Eldre og personer i andre risikogrupper anbefales i dag å ta influensavaksine. I framtiden kan vi komme til å få mer finmaskede inndelinger, der alder, kjønn, helsestatus som fedme, genetisk bakgrunn og en persons immunhistorie kan spille inn i utviklingen av mer målrettede vaksiner, såkalte presisjonsvaksiner.
– Jeg er opptatt av hvilke konsekvenser valgene vaksineforskerne tar har for teknologien som utvikles, og også for hvordan relasjoner mellom vitenskap og samfunn skapes. Ideen om presisjon har stått helt sentralt, sier Hanne Castberg Thee Tresselt.
Hun tar en doktorgradsavhandling ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO og har så langt publisert en artikkel om tematikken.
Personer med fedme dårligere effekt
Tresselt har fulgt laboratoriearbeidet til en forskergruppe ledet av vaksineekspert Gunnveig Grødeland, som er professor ved Senter for pandemi og én-helse-forskning ved Institutt for klinisk medisin ved Det medisinske fakultet og leder forskergruppens arbeid med å utvikle mer presise vaksiner.
– Jeg fikk følge forskerne i arbeidet med å utvikle bedre og mer treffsikre vaksiner, der de blant annet var opptatt av å forstå mer av hvordan ulike grupper responderer på vaksiner. Målet for vaksineforskerne har vært å utvikle vaksiner som kan tilpasses utsatte grupper slik at de får en mer passende immunrespons på vaksiner, forteller Tresselt.
I prosjektet hun fulgte tettest jobbet vaksineforskerne med å forstå de immunologiske mekanismene hos mennesker med fedme. Bakgrunnen for denne interessen kommer, ifølge stipendiaten, av at forskning på både influensa og covid‑pandemien viser at personer med fedme kan ha dårligere effekt av vaksiner.
Personer med fedme blir også ofte sykere når de får en infeksjon, sammenliknet med normalvektige.
– En hypotese immunologene pekte på som årsak til dette er at fedme er en form for lavgrads betennelsestilstand i kroppen slik at immunsystemet allerede er aktivert på «lavbluss». Når en infeksjon kommer «på toppen», blir belastningen større, og en vaksine kan utløse en respons i immunsystemet som ikke er optimal, forklarer stipendiaten.
– Med en mer presis vaksine kan man få en mer effektiv respons.
Vanskelig å oversette mellom mus og mennesker
Tresselt understreker at hun selv ikke har noen medisinfaglig bakgrunn. Hennes anliggende som observatør har vært å følge forskerne i deres daglige virke på laboratoriet og på gruppemøter for å prøve å forstå hvordan de jobber og hva slags praktiske veivalg de tar.
– Mye av tiden min har gått med til å følge med i det daglige arbeidet og observere veldig konkrete oppgaver som pipettering, sentrifugering, dyreforsøk på mus, blodprøver og organuttak, forteller hun.
Hanne Castberg Thee Tresselt fulgte blant annet forskerne i arbeidet med å utvikle en musemodell for fedme. Utviklingen av modellen viste seg å være utfordrende blant annet fordi det var vanskelig å oversette fedme mellom menneske og mus.
Samtidig illustrerer dette arbeidet, ifølge stipendiaten, hvordan konkrete valg i den vitenskapelige prosessen former teknologien som skapes, blant annet hvordan immunologene i dette tilfellet forstår og definerer fedme gjennom den teknologien de utvikler.
Politiske verktøy
– Vaksiner er svært interessante folkehelseteknologier. Som effektive medisinske verktøy har de reddet mange menneskeliv. Presisjonsvaksiner muliggjøres i stor av den nye teknologien som utvikles og av økt kunnskap om immunsystemet. Det er et potensiale for enda mer effektiv immunisering av individer med lavere risiko, sier Tresselt.
Hun understreker imidlertid at vaksiner også er politiske styringsverktøy; De tilbys og administreres av offentlige helsemyndigheter som del av vaksinasjonsprogrammer. Samtidig representerer ideen om presisjon en ny måte å jobbe med og å forankre grupper av befolkningen på i vaksiner.
– Nå som vi står på startstreken for denne typen vaksiner er det viktig å følge med på hvordan de utvikles og å være oppmerksomme på hvordan ulike grupper defineres. Valgene som tas bidrar til å forme teknologien, men også hvem teknologien utvikles for. Begge deler vil kunne styre tilgangen til samfunnsgoder, sier Hanne Castberg Thee Tresselt.
– Presisjonsvaksiner vil også kunne muliggjøre nye vaksinestrategier. I Norge er frivillig vaksinasjon et grunnprinsipp i all vaksinering, men pandemien minnet oss på hvor ulikt vaksiner brukes forskjellige steder i verden og hvor kontroversielt vaksiner og ulike vaksinestrategier kan være, sier hun.
Tresselt minner om at vi så dette også i Norge.
– Det er en iboende spenning rundt vaksiner som tema mellom helsemyndigheter, enkeltindivider og befolkningen, understreker hun
Mye makt- ikke nøytrale valg
– Jeg håper at min forskning vil bidra til at vaksineforskere blir mer bevisst på at teknologien de lager ikke er nøytral, men et resultat av deres valg, praksiser, kunnskap og interesser og en rekke andre forhold. Det ligger jo mye makt i hvordan teknologien formes, sier Tresselt.
Hun håper å kunne gi et kunnskapsbidrag til folkehelsemyndighetene som administrerer vaksiner knyttet til ny vaksineteknologi og ideen om presisjon.
– Dette arbeidet kan påvirke hvordan vaksiner brukes i fremtiden og potensielt endre relasjoner mellom stat og befolkning. Ikke minst vil det kunne være nyttig for alle oss som tar vaksiner å ha kunnskap om den nye teknologien som utvikles, sier Tresselt.
–Fint med utenfra blikk på oss som vaksineforskere
– Det har vært veldig nyttig å ha Hanne Castberg Thee Tresselt med i forskergruppen vår, sier vaksineekspert Gunnveig Grødeland, som er professor ved Senter for pandemi og én-helse-forskning ved Institutt for klinisk medisin ved Det medisinske fakultet.
– De spørsmålene Tresselt stiller har spesielt bidratt til å gjøre oss mer bevisste på hvilke verdier og premisser vi legger til grunn for den forskningen vi driver. Dette igjen muliggjør en større forståelse av den konteksten vi befinner oss i, og hvordan vi samvirker med ulike aktører rundt oss, sier Grødeland.
Les også:
Vil lage enda bedre vaksiner for fremtiden