Ved hjelp av det nasjonale fødselsregisteret har stipendiat Astrid de Linde og kollegene ved UiO forsket på sentraliseringen av fødetilbud i Norge. Studien inkluderer over én million fødsler fra 1981 til 2019.
– Vi har sett på korttids- og langtidsutfall for mor og barn etter nedlegging av fødestuer og fødeavdelinger. Dette er den mest omfattende analysen av fødetilbudet i Norge til nå. Studien gir oss funn som strekker seg nær 40 år, sier doktorgradsstipendiat Astrid de Linde.
I 1970 var det omkring 200 fødeinstitusjoner i Norge. Innen 1990 var tallet fra 1970 mer enn halvert og innen 2019 var det kun 45 fødeinstitusjoner igjen.
– Det er primært mindre jordmordrevne fødestuer og fødeavdelinger ved mindre sykehus som har blitt lagt ned. Nedleggelsene har gjerne blitt drevet av økonomiske hensyn, knyttet til bemanning og fallende fødselstall, og av helseargumenter, forklarer de Linde.
En hovedbekymring ved sentralisering, ifølge studieforfatterne, er risikoen for å miste en mer personlig omsorg, som de mindre enhetene kan tilby. Men ifølge forskerne finner de ingen vesentlige endringer i helseutfall for verken mor eller barn.
Tett oppfølging av mor gjennom graviditet er viktig
Forskerne har analysert gruppen som opplevde at sitt lokale fødetilbud ble lagt ned og gruppen som har opplevd en økning i antall fødende ved sin nærmeste fødeenhet.
– Å studere konsekvensen av nedleggelser er utfordrende. I denne studien har vi forsøkt å isolere effekten av selve nedleggelsen fra andre utviklingstrekk. Vi finner ingen indikasjoner på dårligere fødselsutfall, sier de Linde.
Reiseavstanden til fødeavdelingen, som eksempel, øker i snitt, men risikoen for å føde utenfor institusjon stiger likevel bare marginalt, ifølge forskerne.
– Vi klarer ikke å kartlegge alle mulige følger. Opplevelsen av trygghet er viktig i seg selv når en skal føde. Nedleggelser påvirker både lokalsamfunn og fødselsopplevelser. Lang reisevei kan være krevende. Dette bør tas på alvor. På generelt grunnlag finner vi likevel ingen helsekonsekvenser fra nedleggelsene. Mødre og deres nyfødte er verken bedre eller dårligere stilt, sier de Linde.
Forskerne trekker frem svangerskapsomsorgen i Norge som den viktigste faktoren til at konsekvensen av nedleggelsene ikke har vært større. Den norske modellen sikrer den gravide tilgang til lokale svangerskapstjenester gjennom fastleger og jordmødre.
– Våre resultater tyder på at Norges sterke primærhelsetjeneste og den lokale tilgangen til svangerskapstjenester har bidratt til å dempe effektene av sentraliseringen, sier Astrid de Linde og presiserer:
– Selv om fødeavdelinger har blitt færre og mer spredt, har den totale kvaliteten på omsorgen vært stabil. Mulig risiko fanges tidlig, og de som trenger spesialisert hjelp, henvises i tide.
Studiens hovedfunn:
- Nedleggelsene av fødetilbud førte til noe flere fødsler utenfor sykehus eller under transport. Selv om ikke alle konsekvenser kan følges i slik tilfeller, var det ingen tegn til dårligere helse.
- Studien fant ingen langsiktige effekter på voksenhelse eller fertilitet blant de som ble født i løpet av nedleggingsperiodene.
- Barn som ble født etter nedleggelsene, var noe mer sannsynlige til å begynne på videregående skole, selv om gjennomføringsratene var uendret.
- For sykehusene som tok imot pasienter fra nærliggende nedleggelser, fant forskerne en liten reduksjon i sannsynligheten for blodtap etter fødsel. Det var ingen tegn på overbelastning eller lavere kvalitet på omsorgen.
- Forskerne konkluderer at selv om sentralisering kan gi effektivitets- og bemanningsfordeler er reiseavstander fremdeles viktige, spesielt for uventede fødsler. Forskerne fremhever behovet for sterke lokale transport- og nødsystemer for å redusere risikoene ved nedleggelser.
Referanse: Studien er publisert I tidsskriftet Health Ecomics – Maternity Ward Closures and Infant Health Outcomes, Maternal Health Outcomes, and Birth Procedures, Health Economics.
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.