Forsknings­infrastruktur

UiO eier og har tilgang på en rekke forskningsinfrastrukturer innen ulike fagområder. Forskningsinfrastrukturene er kategorisert i avansert vitenskapelig utstyr, elektronisk infrastruktur (e-infrastruktur) og vitenskapelige databaser og samlinger.

Jfr UiOs Strategi2020 skal Universitet i Oslo være et grensesprengende universitet. Forskningen skal understøttes av strategiske investeringer og samarbeid om forskningsinfrastruktur.

Kategorier av forskningsinfrastruktur?

  • Avansert vitenskapelig utstyr og store utstyrsfasiliteter omfatter utstyr innenfor alle fagområder og inkluderer store nasjonale laboratorier, utstyrsenheter og forskningsinstallasjoner.
  • Elektronisk infrastruktur (e-infrastruktur)/datainfrastruktur omfatter utstyr, drift og relaterte tjenester for tungregning, datalagring, programvaresystemer og høyhastighetsnettverk samt verktøy for effektiv arbeidsflyt og programvare for simulering og analyse av data. E-infrastruktur omfatter også digitale registre og vitenskapelige databaser. I tillegg inngår vitenskapelige samlinger som omfatter objekter som er digitalisert og systematisert med tanke på vitenskapelig 

Kateogiene som brukes har basis i den Nasjonale strategien for forskningsinfrastruktur.

Finansieringskilder - Forskningsinfrastrukturmidler kan blandt annet søkes fra Norges forskningsråd, EU  , og Nordforsk og UiOs sentrale forskningsinfrastrukturmidler.

Forskningsrådets veikart for forskningsinfrastruktur og kobling til internasjonalt finansiert forskningsinfrastruktur

Forskningsrådets veikart for forskningsinfrastruktur legges store og nasjonalt viktige prosjekter som nådde høyt opp i konkurransen etter den første utlysningen av midler innenfor finansieringsordningen Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur i 2009 presentert. Veikartet oppdateres etter hver store utlysning av midler til forskningsinfrastruktur i regi av Forskningsrådet. Første oppdatering kom i 2012. Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2018 (del 1 områdestrategier og del 2 prosjektbesrkivelser) er den fjerde oppdateringen av veikartet. Det er basert på vurderinger foretatt etter fjerde utlysning (i 2018).

UiO har 34 prosjekter på det nasjonale veikartet, hvorav 8 som prosjekteier og 26 prosjekter som prosjektpartner.

Den nasjonale strategien for forskningsinfrastruktur er innrettet for å ivareta norske interesser og deltakelse i prosesser for utvikling av felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer. UiO deltar i ESFRI - European Forum on Research Infrastructure. UiO er aktuell deltaker i flere ESFRI-prosjekter der Norge har inngått forpliktende avtaler eller har gitt tydelige signaler om deltakelse eller deltar i forberedende fase i prosjekter som er på ESFRIs veikart.,Disse ligger nå inne på det norske veikartet slik at det ses i sammenheng. På veikartet ligger også fire nasjonale prosjekter som UIO vil kunne ha/har tilgang til og kunne detlta/deltar i, disse er CESSDA, ESS- Lund, ESS-Survey og SIOS. ESFRI-veikartet ble oppdatert i 2018.

Research Infrastructure's Observatory er den eneste hovedinngang for informasjon om Forskningsinfrastruktur. De nasjonale kontaktpunktene for H2020- Research Infrastructure programmet samler, organiserer og tilbyr informasjon om forskningsinfrastrukturprosjekter, transnasjonale tilgangsmuligheter, politikkområder, interessenter, nasjonale og internasjonale forskningsinfrastruktur-initiativer etc. Informasjonen dekker alle land og alle tematiske områder.   

Kjernefasiliteter - En type forskningsinfra-struktur 

En kjernefasilitet er et utstyrstungt spesiallaboratorium som betjener forskere utenfor eget miljø, i tillegg til ens egne. Kjernefasiliteter har til hensikt å:

  • fasilitere tilgang til avansert utstyr og kompetanse
  • økonomisere med infrastruktur
  • bidra til optimal ressursutnyttelse
  • bidra til bedre forskning blant brukerne,

og gjelder særlig medisinske og naturvitenskapelige områder  - f.eks. for ulike felt innen medisin, molekylærbiologi og kjemi, materialer, nanoteknologi og fysikk. Se UiOs godkjente kjernefasiliteter.

Sentrale støttefunksjoner knyttet til forskningsinfrastruktur

 

 

Publisert 19. mai 2010 13:31 - Sist endret 15. okt. 2019 18:06