– Erfaringene med yoga er kroppslige og skjer her og nå. De kan gi tilgang til en annen form for innsikt enn man får ved å tenke og snakke om det som har skjedd eller kan komme til å skje, sier Kari Evelin Arellano Lorentzen.
Hun holder på med en doktorgradsavhandling om yoga som behandling for personer med komplekse traumeerfaringer fra barndommen.
– Når folk forteller om erfaringene sine med yoga som del av behandling går noen temaer igjen. Det kan være en tydeligere kontakt med egen kropp og egne følelser, en følelse av å ha noe de kan gjøre selv, og en tro på at det er mulig å få det bedre, sier Lorentzen.
Hun understreker at yoga ikke er ment som en erstatning for terapi og annen helseoppfølging, men som et mulig integrert supplement.
Lite forskning på feltet
Kari Evelin Arellano Lorentzen har mange års erfaring både som psykolog og også med yoga; både som yogapraktiserende og som yogalærer.
– Som yogaterapeut opplevde jeg at mange mennesker med tunge livserfaringer oppsøkte yoga fordi de trengte noe mer enn konvensjonell terapi og annen behandling de gjerne hadde vært igjennom, forteller Lorentzen.
Hun tar sin doktorgrad ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Det er forsket lite på yogaens effekt på voksne som strever med komplekse traumeerfaringer fra barndommen, som er målgruppen for Lorentzens forskning.
I avhandlingen har hun derfor gjort en gjennomgang av all internasjonal forsking om hvordan denne pasientgruppen har erfart yoga som behandling. Særlig fem studier pekte seg ut som relevante.
Studiene tydet, ifølge Lorentzen, på at voksne pasienter med komplekse traumeerfaringer opplever yoga som en mangefasettert og transformerende prosess.
– På yogamatten kan de få nye erfaringer og møter med seg selv, i hverdagen kan de finne nye måter å mestre dagliglivet på, og over tid kan yoga åpne for personlig vekst og dypere endring.
En av informantene til Lorentzen sier:
«Jeg får slappe av, på en måte som jeg ikke har opplevd før. Jeg får puste fritt. Nesten sånn at jeg kan si at jeg har lært å puste. Selv om jeg har holdt meg i live fram til nå, så har jeg ikke (...), eller frem til jeg begynte med yoga, så har jeg ikke pusta normalt på det jeg kan huske.»
Yoga
Moderne yoga er en samlebetegnelse for yogaformer som har oppstått i møtet mellom vestlig og indisk tradisjon.
For mange vestlige utøvere er yoga først og fremst en treningsform som består av fysiske øvelser, samt eventuelt pusteteknikker og meditasjon. Målet er gjerne bedre fysisk helse og mentalt velvære. Yoga fremmer styrke, fleksibilitet og mentalt fokus.
Kilde: Store norske leksikon
13 personlige fortellinger
I forbindelse med avhandlingen har Kari Evelin Arellano Lorentzen også gjort kvalitative dybdeintervjuer med 13 voksne personer med komplekse traumeerfaringer fra barndommen, som alle har praktisert yoga som behandling.
Deltakerne er rekruttert fra både spesialisthelsetjenesten, kommunale tilbud og enkelte yogaskoler som har utviklet terapeutisk rettede grupper, ledet av instruktører med helsefaglig eller terapeutisk bakgrunn.
Deres erfaringer bekrefter det Lorentzen fant i de internasjonale studiene.
– Noen av de jeg har intervjuet forteller blant annet at yoga gjør at de opplever mindre press på å «bruke ord riktig» eller å levere en bestemt type narrativ om seg selv, slik noen har erfart i samtaleterapi, sier hun.
I yoga står forholdet til egen kroppslighet, pust og tilstedeværelse sentralt. For noen gir dette, ifølge Lorentzen, en ny inngang til følelser de tidligere hovedsakelig har forsøkt å unngå.
Noen av informantene hennes har vært i behandling i årevis og gjerne opplevd ulike terapi- og behandlingsformer, uten å føle at de har kommet i mål.
– Flere rapporterer at yoga oppleves som noe de kan gjøre aktivt selv, mellom konsultasjoner og etter avsluttet behandling. De forteller at yoga gir dem en opplevelse av handlekraft. Det sosiale aspektet i yogagrupper kan også gi nye positive relasjonelle erfaringer, sier Lorentzen.
Hun påpeker at mennesker med komplekse traumeerfaringer kan kvie seg for å nærme seg egne kroppslige erfaringer.
