Resultatene fra ny forskning er nyttige for politikere og skoleledere som ønsker å fremme sosial inkludering. Dette får positive konsekvenser både i klasserommet og i arbeidslivet.
Akademisk resiliens, eller robusthet, beskriver elever som oppnår gode resultater på skolen til tross for en utfordrende bakgrunn. Ved CREATE - Senter for forskning på likhet i utdanning har forskere nå gått i dybden på hvordan skolesystemet kan støtte disse elevene gjennom å bruke skolenes penger riktig.
Studien er unik i norsk sammenheng fordi den kobler sammen detaljerte registerdata fra over tre tiår. Forskerne har gjort en omfattende studie på norske elever født mellom 1986 og 1990, fra de gikk ut av ungdomsskolen til de fylte 30 år.
Skoleprestasjoner åpner dører
Wangqiong Ye, forskeren som ledet studien, understreker at studien gir oss et sjeldent innblikk i hvordan prioriteringer i 16-årsalderen får konsekvenser langt inn i voksenlivet.
– Vi ønsket å se både på de kortsiktige resultatene i 9. klasse og de langsiktige effektene av utdanning og inntekt. Ved å bruke registerdata har vi kunnet spore hvordan gode skoleprestasjoner i ungdomsårene kan gjøre det mulig å klatre på den sosiale stigen. Det har noe å si for å oppnå økonomisk trygghet når man runder 30 år, forklarer Ye.
Målrettet satsing på språk og spesialundervisning er nøkkelen til å bryte sosiale mønstre
Et av de mest sentrale funnene er at penger brukt på særskilt norskundervisning og spesialpedagogisk støtte har en direkte positiv effekt på elevenes robusthet.
José Manuel Arencibia Alemán, som skriver doktorgrad ved CEMO- Senter for pedagogiske målinger, mener dette er spesielt viktig i dagens skole:
– At norskundervisning kan gi god akademisk robusthet, blir stadig mer relevant etter hvert som elevmassen i Norge blir mer mangfoldig.
– Å investere i språkferdigheter er ikke bare et pedagogisk tiltak, det er en investering i elevenes fremtidige evne til å delta i arbeidslivet og få en bra økonomi, sier Alemán.
– Kan veie opp for manglende ressurser i hjemmet
Andre forskere på feltet har ofte fokusert på elevens personlige egenskaper, som motivasjon og pågangsmot. Tarjei Widding-Havneraas, post-doktor ved CREATE, påpeker at denne studien flytter oppmerksomheten over på hvor mye penger skolene får, og hvordan pengene brukes.
– Vi har visst for lite om hvordan skolene fordeler sine ressurser og hvordan dette påvirker elevene. Resultatene våre viser at strukturelle grep, som hvordan kommunene fordeler midlene sine, kan veie opp for manglende ressurser i hjemmet. Dette gir skoleledere og politikere konkrete verktøy for å utjevne forskjeller, presiserer Widding-Havneraas.
Kjønnsforskjeller: Kvinner og elever med innvandrerbakgrunn viser ofte høyest robusthet i utdanning, men menn ender fremdeles opp med høyere inntekt ved 30-årsalderen.
Et kraftig signal om viktigheten av tidlig innsats
Noe overraskende er det kanskje at klassestørrelse og lærertetthet ikke nødvendigvis gjør de sårbare elevene mer akademisk robuste. Elever fra større klasser hadde også ofte høyere utdanningsnivå og inntekt som 30-åringer. Forskerne knytter dette til by-land-forskjeller.
Større klasser finnes ofte i byområder med bedre tilgang på karriereveiledning og høyere utdanning.
Trude Nilsen, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, og CREATE, mener studien sender et kraftig signal om viktigheten av tidlig innsats:
– Det ligger et enormt potensial i hvordan skoler prioriterer ressursene sine.
– Vår studie bekrefter at akademisk suksess for sårbare elever ikke er tilfeldig. Skolepolitikk betyr noe. Ved å styrke robusthet tidlig, bidrar vi til et mer inkluderende samfunn og reduserer forskjellene i befolkningen, understreker Nilsen.
Publisert først på forskning.no: Slik kan skolen løfte elevene som starter med færrest muligheter
Kilde
Ye, Wangqiong; Aleman, Jose Manuel Arencibia; Nilsen, Trude & Widding-Havnerås, Tarjei (2025). "Will what helps now help later? The role of school spending in shaping
Fakta om studien
- Deltakere: 31 770 elever født 1986–1990 med foreldre uten høyere utdanning.
- Metode: Bruk av avansert statistikk (instrumentvariabel-analyse) for å finne årsakssammenhenger.
- Viktigste tiltak: Særskilt norskundervisning og spesialpedagogisk støtte er de mest effektive investeringene for å skape akademisk robuste elever.
Vil du bli læreren som utgjør en forskjell?
Les om Lektorprogrammet:
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.