Den digitale utviklingen endrer stadig skolen. Både fagstoff og undervisning blir påvirket.
– Når kunstig intelligens og digitale ressurser tas inn i undervisningen, kan de bli gode verktøy for elevenes læring. Men det kommer an på hvordan læreren bruker dem. Tilfeldig eller lite gjennomtenkt bruk av digitale verktøy kan faktisk hemme elevenes læring, sier Ronny Scherer.
Han er professor ved CEMO - Senter for pedagogiske målinger og CREATE - Senter for forskning på likhet i utdanning ved Universitetet i Oslo.
Scherer forklarer at dagens lærere har en krevende jobb.
De må både bruke tekniske ferdigheter og tenke pedagogisk. Denne kombinasjonen kalles ofte TPACK og står for Technological Pedagogical Content Knowledge. På norsk heter det profesjonsfaglig digital kompetanse.
Teknologien endrer faget
Det handler ikke bare om å bruke utstyret. Læreren må også forstå hvordan teknologien endrer faget. I tillegg skal læreren lære elevene:
- hvordan de bruker verktøyene rent teknisk
- hvordan teknologien påvirker læring og faglig innhold
- hvordan de tar hensyn til personvern, opphavsrett, og kritisk kildebruk.
I mange år har mange lurt på om mannlige lærere har et naturlig forsprang digitalt. Forskere har lenge prøvd å finne svar, uten å lykkes.
– Til nå har vi manglet gode og store nok data som kan bekrefte eller avkrefte om kjønn faktisk spiller en rolle for læreres profesjonsfaglige digital kompetanse, forteller Scherer.
Forskning på over 680 000 personer i 70 land
Scherer og hans forskerteam gjorde derfor en studie på en stor mengde data. De gikk igjennom data fra over 680 000 lærere og lærerstudenter. De så på profesjonsfaglig digital kompetanse i 70 forskjellige land og koblet dette til mestringstro.
– Målet vårt var å finne ut én gang for alle om det er kjønnsforskjeller
Det vil si at de undersøkte både:
- hva lærerne og lærerstudentene faktisk mestret digitalt
- hvor stor tro de hadde på at de klarer oppgavene.
– Målet vårt var å finne ut én gang for alle om det er kjønnsforskjeller her, forklarer Scherer.
Det var avgjørende for forskerne å undersøke om kjønnsforskjeller i lærernes mestringstro også viste seg som forskjeller i faktisk kompetanse.
Ny metode gir tydeligere svar
Scherer og hans forskerteam brukte en såkalt «storskala metaanalyse».
Det betyr at de ikke bare så på én og én studie, men slo sammen resultater fra over 100 forskningsartikler og datasett.
–Vi får et mer fullstendig bilde av feltet.
– Vi har samlet kunnskap om kjønnsforskjeller både fra publiserte studier og tilgjengelige datasett. Vi har så slått sammen disse to typene kilder. På den måten får vi et mer fullstendig bilde av feltet.
Den profesjonsfaglige digitale kompetansen deles ofte opp i tre områder, og forskerne undersøkte disse områdene nøye hver for seg:
- Teknisk kompetanse: Kunnskap om selve teknologien, for eksempel å kunne bruke, forstå og holde seg oppdatert på digitale verktøy og systemer.
- Digital innholdskompetanse: Kunnskap om hvordan fagstoff og begreper framstilles og forklares digitalt. For eksempel på nett eller gjennom KI.
- Teknisk-pedagogisk kompetanse: Kunnskap om samspillet mellom pedagogikk, faginnhold og teknologi – altså hvordan man underviser et fag ved hjelp av teknologi på en god måte.
Menn tror mer på seg selv – men er ikke dyktigere
Forskerne fant små, men tydelige forskjeller mellom mannlige og kvinnelige lærere. Forskjellene lå ikke i kompetansen, men i mestringstroen.
– Menn har større tro på egen digital undervisningskompetanse. Men de har ikke mer kompetanse enn kvinner, presiserer Scherer.
Forskerne fant at:
- Mannlige lærere og lærerstudenter har høyest mestringstro i teknisk kompetanse. Det er også det området hvor kvinnelige lærere og lærerstudenter har minst mestringstro.
- Mannlige lærere har også høyere mestringstro i teknisk-pedagogiske kompetanse.
- Det var ingen forskjeller mellom mannlige og kvinnelige lærere i faktiske prestasjoner.
– Skoleledere bør ta funnene på alvor.
– Selv om mannlige lærerne ofte føler seg tryggere på teknologi i undervisning, presterer de ikke nødvendigvis bedre enn kvinnelige lærere, konkluderer Scherer.
Han mener at skoleledere bør ta funnene på alvor. Hvis skolen skal bruke all digital kompetanse fullt ut, må de jobbe bevisst med dette.
Scherer foreslår at skoleledere:
- Flytter fokuset fra rene tekniske kurs, til å gi lærere gode mestringsopplevelser.
- Jobber aktivt for å utfordre kjønnsrollemønstre blant lærere.
- Oppretter mentorordninger og tverrfaglige læringsfellesskap, der lærere kan lære av hverandre på tvers av kjønn og fag.
Kilde
Sammendrag av studien på engelsk
Her kan du laste ned en illustrasjon av studien på engelsk (pdf). (Illustrasjon: Ronny Scherer i Educational Research Review)
Les mer om Profesjonsfaglig digital kompetanse her
Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse | udir.no
Finansiering
Forskningen er finansiert av Forskningsrådet og EU.
Vil du ta en internasjonal master ved CEMO - Senter for pedagogiske målinger?
Publisert først på forskning.no
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.