Måke gjennom pensum eller sjekke om du forstår det du leser underveis?

PODKAST: Slik leser du på en måte som gjør at du husker, både til eksamen og senere.

Av Monica Bjermeland (tekst) og Fransesco Saggio/UiO og Fernande Kvitberg (foto)
Publisert 10. aug. 2026
Studenter i lesesal
Ny student? 

Har du en plan for lesingen? 

Skal du lese alene eller sammen med andre?

I denne episoden av Universitetspodden snakker vi med leseforsker Natalia Latini og to designstudenter som har tatt studentenes leseapati på alvor: Malin Walday og Fernande Kvitberg har klekket ut leseverktøyet de selv gjerne skulle hatt da de begynte å studere.

– Her er pensumlista, vær så god. Her er en eksamensdato, vær så god. Her er undervisningen, vær så god. Kjør! sier Natalia Latini. 

Hun fikk Kongens gullmedalje for doktorgradsforskningen sin på leseforståelse, men har selv kjent på den brå overgangen fra videregående til et fritt studieliv ved universitetet.

Hun bestemte seg for å se på leselistene og undervisningen som et spill.

– Og ganske snart knakk jeg en slags kode. Den fulgte meg gjennom hele studieløpet, forteller hun.

I episoden utdyper Latini hva «koden» er. I dag kan hun også si at den er forskningsbasert.

Hentet inspirasjon i en gresk myte

Ikke alle finner koden like raskt.

– Jeg leste alt veldig nøye, fra perm til perm, og hadde lite strategi for å strukturere stoffet jeg skulle lære, sier Malin Walday om da hun studerte samfunnsøkonomi for noen år siden.

I juni 2026 avsluttet hun et nytt studium, denne gangen i interaksjonsdesign ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Hun og medstudent Kvitberg brukte diplomoppgaven sin på å designe en desktop-app med kunstig intelligens som skal hjelpe nye studenter med å planlegge leseåret – uten å gjøre lesingen for dem.

Bøker om lesing på et bord
Å lese alt veldig nøye,

fra perm til perm,

kan være kontraproduktivt.

Navnet på verktøyet, eller snarere filosofien, Arete, kom til designstudentene da de tok et UiO-emne i gresk mytologi. 

For å kunne løse oppgaven de hadde satt seg fore, meldte de seg nemlig opp i et typisk «leseemne», og da måtte de ut av AHO.

I forbindelse med kurset satte de seg inn i gresk mytologi og kom over myten om halvguden Herkules’ berømte veivalg for livet sitt. 

Skulle han velge Arete, den krevende, men meningsfulle dydens vei, eller Kakia, den behagelige og lettbeinte lystens vei? 

Student som ligger over PCen sin på en rotete pult
Herkules valgte seg Arete, 

og det gjorde studentene også.

Friksjon er bra for læring

Konseptet deres handler med andre ord ikke om å gjøre lesingen enklest mulig, men inviterer til aktiv bearbeiding av informasjonen vi tar inn.

– Det handler om å beholde mye av friksjonen og motstanden som finnes i lesingen,Avisklipp om lesekrisen men likevel gjøre den overkommelig, sier Walday.

Også leseforskningen tyder på at Arete er den beste veien til målet: Vi lærer mer når vi tenker mens vi leser.

– Grundige tankemessige prosesser under lesing skaper mer varig og solid kunnskap, forteller Latini.

Kvitberg, som selv fant sin egen unike vei gjennom pensum, er tydelig på at det ikke finnes én riktig løsning:

– Ikke alt passer for alle. Finn ut hva som funker for deg og utnytt det, sier hun.

I episoden får du mange konkrete lese- og læreråd. Gjestene går også inn på et overraskende forskningsfunn: Hva skjer med leseforståelsen når elever tror en tekst er skrevet av en journalist – versus av en KI?

Bør vi tenke nytt om pensumlista?

Men ansvaret ligger ikke bare hos studentene selv, mener Latini. Hun stiller spørsmål ved lange pensumlister og de gamle tommelfingerreglene for hvor mange sider som skal tilsvare ti studiepoeng.

– Jeg har en følelse av at mange blir veldig slått i ansiktet av lengden på pensumlista og antall sider, sier hun.

Latini oppfordrer undervisere i høyere utdanning – selv seg inkludert – til heller å prioritere dybdelesing: hjelpe studentene til grundig lesing, til å forstå det de faktisk leser, framfor å kjempe seg gjennom flest mulig sider. Også i såkalte lesefag.

Hør hele samtalen om konsentrasjonssvikt, forskning på leseforståelse, kunstig intelligens og hvorfor studenter trenger motstand, men kanskje ikke eviglange leselister.

Latini, Walday og Kvitberg i en sofa
– ‘Vi former verktøyene våre, og så former verktøyene våre oss’, er et kjent sitat. For oss har det vært veldig viktig å designe noe som hjelper studentene til å bli den beste utgaven av seg selv, heller enn å stjele oppmerksomheten deres og utnytte den, sier Fernande Kvitberg (t.h.). Hun og Malin Walday (midten) har utviklet konseptet Arete, en metodikk testet ut som app, for å hjelpe studenter til å lese så kunnskapen sitter. Forsker Natalia Latini (t.v.) har vist vei i forskningsfeltet leseforståelse. Foto: Monica Bjermeland / UiO

 

Referanser

Baron, Naomi S. 2021. How We Read Now: Strategic Choices for Print, Screen, and Audio. Oxford: Oxford University Press.

Haverkamp, Yvonne E. 2026. "Reading in the Digital Realm: Strategic Reading and Comprehension across Devices and Contexts." PhD diss., Department of Education, Faculty of Educational Sciences, University of Oslo. 

Latini, N., I. Bråten, and H. I. Strømsø. 2026. "Mind Over Model? Students' Evaluation and Use of ChatGPT-Generated versus Human-Generated Texts." Reading Research Quarterly 61, no. 1: e70087. 

Rus, V., and P. Kendeou. 2025. "Are LLMs Actually Good for Learning?" AI & Society 40: 5617–5618.

 

Flere podkastepisoder om lesing

--> Tett på lesekommisjonsleder Marte Blikstad-Balas og lesevanene våre
--> Vil redde sivilisasjonen med leseskam, lesetvang – og leselyst
--> Kan drager og sex lokke unge tilbake til bøkene?

 

 

Emneord: Podkast, lesing
Publisert 10. aug. 2026 09:09 - Sist endret 21. aug. 2026 13:25