Balansen svikter, hendene skjelver og bevegelsene er langsomme.
Parkinsons sykdom gjør det vanskelig for hjernen å kontrollere nervesignaler som styrer bevegelse. Derfor får man de typiske motoriske problemene.
– Ved Parkinsons mister man gradvis mange nerveceller i hjernen. Når de motoriske symptomene vises og diagnosen settes, er ofte 50–80 prosent av de relevante nervecellene allerede skadet eller tapt, forteller Hilde Loge Nilsen.
Hun er forsker ved Avdeling for mikrobiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus (OUS)
Rundt 13 000 mennesker lider av Parkinsons i Norge. Over 10 millioner er berørt av sykdommen på verdensbasis.
Det finnes fortsatt ingen kur for sykdommen.
– Derfor leter vi etter tidlige spor av sykdommen, før symptomene blir tydelige, sier Loge Nilsen.
– Det gir oss mulighet til å forstå hva som skjer når sykdommen utvikler seg, og i fremtiden starte behandling før hjernen får varig skade, sier hun.
Fant en signatur for Parkinsons i blodet
Frem til nå har vi manglet gode og pålitelige metoder å avdekke Parkinsons på et tidlig stadium.
Nå har Loge Nilsen og kolleger funnet en signatur, et mønster i blodet, som kan avsløre sykdommen, før de klassiske motoriske symptomene oppstår.
Signaturen tyder på at det er en fase i sykdomsutviklingen hvor cellene aktivt kjemper mot sykdommen.
Siden denne signaturen kan måles i blodet, kan det fungere som en biomarkør for Parkinsons. Det gjør det mulig å utvikle enkle blodprøver for tidlig diagnostikk.
– Studien er et viktig skritt mot å oppdage og diagnostisere pasienter med Parkinsons mye tidligere enn vi kan i dag. Studien gjør det også mulig å studere mekanismer som driver sykdommen, og på sikt kunne utvikle behandlinger som bremse eller stoppe sykdomsutviklingen, sier Loge Nilsen.
Studien er publisert i tidsskriftet NPJ Parkinson’s Disease
Cellenes stressrespons kan avsløre Parkinsons tidlig
Signaturen tyder på en stressrespons i cellene: de forsøker å kompensere for biologiske prosesser som begynner å svikte. Når cellene oppdager trusler, prioriterer de reparasjon og beskyttelse, og setter andre, normale funksjoner på vent.
Ifølge Loge Nilsen er dette en slags selvforsvarsstrategi for å motvirke skadelige prosesser.
– Vi ser denne stressresponsen i de tidlige fasene av Parkinsons, før de motoriske symptomene blir synlige. Når sykdommen er etablert og diagnosen stilt, ser vi at denne stressresponsen ikke lenger er aktiv, forklarer hun, og legger til:
– Da er ikke denne selvforsvarsstrategien lenger nok for å hindre sykdomsutvikling.
Tegnene på Parkinsons er der 10 til 20 år før du blir syk
Forskerne oppdaget nemlig at sporene av disse biologiske prosessene bare er til stede i en begrenset periode.
De ble kun funnet i tidlig fase av Parkinsons, kalt prodromal fase. Dette er ofte 10 til 20 år før de motoriske symptomene som skjelving og stivhet oppstår.
Sporene ble ikke funnet hos pasienter med etablert og diagnostisert Parkinsons, eller hos friske kontrollpersoner.
At forskerne ikke finner noen spor når sykdommen først er etablert, tyder på at disse prosessene er mest relevante tidlig i sykdomsutviklingen.
– Dette betyr at vi har funnet et viktig tidsvindu som kan være avgjørende for å oppdage sykdommen tidlig, sier forsker Nicola Montaldo ved Avdeling for mikrobiologi ved UiO og OUS.
Ved Parkinsons er det viktig å starte behandling så tidlig som mulig
Dette tidsvinduet gjør det også interessant å studere mekanismene videre, i jakten på medisiner som bremser eller stopper sykdomsutviklingen.
– Hvis vi kan studere mekanismene mens de skjer, kan det gi viktig informasjon til hvordan de kan stoppes. Og også om hvilke legemidler som kan være effektive i behandling, sier Loge Nilsen.
Med sykdommer som Parkinsons er det særlig viktig å starte behandling før alle nervecellene er tapt.
– Vanligvis starter kliniske utprøvinger av medisiner når pasienten har fått en diagnose. Men hvis du skal prøve å behandle en sykdom som rammer nerveceller, er det en fordel å ha nok nerveceller igjen når behandlingen begynner, påpeker hun.
Michael J. Fox samarbeid gir nytt håp for tidlig oppdagelse av Parkinsons
Forskerne har brukt data fra Parkinson’s Progression Markers Initiative (PPMI), et samarbeid med Michael J. Fox Foundation. De analyserte tre grupper: personer i tidlige fase av sykdommen (prodromal), pasienter med etablert Parkinsons, og friske kontrollpersoner.
– Prodromal-fasen er en bred kategori og noe vanskelig å definere. I datasettene finnes likevel mange prøver fra personer også i denne fasen, som vi har kunnet analysere, sier Loge Nilsen.
Forskerne brukte maskinlæring og andre avanserte metoder for å finne et tydelig mønster i de biologiske prosessene hos personer i den tidlige sykdomsfasen.
– Maskinlæring er spesielt god på å gjenkjenne mønstre som kan være vanskelig for oss å se. Og gjenkjenne mønstre på en litt annen måte enn det vår logiske tenkning klarer å forutsi, forteller forskeren.
Blodprøve som oppdager Parkinsons kan komme innen fem år
Forskerne har jobbet med mekanismer bak Parkinsons sykdom i mange år. Funnene ble først observert i dyremodellen C. elegans, deretter reprodusert i menneskelige celler, og til slutt bekreftet i dataene fra PPMI.
Fremover vil forskerne forsøke å finne ut nøyaktig hvordan de tidlige mekanismene virker. De skal blant annet bruke data fra både norske og britiske kohorter for å bekrefte hva de har funnet. Så vil de utvikle verktøy for å gjøre dem enda enklere å oppdage.
– Nå jobber vi videre mot å lage en diagnostisk test som kan brukes på pasientprøver. Da kan behandling starte mens pasienten fortsatt fungerer godt, forklarer Montaldo.
Ifølge forskerne kan det bli aktuelt å teste ut slik diagnostikk i løpet av få år.
– En slik test må fortsatt utvikles, testes og valideres før den kan tas i bruk. Det krever nødvendig finansiering og tilgang på biologisk materiale. Men med det håper vi at en slik test kan være klar for bredere utprøving i helsevesenet innen fem år, sier han.
Forskerne påpeker imidlertid at en test for tidlig oppdagelse vil være mest nyttig om det også finnes medisiner som bremser sykdomsutviklingen.
Om studien
Studien er ledet av Hilde Loge Nilsen og førsteamanuensis Annikka Polster ved Chalmers tekniska högskola i Sverige.
Forskningen er finansiert av Chalmers Health Engineering Area of Advance, Sverige, The Michael J. Fox Foundation, Norges forskningsråd, NAISS (National Academic Infrastructure for Supercomputing in Sweden) og Vetenskapsrådet (The Swedish Research Council).
Referanse
Anwer, D., Montaldo, N.P., Novoa-del-Toro, E.M. et al. Longitudinal assessment of DNA repair signature trajectory in prodromal versus established Parkinson’s disease. npj Parkinsons Dis. 11, 349 (2025). https://doi.org/10.1038/s41531-025-01194-7
Kontakt
Les mer
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.