-celler er viktige deler av immunforsvaret vårt.
Disse samarbeider for å bekjempe infeksjoner, blant annet ved at B-celler produserer antistoffer for å bekjempe fremmede bakterier eller virus. T-celler hjelper til med å koordinere immunresponsen, og kan enten støtte eller dempe aktiviteten til andre immunceller.
Normalt er dette samarbeidet nøye regulert.
Når immunforsvaret aldri skrur seg av
I denne studien fant forskerne at når samarbeidet mellom B-cellene og T-cellene blir for kraftig og ikke lenger reguleres som det skal, begynner cellene å aktivere hverandre hele tiden.
– Først fører dette til autoimmun sykdom. Senere kan denne langvarige og feilaktige aktiveringen bidra til at cellene utvikler seg til lymfekreft, sier Bjarne Bogen, professor emeritus og forsker ved UiO og UiO.
Funnet kan få betydning for hvordan lymfekreft behandles i fremtiden.
– Studien er et viktig skritt mot å forstå hvordan immunforsvaret vårt, som normalt beskytter oss, i enkelte tilfeller også kan bidra til alvorlig kreftsykdom, sier Bogen.
To signaler som driver sykdommen videre
For å forstå betydningen av funnene bedre, kan det være nyttig å se nærmere på hva forskerne faktisk oppdaget. De undersøkte hvordan dette samarbeidet mellom B- og T-celler blir kronisk, ved hjelp av en musemodell.
De identifiserte at utviklingen skjer gjennom to avgjørende signaler, altså beskjeder immuncellene sender til hverandre.
Det første signalet skjer når B-celler reagerer på kroppens egne molekyler som om de var fremmede og farlige. Da blir de delvis aktivert.
For å få en full aktivering trenger B-cellen et signal nummer to.
Dette andre signalet skjer når T-cellene gjenkjenner en spesiell del av B-cellens egen antistoffstruktur. Da vil T-cellene forsterke den aktiveringen som B-cellene allerede har startet.
– Når disse signalene virker sammen, oppstår det en vedvarende og selvforsterkende prosess der B- og T-cellene kan holde hverandre aktive, forteller Gopalakrishnan.
Unormalt samspill gir overstimulering
Normalt vil denne gjensidige aktiveringen bli bremset av regulatoriske T-celler. Det er andre T-celler som passer på at immunreaksjonen ikke går for langt.
Men noen ganger feiler denne mekanismen som skal passe på. Da mister kroppen kontrollen over den gjensidige aktiveringen mellom B- og T-celler.
Det fører til et unormalt og ukontrollert samarbeid og kronisk overstimulering.
Slik langvarig aktivering av immuncellene fører til autoimmunitet og dermed utviklingen av autoimmune sykdommer.
Fra immunforsvar til fare for kreft
Samtidig øker denne kroniske overstimuleringen også risikoen for feil. Når cellene konstant er aktive og deler seg, blir det større sjanse for ondartede genetiske endringer. Det kan føre til at både B- celler og T-celler blir til kreftceller.
– Den samme immunreaksjonen som starter som autoimmun sykdom, kan over tid legge grunnlaget for kreftutvikling, sier Gopalakrishnan.
– Funnene peker på at langvarig og feilaktig samarbeid mellom bestemte immunceller kan være en sentral drivkraft bak utviklingen av lymfekreft, sier han.
Viktig for fremtidig behandling
Flere epidemiologiske studier har vist at pasienter med autoimmune sykdommer har økt risiko for å utvikle non-Hodgkin B-celle lymfom, en type lymfekreft. Denne nye studien gir nå en biologisk forklaring på denne sammenhengen.
Studien gir en bedre forståelse av hvordan lymfekreft utvikler seg på et molekylært og cellulært nivå. Forskerne håper kunnskapen på sikt kan gjøre det mulig å bryte den skadelige immunaktiveringen som skjer tidlig i sykdomsutviklingen.
– I prinsippet kan det da bli mulig å redusere kreftrisikoen hos pasienter med autoimmune sykdommer, utvikle mer målrettede behandlinger mot lymfekreft, og kanskje stoppe sykdomsutviklingen allerede før kreft oppstår, sier Bogen.
Om leddgikt, lupus og lymfekreft
- Leddgikt (revmatoid artritt) forårsaker betennelse i leddene, og gir smerter, hevelse, stivhet og mulig leddskade.
- Systemisk lupus erythematosus (SLE) kan angripe flere organer i kroppen og gi mange forskjellige symptomer, inkludert betennelse i ledd, hud, nyrer og andre organer.
- Lymfekreft (lymfom) er en type kreftsykdom som oppstår i lymfesystemet, en del av kroppens immunforsvar. Lymfekreft deles inn i to hovedgrupper: Hodgkin lymfom, og Non-Hodgkin B-celle lymfom (som er de fleste av krefttilfellene).
(Kilde SNL.no)
Fakta om studien
- Studien er et samarbeid mellom forskere ved Immunologisk avdeling ved UiO og OUS, men også andre forskere både nasjonalt og internasjonalt har bidratt.
- Studien peker på én konkret mekanisme, kronisk Id-drevet T–B-samarbeid, som kan forklare hvorfor langvarig autoimmunitet kan ende i lymfekreft. Spesielle CD4+ T-celler kan over tid stimulere selvreaktive B-celler, altså B-celler som reagerer på kroppens egne strukturer.
Referanse
Gopalakrishnan, R.P., Ward, J.M., Greiff, V. et al. Idiotype-specific CD4+ T cells chronically stimulate autoreactive B cells to develop into B lymphomas in mice. Nat Commun (2026). https://doi.org/10.1038/s41467-026-69916-w
Kontakt
Les mer
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.