English version of this page

Til Skottland med den nordiske modellen

Atle Wold diskuterer den nordiske modellen som merkevare, og hvordan oppfatninger av Norden i utlandet reflekterer ulike lands hjemlige bekymringer.

Atle Wold foredrag med PP

Førsteamanuensis Atle Wold presenterte sin forskning på konferansen «Nordic Branding and the Reception of the Nordic Model Abroad» i Edinburgh. Foto: Wold

- Da jeg bodde i Skottland for nesten tjue år siden, var det ingen som brydde seg om at jeg var norsk, men nå er de veldig interesserte. Denne skotske ideen om at «vi er litt nordiske, vi ligner litt på dere» har fått en mye større plass i det offentlige ordskiftet de siste årene.

Slik beskriver Atle Wold, førsteamanuensis i britiske studier ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS), sin egen erfaring med Skottlands interesse for Norden. Wold var nylig med-arrangør for konferansen «Nordic Branding and the Reception of the Nordic Model Abroad» i Edinburgh. Han er også en av lederne for forskningsprosjektet EURONOR: Den nordiske modellen i en europeisk sammenheng, som undersøker oppfatninger av den nordiske modellen i andre europeiske land, hovedsakelig Skottland og Frankrike.

Den to dager lange konferansen som fant sted i slutten av oktober, tok for seg temaer fra politisk diskurs til nordisk noir, med særlig fokus på oppfatninger og bruk av den nordiske modellen i Skottland og Frankrike, men også hvordan Norden framstilles i Québec, og sammenhengen mellom firmanavn og en mulig «skandinavisk koloni» i Spania.

En insider som observerer en outsider som observerer oss

Wold innehar den noe merkverdige rollen som nordmann som jobber i Norge og forsker på hvordan Skottland oppfatter Norden:

- Det er fascinerende å være en insider som observerer en outsider som observerer oss, forteller han.

- Jeg har den fordelen at jeg noen ganger lett kan se misoppfatninger, eller måten de velger seg suksesshistorier og unnlater å nevne de tingene som ikke fungerer så bra. Den skotske debatten bærer preg av en skjønnmaling av Norden, som kanskje kan få oss til å dra litt på smilebåndet.

EURONOR forsker på hvordan den nordiske modellen oppfattes i utlandet og hvorvidt disse oppfatningene reflekterer den faktiske utviklingen i Norden. Wold understreker gjentatte ganger de ulike landenes tendens til å plukke elementer som passer det de selv bryr seg om, og overse det som oppleves som mindre relevant:

- Land som ser mot Norden fokuserer på de tingene som er relatert til det de er opptatt av. I Skottland legger de vekt på ting som likhet og fordeling av eiendom, mens de i Frankrike har vært opptatt av at det er lite korrupsjon i nordisk politikk, et tema som har vært helt fraværende i den skotske debatten. Det er også en tendens til at de ser mot spesifikke land. Skottland fokuserer først og fremst på Norge, mens Frankrike ser mot Sverige. For det skotske uavhengighetspartiet (SNP) handler det også om å markere avstand til England, om å skape en barriere ved å framstille Skottland som mer nordisk enn britisk.

Plukk og miks-tendens

Konferansen belyste denne plukk-og-miks-tendensen:

- Forestillinger om Norden reflekterer det man er opptatt av i sitt eget samfunn. Det et bestemt land leter etter og ser i den nordiske modellen, er relatert til de problemene de prøver å løse hjemme. Man har litt skylapper, man er veldig opptatt av disse tingene som gjelder eget land og har ofte en oppfatning om at det er akkurat det den nordiske modellen handler om.

Men Wold setter spørsmålstegn ved om dette er en tilnærming som fungerer i praksis:

- Fokuset på Norden i utlandet handler gjerne om at Norden er annerledes, og det ses enten som en utopi eller en dystopi. Samtidig er det tydelig at selv om det finnes de som ser på Norden som noe negativt, er det positive oppfatninger som dominerer. Så kan man spørre seg om det går an å plukke enkeltelementer fra nordisk politikk og få det til å fungere, eller om det bare er gjennomførbart å ta til seg den nordiske modellen i bredere forstand.

Branding

Den nordiske modellens branding-funksjon var også et sentralt tema for konferansen:

Tre personer; Geir Ulvsløkk,..., Kjerstin Aukrust
Fra venstre: Geir Ulvsløkk, Alexandre Simon-Ekeland, Kjerstin Aukrust. Foto: Wold

- Den nordiske modellen er en sterk merkevare, og det finnes en idé om at hvis noe er nordisk så må det være bra.

Førsteamanuensis Kjerstin Aukrust fra UiO snakket om hvordan Emmanuel Macron ville introdusere det danske systemet flexicurity i Frankrike, når dette faktisk opprinnelig er et nederlandsk konsept.

- Dette illustrerer hvordan det å kalle noe «nordisk» er et kraftig argument i seg selv. På konferansen så vi ulike eksempler på hvordan Norden er en sterk merkevare.

Veien videre

Avslutningsvis deler Wold noen tanker om hvor forskningsveien går videre:

Konferansepresentasjon PP, to kvinner
Fra venstre: Kjerstin Aukrust, Laila Berg

- Vi antar at interessen for den nordiske modellen har blitt drevet fram av SNP, som har fokusert på Norden siden 70-tallet. Stipendiat Laila Bergs forskning på oppfatninger om de nordiske landene blant «vanlige» skotter viser også at mange i Skottland nå ser ut til å støtte seg til SNPs «story of the Nordic region». Framover vil jeg prøve å gå dypere inn i dette spørsmålet om hvordan interessen for Norden oppsto i Skottland, i hvilken grad det ble drevet fram av SNP.

Av Andrea Dale Wefring
Publisert 27. nov. 2019 12:52 - Sist endret 27. nov. 2019 13:18