Den store utvandringsbølgen fra Norge og andre europeiske land til Amerika startet på 1860-tallet. Dirk Johannsen, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, interesserer seg derimot mest for noen utopiske samfunn som dro allerede på begynnelsen av 1800-tallet. Hvem var de?
– På den «religiøse» siden dreier det seg om grupper som bygger det nye Jerusalem som utgangspunkt for en rettferdighetens tidsalder, forteller Johannsen.
Av de mest kjente er shakere, et religiøst samfunn med opphav i England, og harmonister og zoarister, religiøse selskaper grunnlagt i Amerika av tyske pietister. På den «sekulære» siden er det tidlige sosialister, kommunister og anarkister, som Robert Owens «New Harmony Society» og ikarianerne.
Sistnevnte var tilhengere av den franske kommunisten og romanforfatteren Étienne Cabet. I romanen Reisen til Ikaria diktet han fram et samfunn der menneskene bodde og arbeidet sammen i kollektiv.
De nye bosetningene og deres sosiale eksperimenter ble godt dokumentert i aviser i Norge og ellers i Europa, og inspirerte de første norske utvandrerne.
Lære å se verden på nytt
Johannsen og forskerkollegaene ser på fortellingskulturen som utviklet seg i de utopiske samfunnene, og han har spesielt sett på harmonistene. Rundt om i USA finnes det arkiver og museer som har tatt vare på alt fra prekener til taler, aviser, landbruksmanualer, dikt og fiksjon, dagbøker og brev. Mens vi tar praten befinner Johannsen seg i et shaker-arkiv i New Hampshire.
– Fortellinger er helt sentrale for å definere hva som er relevant og hva som er bakgrunnsstøy i en kultur. De er en fantastisk kilde til å forstå hvordan de nye bosetningene konstruerer og opplever sin verden, sier Johannsen.
Felles for gruppene er at de vender blikket mot Amerika for å søke alternativer til staten, kongemakten og de etablerte økonomiske modellene og livsformene i Europa.
Levde i sølibat og med felleseie
For harmonistene var for eksempel kongemakten det samme som det sjuhodede dyret i Johannes' åpenbaring. De var en pietistisk bevegelse på rundt 700 personer som ble etablert i Tyskland på slutten av 1700-tallet, og utvandret til USA i 1804. Her etablerte de flere religiøse kollektivsamfunn:
- Harmony, Pennsylvania, ca. 1805.
- Harmony, Indiana, grunnlagt i 1814. Solgt til sosialisten Robert Owen i 1825 og omdøpt til New Harmony.
- Economy, Pennsylvania. Besto fra 1825 til 1905, den mest varige og kjente bosetningen.
De tolket tiden de levde i som sluttfasen av verdenshistorien. Siden Jesus snart skulle komme tilbake ga det ikke mening å få barn, og i 1807 hadde de en avstemning der de besluttet å leve i sølibat. Det kan høres dystert ut, men materialet Johannsen finner i arkivene vitner om det motsatte.
– De beskriver sine omgivelser i episke sanger, der bosettingene avsløres som Salomos tempel og den rike naturen, hvert kryp og hver handling varsler om tilbakekomsten av Jesus, sier han, og viser til en tekst:
«Her synes hele skapelsen nyere, som om man allerede var i Eden (…) Her drønner aldri mordgeværer, ingen liten flekk blir rød av blod, selv om det bare var fra en liten mark; i paradiset finnes ingen død (…) hver liten blomst skal være befridd; ikke én gikk unyttig til grunne.»
– Dette er fortellinger der de først realiserer den nye verden i form av en fortalt verden.
Fra fortelling til virkelighet
Forskerne betrakter fortellingskulturen både som en dokumentasjon på det som skjedde, og som realisering av det de kaller «oppmerksomhetsregimer». Det er måter å fortelle på som former, retter og samordner oppmerksomheten blant gruppene til en bestemt måte å oppleve, tenke og handle på.
Et eksempel er diktene og sangene harmonistene laget til ulike yrkesgrupper. Noen arbeider i jordbruket, andre i tekstilbransjen, og alle har sine dikt som veileder dem i arbeid. Hvert praktiske håndgrep fremstår samtidig som en del av den større bibelske planen om en ny jord og en ny himmel.
– I sangene er bosetningen det stadig voksende sentrumet i rettferdighetens rike. Når de drenerer elvesletter og bygger fabrikker, bygger de tusenårsrikets økonomi, sier Johannsen.
