Nylig ble det kjent at Nord-Korea har revidert landets øverste lov (koreaherald.com).
Ifølge professor i Korea-studier ved Universitetet i Oslo, Vladimir Tikhonov, innebærer endringene at mye av den sosialistiske tradisjonen i Nord-Korea nå er borte.
– Landet er ikke lenger et sosialistisk prosjekt, men en «vanlig stat» med blandingsøkonomi; de facto kapitalisme, mener han.
Tikhonov understreker at denne endringen har skjedd gradvis over flere år, men at den nå har formalisert seg gjennom grunnlovsrevideringen.
Kjemper ikke lenger for gjenforening
En av de mest markante endringene er hvordan Nord-Korea nå omtaler nabolandet i sør.
Tidligere ble ikke Sør-Korea anerkjent som en egen stat av regimet i Pyongyang. Landet ble offisielt kalt «den sørlige delen av Nord-Korea» og betegnet som «ufrigjort område».
Nå refereres landet til som «Republic of Korea», og defineres som en selvstendig, fremmed stat. Den tidligere formuleringen om at Nord-Korea «kjemper for å realisere gjenforeningen av mødrelandet», er nå fjernet fra grunnloven.
– Ideen om å «frigjøre» og innlemme Sør-Korea er borte. Hele forståelsen om hva «Korea» er, har endret seg i Pyongyang, mener Tikhonov.
Under partikongressen til Koreas arbeiderparti i februar i år, sa Nord-Koreas leder Kim Jong-un at Nord-Korea «absolutt ikke har noe å gjøre med Sør-Korea og permanent vil utelukke Sør-Korea fra kategorien landsmenn» (hani.co.kr).
Tikhonov mener uttalelsen gjenspeiler Nord-Koreas stadig mer fiendtlige innstilling overfor Sør-Korea.
– De siste årene har Nord-Korea i økende grad ytret at de ikke lenger ser seg selv som en del av samme nasjon som Sør-Korea. Det gjenspeiler også virkeligheten, for forskjellene mellom landene blir bare større og større.
Farvel sosialisme
Revideringen innebærer også at flere av de ideologiske bærebjelkene som tidligere definerte Nord-Korea, er fjernet.
Tidligere forbød grunnloven at landets borgere skulle skattlegges. Dette er nå borte. Det samme er garantien om gratis helsevesen for alle.
I tillegg er ordet sosialisme fjernet.
– Helt frem til det siste har det ideologisk sett vært viktig for Nord-Korea å bygge en velferdsstat basert på sovjetiske prinsipper. Slik er det ikke lenger, sier Tikhonov.
Han mener Nord-Korea ikke lenger er «apostler av sosialismen», men heller jobber aktivt for å bli integrert i den globale markedsøkonomien.
Fra sosialiststat til atomstat
Samtidig som sosialismen tones ned, får landets atomvåpenprogram stadig større betydning.
Grunnloven slår nå fast at Nord-Korea «skal fortsette å utvikle atomvåpen med mål om å forhindre krig», og at Kim Jong-un har det øverste ansvaret for atomarsenalet.
I tillegg har landet vedtatt en separat lov som sier at dersom Kim Jong-un blir drept av en fremmed makt, skal det automatisk utløses atomangrep som respons.
– Nord-Korea definerer seg nå som en atomstat og atomvåpnene er blitt landets fremste identitetsmarkør, sier Tikhonov.
Han mener at de med dette ønsker å sende en tydelig beskjed til USA.
– Nord-Korea sier til USA: Hvis dere prøver å behandle oss som Iran, skal atom-missilene fly til Manhattan, så får vi se om dere klarer å stoppe dem.
Forskjellene på nord og sør øker
Endringene i grunnloven speiler også en dypere utvikling, mener Tikhonov. Nord- og Sør-Korea blir nemlig stadig mer ulike – også kulturelt.
Blant annet utvikler språkene i de to landene seg i forskjellige retninger.
– Hvis man er sørkoreaner, forstår man nødvendigvis ikke alt hva en nordkoreaner sier lenger. I Sør-Korea fylles språket av engelske låneord, mens i Nord-Korea bruker de mye mer kinesisk, forklarer Tikhonov.
De siste årene har sørkoreansk popkultur blitt et globalt fenomen, kjent som Hallyu – den koreanske bølgen (britannica.com). Det er derimot lite av de popkulturelle uttrykkene fra sør som når frem til naboene i nord.
– Blir du tatt for å høre du på K-pop i Pyongyang, havner du i fengsel, sier Tikhonov.
I Nord-Korea er det utelukkende gamle sovjetiske, noen russiske og kinesiske kulturuttrykk som slipper igjennom myndighetenes sensur.
– Verdensbildet, hverdagslivet og tradisjonene er nå helt forskjellige i de to landene, og det er ingenting som tilsier at det skal det skal endre seg med det første, mener Tikhonov.
Ukraina-krigen har gitt økonomisk oppsving
Nord-Korea har fått en uventet økonomisk vekst de siste årene, mye på grunn av krigen i Ukraina. Landet selger nemlig store mengder ammunisjon til Russland.
– Russlands krigføring har blitt en gullgruve for Nord-Korea. Den nordkoreanske våpenindustrien har fulle ordrebøker i flere år fremover, sier Tikhonov.
Inntektene fra våpeneksporten har gjort hverdagen for den jevne nordkoreaner merkbart bedre de siste årene, ifølge Tikhonov.
– Livet i 2026 er mye bedre enn i 2010 for den jevne nordkoreaner. De har fått bedre råd og tilgang på ny teknologi – bedre levestandard helt enkelt.
Tikhonov mener at den økte velstanden har styrket Kim Jong-uns posisjon, og at han i dag fremstår som en populær leder blant mange nordkoreanere.
– Selv om det høres merkelig ut for oss, er Kim Jong-un tilsynelatende en ganske populær leder blant sine landmenn. De fleste nordkoreanere mener at han har gjort landet sterkere og rikere.
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.