– Det er lett å være enig i at vi må bruke ressursene våre smartere. Det som er vanskelig, er å endre måten vi gjør ting på. Systemer og rutiner har vært rigget for å kjøpe nytt, bruke og kaste. Å snu alt dette er krevende, sier klimarådgiver i Klimaetaten, Oslo kommune, Iselin Idunn Østvedt.
Hva er sirkulær økonomi?
- En måte å organisere økonomien på der ressurser og produkter skal beholde verdi og nytte lengst mulig i kretsløp der minst mulig går tapt underveis.
- Motsetningen er en lineær «bruk og kast»-logikk, der råvarer tas ut og blir til produkter som ender som avfall.
- Viktige grep er å reparere, bruke om igjen, dele, leie og resirkulere.
- Målet er ikke hundre prosent gjenbruk, men å begrense uttak av nye råvarer og redusere avfall mest mulig.
- Sirkulær økonomi ligger høyt på den politiske agendaen, men kun 2 % av økonomien i Norge er sirkulær. Det er betydelig mindre enn Europas gjennomsnitt.
- Norge fikk en nasjonal strategi for grønn og sirkulær økonomi i 2021. Regjeringen vil at kommuner skal lede arbeidet.
Hva betyr det egentlig å gjøre en stor kommune mer sirkulær? Det har masterstudentene Helene Aalberg og Payman Bitarafhaghighi undersøkt, i samarbeid med forskningssenteret Include og Senter for global bærekraft (UiO).
Studien baserer seg på intervjuer med ansatte i Oslo kommune med relevante roller. Den er avgrenset til områdene forbruk og varehandel, med Temaplanen for sirkulær økonomi som utgangspunkt.
Først og fremst klima
Studien viser at sirkulær økonomi i praksis først og fremst blir koblet til klima – særlig indirekte utslipp knyttet til kommunens innkjøp og forbruk. Det betyr at tiltak som kan tallfestes som kutt i utslipp blir prioritert.
– På mange måter har Oslo kommet langt i arbeidet med sirkulær økonomi. Men tiltak som er vanskeligere å måle risikerer å havne i bakgrunnen, sier Helene Aalberg.
Å bruke ting flere ganger, dele, reparere, kaste mindre og ta bedre vare på naturressursene, er eksempler på slike tiltak.
Dokumenter virker først når de blir brukt
Sirkulær økonomi er forankret i flere av Oslo kommunes planer og strategier. I studien trekkes Handlingsplanen for bærekraftig og mer plantebasert mat frem som et godt dokument som de ansatte i kommunen faktisk forholder seg til og bruker. Her finnes konkrete og direkte tiltak som er enkle å bruke.
Temaplanen for sirkulær økonomi fra 2024 er Oslos overordnede strategi. Den er forankret i politisk ledelse og formidler tydelige mål og tiltak.
Men flere av kommunens ansatte opplever planen som et «sovende» dokument. Selv om de synes det er godt, mener de at det ikke brukes nok i hverdagen. De konkrete tiltakene virker først når de tas inn i handlingsplaner. Klimastrategien og Klimabudsjettet trekkes fram som gode eksempler – de blir brukt. Det er altså effektivt når tiltak fra Temaplanen tas inn i disse, ifølge studien.
Flere sirkulære tiltak må inn i hverdagen
– Skal vi lykkes, må sirkulære løsninger være det naturlige førstevalget. Det kan ikke kreve ekstra innsats hver gang, sier klimarådgiver i Oslo kommune, Mathias Juell Johnsen.
Han mener ombruk må bli den nye normalen. Derfor er han veldig fornøyd med at byrådet i klimabudsjett for 2027 har foreslått at ombruk av møbler og inventar skal være standard i Oslo kommune.
Flere ansatte forteller at de ønsker bedre systemer for innkjøp og rapportering. De opplever at dagens systemer er lite tilpasset sirkulære behov og krever mye manuelt arbeid. Som eksempel vil de ha mer detaljerte fakturaer, som kan måle flere sirkulære løsninger.
– Kommunene har en viktig rolle i overgangen til en mer sirkulær økonomi. Som store innkjøpere kan de stille krav og gjøre det enklere å velge løsninger som bruker mindre ressurser. Men dette kan ikke legges oppå alt annet arbeid. Det må være en naturlig del av det, sier Payman Bitarafhaghighi.
Hvem har ansvaret?
Studien avdekker et viktig spørsmål, uten å gi et klart svar. Hvem skal sørge for at initiativene faktisk skjer? Er det kommunen sentralt, eller den enkelte etaten lokalt?
På den ene siden ønsker noen en klarere og mer sentralisert politisk forankring, og bedre samarbeid på tvers av etater. Dette for å sikre at sirkulær økonomi faktisk prioriteres på tvers av hele kommunen. Andre vil at konkrete løsninger utvikles og eies av ledelsen i den enkelte etat der de faktisk skal brukes.
Temaplanen havner et sted imellom: den har store ambisjoner, men fungerer ikke godt nok som konkret verktøy i den daglige driften.
Kilde
Aalberg, Helene og Bitarafhaghighi, Payman. Sirkulærøkonomi i Oslo kommune: Forbruk og varehandel. Include – Forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling ved Senter for global bærekraft, UiO. Sommerstudie, august 2026. Veiledet av Ulrikke Bryn Wethal.