Eksperter spiller en nøkkelrolle i et fungerende demokrati. Demokratiske beslutninger skal helst tas på grunnlag av de beste tilgjengelige fakta, basert på fri og uavhengig forskning – i hvert fall i prinsippet.
– Vitenskapen er under press. Det er helt rimelig i demokratier at forskningen stilles til ansvar og at vitenskapsfolk må forklare og begrunne hva de holder på med, men vi ser at mektige politiske ledere ikke bryr seg om å snakke sant. De struper fagbyråkratiet, og sier at folk skal slutte å høre på «såkalte eksperter» når de ikke får støtte i kunnskapsmiljøer, sier Cathrine Holst, professor i filosofi og leder for den tverrfaglige forskergruppen Vitenskap og demokrati (SciDem).
Bli med på SciDem-konferanse 3.-4. september!
Ekspertise er politisk
De siste tre årene har hun og kollegene i SciDem dykket ned i slike problemstillinger knyttet til ekspertenes rolle i et demokrati. For hvordan skal politikere forholde seg til uenige eksperter og usikkerhet i forskningen? Har beslutningstagere metodene og kompetansen som trengs for å vurdere ulike modeller og forskningsrapporter? Og er det et demokratisk representasjonsproblem når ekspertenes meninger vektlegges mer enn oppfatninger blant folk flest?
Holst mener mange av disse problemstillingene er underutforsket.
– På den ene siden har en del forskning og filosofi hatt overdrevne forestillinger om hvordan vitenskap kan avsondres fra verdidebatt og politisk strid. Det har gjort oss for uforberedte på den krasse kritikken mot eksperter og eliter vi har sett de siste årene som nettopp springer ut av forståelser av ekspertisen som “politisk”, sier hun.
– På den andre siden har du forskning og teori som, etter min oppfatning, har et altfor ukritisk forhold til ekspertisekritikken og som, intendert eller ikke, har endt om å forsvare ideer om at politisk og partisk forskning er “bra” og “demokratisk”. Dette ruster oss dårlig for en tid der politikere legger ned eller vingeklipper uavhengige ekspertorganer og underlegger universitetene politisk kontroll.
Spesialnummer om kriseforskning
En pandemi er et illustrerende eksempel på det komplekse forholdet mellom vitenskap og politikk. Når et virus treffer landet, må politikere forholde seg sprikende og usikre estimater om hvor hurtig og farlig smittespredning er. Ekspertene kan være uenige om de langsiktige økonomiske, helsemessige og psykososiale konsekvensene av å stenge ned samfunnet er verre enn å la viruset spre seg.
Derfor er det ikke overraskende at pandemier og kriseforskning har vært et sentralt tema i SciDems arbeid. Nettopp fordi vitenskapen sjelden kan gi et svar med to streker under, er gruppens tverrfaglige tilnærming bygget på å kombinere vitenskapsfilosofi med konkret empiri fra ulike disipliner.
– Vi kommer snart med et spesialnummer av tidsskriftet Inquiry med tittelen «Science and democracy in times of crisis», kan Holst røpe.
Der har hele den tverrfaglige gruppen bidratt i ulike analyser av hvordan beslutningstagere kan forholde seg til kunnskap når endringer skjer fort og mange variabler er usikre.
– Det inneholder blant annet en artikkel av Øystein Linnebo som klargjør statusen til føre-var-prinsippet, mens Finnur Dellsén skriver om hvilke krav vi bør stille til vitenskap som må gjøres fort, for eksempel under en pandemi eller miljøkatastrofe. Mer spesifikt går Jakob Elster, Gry Oftedal og Anders Strand inn på etiske og epistemiske krav til eksperimentell forskning i lys av kontroverser under korona-pandemien.
– Maria Baghramian diskuterer forholdet mellom tillit og vitenskapelig uenighet, Olav Gjelsvik drøfter botemidler mot en tiltakende politisering av forskning, også i Norge, mens Joey Pollock og Kim Phillips tar opp kommunikasjonsfilosofiske spørsmål knyttet til forskningsformidling.
Klimamodeller og forskningsoptimisme
Klima og miljø er et annet tema gruppen har fordypet seg i. Et særlig fokus har vært på å utforske antagelse og modellene som ligger til grunn når politikere vurderer ulike klimatiltak.
– Vi har en artikkel på trappene av filosofen Jack Wright og klimaforskeren Ida Sognnæs som vurderer klimamodeller vi bruker i dag ut fra vitenskapsfilosofiens krav til god modellering.
Gruppen tar også opp overordnede spørsmål om demokratiets forhold til forskningen.
– Et annet eksempel er en artikkel jeg holder på med sammen med statsviteren Tore Wig der vi tester filosofers antagelser om forholdet mellom demokrati og vitenskap. Fører demokrati til mer og bedre vitenskap, som en del filosofer har hevdet – og i så fall hvorfor?
