Statsledere i Asia vinner ved å by på seg selv

I mars 2025 ble Filippinenes tidligere president Rodrigo Duterte pågrepet av politiet på flyplassen i Manila, på ordre fra Den internasjonale strafferettsdomstolen. Han var mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten og sitter i dag fengslet i Haag.

Da han ble pågrepet, var han mer populær enn noen gang: 80 prosent av filippinerne støttet ham, mot rundt 35 prosent da han ble valgt som president i 2016.

– Dutertes popularitet kan virke uforståelig i Vesten. I den såkalte krigen mot narkotika, som han hadde ansvaret for, ble opp mot 10 000 mennesker drept uten at noen ble straffet for det, sier Arild Engelsen Ruud, professor i Sør-Asia-studier ved Universitetet i Oslo.

Frie valg, men store menneskerettsbrudd

Ifølge Ruud, som snart avslutter et forskningsprosjekt om ledere i Sør- og Sørøst-Asia, hadde Duterte noen trekk som flere ledere i regionen deler.

På 1960-, 70- og 80-tallet dominerte gjennomkorrupte, voldelige og åpenlyst undertrykkende ledere, som Ceauşescu i Romania og Pinochet i Chile. Nå skjer mye av den tredje bølgen av autokratisering (der makt gradvis sentraliseres hos én person) i det som kalles «flawed democracies», eller ufullstendige demokratier. De har frie eller forholdsvis rettferdige valg, men bruddene på sivile rettigheter kan være store.

I Sør- og Sørøst-Asia tilhører nesten alle de store landene denne kategorien.

– De fleste lederne her er demokratisk valgte. Riktignok kan det være elementer av valgfusk og påvirkning av velgerne, men populariteten til ledere som Duterte, Modi i India og Rajapaksa på Sri Lanka er virkelig nok.

Fabrikkerte støtte i sosiale media

I stedet for massefengslinger og offentlig sensur, foretrekker lederne å overbevise – men ofte gjennom metoder som trakassering, bestikkelse av opposisjonelle og tilbakehold av informasjon, ifølge Ruud. Kritiske medier blir kjøpt opp. Mange bruker PR-byråer, og sosiale medier brukes flittig for å ha kontroll over narrativet.

Etter at Duterte hadde blitt valgt til president på Filippinene i 2016, ble det kjent at han hadde engasjert tusenvis av «tastatur-krigere» som delte innleggene hans, ga ham støtte og stilnet motstandere (newrepublic.com).

Selv stod han fram som en macho-politiker som var villig til å drepe for å få bukt med kriminalitet. Samtidig delte han personlige historier, både om alle damene sine og familielivet. Han brukte gatespråk og slanguttrykk og skapte slik et folkelig bilde av seg selv.

Lov og orden kan føles viktigere enn sivile rettigheter

Men populariteten hans handlet ikke bare om dette, påpeker Ruud. En kvinne Ruud en gang møtte i et slumområde i Manila, fortalte om en nabogutt som hadde kommet i dårlig selskap.

– En kveld ble gutten dratt ut av hjemmet sitt og skutt i hodet. Der lå han og blødde i hjel uten at noen ble straffet for det. Hun hadde kjent ham siden han var liten og syntes det var forferdelig. Likevel sa hun: «Men det er tryggere i gatene nå.»

Det som fra vestlig hold anses som fælt, kan oppleves nødvendig andre steder, mener Ruud.

– Kanskje er folk mer opptatt av at lov og orden opprettholdes eller at grunnleggende goder kommer på plass, enn av at alle skal tas hensyn til.

Det Duterte kanskje var aller mest populær for, var all infrastrukturen han bygget, forteller forskeren.

– I dag ser vi lederne i land som India og Tyrkia gjøre det samme. De skjærer gjennom byråkrati og trege demokratiske prosesser og bygger broer, flyplasser, metroer – ting folk kan se og være stolte av.

Gir råd til unge i et månedlig radioprogram

Heller ikke Indias statsminister Narendra Modi har noe helgenrykte. Likevel har han vært statsminister i over 11 år.

– Han blir jevnlig gjenvalgt i helt regulære valg. Sannsynligvis sitter han i tre-fire år til.

Tidligere var Modi førsteminister i delstaten Gujarat, der han hadde makten under en massakre på muslimer i 2011 (theguardian.com). Han ble nektet innreise til USA og Storbritannia i flere år – men forbudene ble opphevet da han ble statsminister i 2014.

Ifølge Ruud har Modi minst fire ulike mediepersonligheter: Han er en hindunasjonalist som gjør hinduismen til en nasjonal ideologi, en tøffing som skjærer gjennom byråkrati og hindringer, en ivrig businessforkjemper, og en bestefarskikkelse som gir råd til unge i et månedlig radioprogram. Dessuten skriver han dikt.

– Ingenting av dette er tilfeldig. Modi skjønte tidlig hvordan sosiale medier fungerer, og han var blant de første til å bruke det aktivt i en indisk valgkamp. I dag er han på alle plattformer og har over 100 millioner følgere på X. Han har også sin egen app.

Hvor mye penger som brukes på dette, er usikkert, men det er mye, ifølge Ruud. Både store byråer, influensere og lokale operatører på mindre kontrakter er involvert.

Tidligere general ble en dansende bestefarsfigur

Prabowo Subianto, som ble president i Indonesia høsten 2024, har på sin side lyktes i å skape en helt ny mediepersonlighet, til tross for en fortid som general under det autoritære Suharto-regimet. Før valget ble han gjenfødt som «søte Prabowo», en dansende, katteelskende bestefarsfigur som fikk drahjelp fra tusenvis av unge på Tik Tok.

Men: Få måneder etter valget i Indonesia var det mindre katt og mindre dans, og det ble gjort store strukturelle endringer i militæret – i autoritær retning. Da begynte Indonesias unge å protestere.

Hva framtiden bringer, er uvisst

– Hvis populariteten står og faller på et narrativ konstruert i sosiale media, er den også skjør. Det har vi de siste årene sett skje blant annet på Sri Lanka og i Bangladesh, der lederne til slutt har måttet flykte, sier Ruud.

De var fortsatt sterke ledere, poengterer han. Men de førte en brutal politikk.

– Når ledere som Duterte og Modi har opprettholdt populariteten sin, er det dels fordi de har hatt en solid kontroll over narrativet, og dels fordi narrativet har «gått hjem» hos folk. Modi har i tillegg et sterkt organisasjonsapparat med avleggere over hele verden, også i Norge.

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet? 

Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!