– Noen ganger er det mulig for dem å være til stede med kropp og pust, andre ganger kan det bli for mye for dem. Da er det viktig at terapeuten justerer praksisen slik at det kjennes overkommelig.
En av informantene til Lorentzen sier:
«Etter yogaen så føler jeg meg bedre. Jeg føler meg roligere, jeg føler meg mer balansert.»
Kan være konfronterende
Både de internasjonale studiene og Kari Evelin Arellano Lorentzens egen praksis og forskning peker på at yoga ikke bare er en enkel eller behagelig vei til bedring.
– For mange, også mine informanter, er det vanskelig og konfronterende når yogaen gjør dem mer oppmerksomme på egne kroppslige erfaringer, som gjerne er det stedet der traumene kan «sitte sterkest», sier hun.
– Fare kan oppleves plutselig, og redselen kan være uforholdsmessig. Enkelte kan ha fortrengt rystende erfaringer eller de kan ha tydd til både selvskading og rus for å holde dem på avstand.
Lorentzen understreker at det er viktig å gå varsomt frem og å tilpasse yogapraksisen til hva den enkelte tåler og kan nyttiggjøre seg av.
– Det er også viktig å presisere at yoga ikke passer for alle til enhver tid. Man må være åpen for det selv. Yoga er ikke noe som kan prakkes på noen. Man må selv ha et ønske om å utforske det, sier hun. Hvorvidt det kjennes nyttig må evalueres underveis, slik som all annen behandling.
En av informantene til Lorentzen sier:
«Jeg har vel hatt to ganger som jeg på en måte har brutt sammen og måttet gå ut.»
Tar tid å få innpass
Kari Evelin Arellano Lorentzen har i forbindelse med avhandlingen også intervjuet femten yogaterapeuter i Norge, alle med langvarig egen yogapraksis, yogalærerutdanning, og helsefaglig eller terapeutisk grunnutdanning i bunn.
De beskriver arbeidet sitt som en form for løpende forhandling av kliniske krav.
– På den ene siden møter de kolleger som er nysgjerrige og ønsker samarbeid; på den andre siden møter de skepsis og til tider direkte bagatellisering av yoga som faglig bidrag, sier Lorentzen.
Noen forteller om erfaringer der de får henvist pasienter som «ingen andre får til», uten mulighet til faglig drøfting av om yoga er egnet. Yogaterapeutene forteller også hvordan de forhandler tradisjonell yogapraksis med helsefaglig tenkning, for å fremme mulighetene med yoga for mennesker med komplekse traumeerfaringer.
– Yogaterapeutene arbeider også bevisst med balansen mellom å gi deltakerne opplevelser av trygghet og velvære, og å nærme seg det som kan kjennes vondt og vanskelig på en håndterlig måte, sier Lorentzen.
Både yogaterapeutene og pasientene hun har intervjuet er opptatt av trygghet som en forutsetning for å kunne utforske egne selvopplevelser og egne erfaringer gjennom yoga.
– Et trygt rom med trygge rammer, en trygg yogalærer og et gruppemiljø preget av omsorg og toleranse er helt avgjørende.
En av informantene til Lorentzen sier:
«En annen ting som er litt sånn trist, på en måte, er jo at jeg merker hvor dårlig kontakt jeg har med kroppen; hvor lite følelse jeg har på visse deler av kroppen. Og selv om jeg vet at det handler om traumene, så er det litt sårt. At, jeg ikke kjenner de delene av kroppen på en måte, og klarer ikke å få kontakt med dem.»
Ingen mirakelkur
Lorentzen mener at holdningen til yoga har blitt mye mer positiv de siste ti-femten årene – også blant helsepersonell. Ikke minst fordi mindfulness, som gjerne inkluderer yoga, har blitt vanlig, som tillegg til andre behandlingsformer.
– Forskningen så langt tyder på at yogapraksis kan være et betydelig bidrag for noen voksne med komplekse traumeerfaringer fra oppvekst, særlig når det gjelder økt kroppsbevissthet, følelsesregulering og opplevelse av egen handlingskraft, sier Lorentzen.
Hun presiserer at det verken er en mirakelkur eller en behagelig treningsform. Nytteverdien ser ut til å avhenge sterkt av yogaterapeutens evne til å skape trygge rom og til å tilpasse praksisen til gruppa og den enkelte.
– Funnene viser at dette er et potent og krevende arbeid, som stiller høye krav til kompetanse, samarbeid og kontekst.