Og den fortalte verdenen ble faktisk bygd: Harmonistene ble på kort tid Nord-Amerikas rikeste samfunn.
– Bosetningene står der fortsatt den dag i dag, fordi de var bygd i så høy kvalitet. De dro til Amerikas «frontierområder», og forvandlet de våte elveslettene til en hel verden bygd opp fra grunnen. Karl Marx og Friedrich Engels skrev om dem, og så bort fra at de var religiøse, fordi deres kollektive boform var så vellykket, sier Johannsen.
New Harmony og sosialisme
Opplever religiøse og sekulære mennesker verden forskjellig? Det er et spørsmål forskerne stiller seg. Den walisiske sosialisten og fabrikkeieren Robert Owen, som drev bomullsspinneriet New Lanark i Skottland, var en annen som dro til Amerika for å teste ut eksperimentet med å leve i felleseie. Han hadde gitt opp å innføre sosialistiske tiltak i Storbritannia.
For han var ikke kongemakten det sjuhodede dyret i åpenbaringen, men et uttrykk for overtroen og fordommene som stod i veien for fornuft og menneskelig fremskritt. I 1825 kjøpte han Harmony, harmonistenes andre bosetting, for å grunnlegge sitt eget sekulære kollektivsamfunn: New Harmony.
– Det harmonistene betraktet som guddommelig, var for Owen vitenskap, og det var Owen selv som først brukte ordet «sekulært» i sin moderne forstand. De bygde åpne skoler, og det første eksperimentet med barnehage ble gjort her.
New Harmony Society besto bare i to år, og er i ettertiden betraktet som et mislykket forsøk. Men Johannsen påpeker at det hadde en enorm innflytelse: herfra spredte ideene om offentlige skoler, barnehager og folkebibliotek seg.
Et annet fellestrekk med harmonistene var at Owen og hans folk var opptatt av likhet mellom mann og kvinne. For harmonistene var Gud både mann og kvinne.
Inspirerte de første norske utvandrerne
Dirk Johannsen avslører hva som var koblingen mellom den første organiserte norske utvandringen og harmonisamfunnet:
– Det var kvekere og haugianere som hadde hørt om harmonisamfunnet og deres vellykkede livsførsel, og hadde håp om at de kunne støtte dem i jakten på et nytt liv i Amerika. Vi har funnet brev som ble sendt mellom dem.
De reiste med seilskuta Restauration fra Stavanger til New York i 1825, og er kjent som «sluppefolket». Men det ble ikke noen videre kontakt med harmonistene. De endte opp i Illinois der mange konverterte til mormonismen – en annen gruppe som skulle bygge et nytt Jerusalem.
– Etter den første organiserte norske utvandringen er det fortsatt en bygd igjen som heter Norway i Illinois. Og det skulle ta ti år til før den neste større gruppen utvandret fra Norge til Amerika, sier Johannsen.
Feiltolkning - ingen tyrannisk leder
Hva trengs for å skape en ny verden? Johannsen mener «tro» og «overbevisning» er lite nyttige kategorier når en skriver religionshistorie.
– Den sterke gruppetilhørigheten, beslutningen om å emigrere og skape en ny verden, og økonomisk suksess er opp gjennom historien blitt tolket som et resultat av en sterk, tyrannisk leder, hierarki, forfølgelse, og fanatisk tro. Det vi finner i arkivene derimot, er fortellinger om en verden der en alternativ samfunnsform er selvsagt. Når verden ble fortalt slik, fulgte den nye samfunnsformen av seg selv. Ingen sterk leder trengte å tvinge den igjennom.
Om prosjektet
Et samarbeidsprosjekt (FRIPRO) mellom NTNU, UiO og Norsk Utvandrermuseum som studerer fortellingskulturer i krysningen mellom kulturhistorie, religionsvitenskap og kognisjonsvitenskap.
Les mer om utopisk utvandring i Tidsskrift for kulturforskning (ojs.novus.no).
Les mer om fortalte verdener i boken Narrative cultures in the Anthropocene: World-making as active inference (bloomsburycollections.com), redigert av Bjærke, Brenna, Ekström og Ødemark (2023).
Relevante studieprogrammer
Les også
Skattejakt avdekket ukjente greske ordtak
Med KI kan forskere dekode hemmelige brev fra fortida
Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet?
Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!
Nyhetsbrev fra Forskningsnytt
Få tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.