English version of this page

Politisert kristendom gjør migranter til «de andre»

Kristne verdier og symboler brukes for å skape et oss/dem-skille i innvandringsdebatten.

Bildet kan inneholde: begivenhet, samtale, tilpasning, sittende, rom.

Fra venstre: Thomas Hylland Eriksen. Trygve Wyller og Cathrine Thorleifsson. Foto: Wefring

Arrangementet Kristianisme – En panelsamtale om kristendom, migrasjon og gjestfrihet fant sted på Litteraturhuset 31. oktober, i regi av UiO:Norden-prosjektet Nordic Hospitalities in a Context of Migration and Refugee Crisis (NORDHOST). Ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson, sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og teolog Trygve Wyller diskuterte nordisk kristendom og kristianisme i møte med de siste årenes migrasjonsbølge til Europa. De tre holdt hvert sitt åpningsinnlegg etterfulgt av en panelsamtale og spørsmål fra salen. Samtalen ble ledet av Kaia Rønsdal, postdok ved Det teologiske fakultet.

Høyrepopulisme og kristne symboler

Kristianisme betegner en form for politisert kristendom der høyrepopulister og innvandringsfiendtlige ekstremister benytter kristne symboler og verdier som politisk argument.

Cathrine Thorleifsson, forsker ved Senter for ekstremismeforskning. Foto: Wefring

Cathrine Thorleifsson viste til varierende grad av symbolbruk hos høyrepopulistiske politikere og bevegelser. I mer religiøse land brukes symboler, særlig korset, i større grad enn i Norden og andre sekulære land i Nord- og Vest-Europa. Her er den retorikken som benyttes av for eksempel Jimmie Åkesson i Sverige og Nigel Farage i Storbritannia mer typisk. De snakker om å beskytte kristen kulturarv og kristendommen framheves som en religion som har en spesiell plass, men uten at disse representerer spesielt religiøse partier eller benytter seg av kristne symboler. Samtidig ble Sylvi Listhaug i Norge pekt ut som en representant for en mer symbolorientert kristianisme.

 

Det er utstrakt symbolbruk innenfor mer ekstreme bevegelser som Pegida og Jobbik, og i sosiale medier og på nettforum. Thorleifsson forsker på såkalte «chan-forum» som inspirerer terror, og ser der en økende helgengjøring av terrorister, som at Christchurch-terroristen blir omtalt som «Saint Tarrant».

Trygve Wyller, professor i teologi. Foto: Wefring

Den ikke-kristianistiske kristendommen

Trygve Wyller understreket at det fort kan virke som at det finnes en «ren» kristendom som korrumperes av høyrepopulismen, men at dette ikke er tilfellet, spesielt ikke i Norden. Han viste til at den nordiske protestantismen allerede kombinerer det religiøse og sekulære. Som eksempel trakk han fram Arne Viste, som nylig ble dømt til ett års fengsel for å ha gitt arbeid til asylsøkere uten lovlig opphold. Viste kommer fra et konservativt indremisjonsmiljø på Jæren, men bruker ikke kristendom som retorisk verktøy, han fokuserer heller på menneskeverd.

Wyller mente at Vistes ytre persona også er et uttrykk for nordisk kristendom, men at denne ikke-kristianistiske kristendommen sliter i kampen om symbolmakten.

 

Thorleifsson påpekte at høyrepopulistene også benytter seg av denne nordiske sammenflettingen av sekulært og religiøst, som for eksempel Jimmie Åkesson som ikke bruker korset eller andre kristne symboler, men snakker om en svenskhet forankret i kristne tradisjoner. Wyller mente det skaper en ekstra utfordring for ikke-kristianistisk kristendom i Norden at det at populismen nærer seg av den samme sekulære kristendommen som de som vil stå imot.

Oss/dem

Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi. Foto: Wefring

Alle de tre forskerne snakket om hvordan religion brukes for å skape et oss/dem-skille. Wyller pekte på 1930-tallets nazi-kristendom som «fadderen» til denne formen for populistisk sammenblanding av religion og politikk. Thorleifsson mener at kristianisme handler mer om tilhørighet enn religion, at denne politiserte kristendommen brukes for å definere hvem som kan og ikke kan tilhøre nasjonen. Hun påpekte samtidig at dette kan være en overdreven forenkling. 

 

Thomas Hylland Eriksen trakk inn perspektiver fra andre steder i verden for å belyse hvordan religion på ulike måter kan bidra til dikotomisering. I India blir hinduismen i større grad enn tidligere brukt identitetsskapende. Det er en relativt ny utvikling at det argumenteres for at alle hinduer, på tross av ulike språk og trosretninger, skal ha mer til felles med hverandre enn med sine kristne og muslimske naboer. Andre steder går skillet mellom den religiøse og den ikke-religiøse befolkningen. På Seychellene sier katolikkene at hinduene og muslimene er «akkurat som oss, de er jo også gudfryktige».

Emosjonell ideologi

Ifølge Hylland Eriksen har nasjonalisme mer til felles med fenomener som religion og slektskap enn med andre politiske ideologier som for eksempel liberalisme. Måten kristendom brukes på i anti-innvandringsretorikk er ved å løfte opp personlige erfaringer og gjøre dem allmenne.

Argumentasjonen koker ned til at «hvis du ikke vil svikte dine barndomsminner må du støtte oss». Så uredelige er ikke andre politiske retninger, påpekte Hylland Eriksen.

 

 

Av Andrea Wefring
Publisert 17. des. 2019 13:33 - Sist endret 17. des. 2019 13:33