Dersom disse elevene hadde trukket muntlig eksamen, som regnes som lettere, ville de bestått, viser ny studie fra Økonomisk institutt, UiO.
– Dette er svært dramatiske konsekvenser av å ha litt uflaks og trekke skriftlig i stedet for muntlig eksamen i allmennfag. Samtidig må vi huske på at elevene vi har sett på i studien - som ville stått på muntlig, men stryker på skriftlig - er relativt sett svake elever.
Det sier samfunnsøkonom Martin Eckhoff Andresen og forfatter på studien “High school dropout for marginal students: Early career consequences and labor market outcomes” publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Labor Economics.
Ikke alle passer inn
Andresen deltar i Utvalget for fremtidens fellesskole, nedsatt av Regjeringen for å utrede og skape diskusjon om fellesskolens rolle i framtidens samfunn. Der diskuterer de blant annet hvordan skolen bør utvikles, hvilke endringer som må gjøres av innhold, omfang og organisering i skolen, for å inkludere alle typer elever.
– Det er ikke sikkert at forskjellen på å ha et vitnemål med dårlige karakterer, og ikke ha et vitnemål overhodet, er like stor for de svake elevene vi ser på som for en gjennomsnittlig student.
– Noen av disse elevene greier seg vel så godt uten vitnemål. Kanskje passer de ikke inn i allmennfag og vil ha mindre utbytte av høyere utdanning, spør han og utdyper.
– Vi finner en økning av elever som bruker fleksibiliteten i skolesystemet til å velge overgang til yrkesfag og skaffer seg fagbrev i årene som følger.
Tjener nesten like bra
For studien viser også at elevene som droppet ut av videregående, og som ikke har vitnemål 10 år senere, heller ikke har signifikant lavere inntekt etter 10 år.
– De som stryker flytter i større grad over til yrkesfag og får fagbrev derfra, eller de velger seg inn i andre yrker. For eksempel ser vi at de har mer inntekt som selvstendig næringsdrivende.
– Det tyder på at sjokket over å ha strøket på eksamen har kastet dem ut i andre yrker og valg enn ellers, uten at det nødvendigvis gir dem lavere inntekt, forklarer Andresen videre.
Arbeidsdeltakelsen blant disse elevene var også høy 10 år senere. 92 prosent jobbet ved 30-årsalderen, ifølge studien. I en tidligere undersøkelse fant forskerne heller ingen effekt på velferdsavhengighet, målt som mottaker av minst en trygdeytelse.
– Dette styrker egentlig bare teorien om at disse elevene greier seg tross alt ganske godt, uansett om de står på eksamen, og senere fullfører videregående, eller ikke, sier han.
Presses gjennom allmennfag
De marginale elevene har, ifølge Andresen, noen egenskaper som skiller dem fra gjennomsnittet. Fellesnevnere er dårligere karakterer, både fra ungdomskolen og videregående, men også foreldre med lavere utdanning og inntekt. Flere har innvandrerbakgrunn, er gutter og har aleneforeldre.
Han trekker fram en utbredt oppfatning om at det er mye vanskeligere i dag enn før å få jobb uten å ha fullført videregående, og at mange derfor konkluderer med at samfunnet bør sørge for at flest mulig elever fullfører, for å sikre deres mulighet til å få jobb.
Andresen tenker at dette er et blindspor.
– Selv om folk med fullført videregående i gjennomsnitt tjener mer enn dem uten, er det ikke sikkert at svake elever, som i dag dropper ut, får det bedre med et vitnemål.
– Vitnemålet vil fortsatt ha dårlige karakterer, understreker han.
Plass til alle
– Dette argumentet blir sterkere jo mer fullføringen i videregående øker, som den har gjort mye de siste 10 årene. Jo flere som fullfører, desto svakere er de elevene som er igjen og fortsatt ikke fullfører.
Det blir dermed dyrere og dyrere å presse disse elevene gjennom videregående, påpeker Andresen, og viser til at de antagelig har mindre og mindre utbytte av fullføringen også.
– Jeg tror vi må bort fra tanken om at det er et vitnemål fra videregående skole som skal redde disse ungdommene og heller prøve å løse de øvrige problemene disse ungdommene har.
– Samtidig som vi skaper et samfunn med plass til personer uten vitnemål fra videregående, avrunder han.
Referanse
Andresen, Martin Eckhoff og Sturla A K Løkken, «High School Dropout for Marginal Students: Early Career Consequences and Labor Market Outcomes», Journal of Labor Economics (forthcoming).
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.