Hvor treffsikre er eksperter?
SciDem har også kastet et kritisk forskningsblikk på hva slags ekspertise som ligger til grunn for politiske beslutninger. Gjennom prosjektet UiO Politisk prediksjonsturnering – gjennomført med en ekstratildeling fra UiO:Demokrati – reiser de spørsmålet om det er helt feil ekspertise som ligger til grunn i offentlige utredninger.
Premisset er at all politikk bygger på prediksjoner: Enten det gjelder hvilke kriser vi må ruste oss for, hvilke samferdselsprosjekter som faktisk blir lønnsomme, eller hvor nye sykehus bør ligge, hviler beslutningene på visse antagelser om hvordan framtiden blir.
Men nyere forskning viser at det finnes spesifikke prediksjonsevner som er viktigere enn fagekspertise når det gjelder å forutse utviklingen på ulike samfunnsområder. For å undersøke dette nærmere, gjennomførte SciDem – under ledelse av filosofi-stipendiat Paal Skjørten Kvarberg og masterstudent i psykologi Jon Axel Rosén – en omfattende prediksjonsturnering.
.jpg)
Der ble rundt tusen deltagere bedt om å registrere sine spådommer om ulike politiske hendelser og trender. Halvveis i turneringen fikk noen av deltagerne opplæring i prediksjonsmetoder.
– Forskningen viser at hvordan man tenker, er viktigere enn hvilken kunnskap man har. Metoden man bruker, er viktigere enn fagkunnskap.
Resultatene fra prediksjonsturneringen er ikke publisert ennå, men de ble presentert på Demokratikonferansen 2026.
De viktigste konklusjonene var:
- Prediksjonskompetanse kan læres, men det krever litt innsats
- Når man har lært teknikkene, er de veldig effektive å bruke
- KI-modeller utkonkurrerer de fleste mennesker, men de beste menneskene er fortsatt mer treffsikre enn KI
Tester ut demokratiske ideer
Gruppen har også vært svært aktiv med å nå ut med forskningen sin til forvaltningen og sivilsamfunnet.
– Vi har blant annet sittet i rådgivningsgrupper for prosjekter som har organisert borgerpaneler, i regi av SoCentral i Oslo og We Do Democracy i København. Vi deltar i Teknologirådets satsning på fremsyn og prediksjon, og er representert i American Political Science Association Task Force for Democratic Innovations.
I tillegg har SciDem jobbet internt ved UiO for å styrke tverrfaglig undervisning. Gruppen har samarbeidet med Senter for tverrfaglig utdanning (INTED) om dette, og har nylig ansatt en felles PhD-kandidat som skal studere betydningen av tverrfaglig kunnskap i demokratiske prosesser.
Nye tildelinger og søknader
SciDem ble opprettet i 2023, som en del av UiO:Demokratis første tildelingsrunde. Gruppens offisielle virke er dermed ferdig høsten 2026, men Holst mener at SciDem har lykkes med å etablere et aktivt, tverrfaglig miljø som kommer til å leve videre.
– SciDem har resultert i ulike forskningssøknader, og flere medlemmer av SciDems forskergruppe har fått tilslag underveis, slår hun fast.
Blant annet har gruppemedlem Gry Oftedal ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) fått prestisjetunge ERC-midler for tverrfaglig forskning på forholdet mellom vitenskapsfilosofi og biologi. Finnur Dellsén, som kombinerer sin professorstilling på Universitetet på Island med en SciDem-finanisert professor II-stilling ved UiO, fikk nylig Grant of Excellence fra det islandske forskningsrådet.
Selv tar hun med seg det tverrfaglige arbeidet videre inn i et nytt konvergensmiljø under UiO:Livsvitenskap, der temaet er vitenskapelig modellering av biomangfold og demokratisk styring. I tillegg går hun inn i et NFR-forskningsprosjekt om konsulentselskapenes rolle i offentlig politikk og konsekvensene dette har for demokratiet.
Holst at hevder at det tverrfaglige arbeidet i SciDem-gruppa har bidratt betydelig til all denne nye aktiviteten.
– Alt dette har klare forbindelser til det vi holder på med under SciDem. Vi har blitt et ordentlig miljø, nye ideer og nye samarbeid har vokst frem, og tilknytningen til UiO:Demokrati har gitt oss inspirasjon og synlighet.
Avslutter med todagerskonferanse
Den 3. og 4. september skal SciDem holde sin avslutningskonferanse over to dager på Litteraturhuset.
På programmet står kjente internasjonale forskere som Christina Boswell (University of Edinburgh) og Bo Rothstein (Universitetet i Göteborg), i tillegg til en rekke norske forskere og profilerte skikkelser innen politikk og samfunn.
– Vi tar for oss temaer som tenketanker og vitenskap i mediene, vitenskapelig uenighet, tillit til vitenskap og politisering av vitenskap, sier Holst.
.png)