Norske foreldre stoler mer på nyhetsmedier enn foreldre i andre land

Tilliten til nyhetsmedier og barnas internettbruk er høy blant foreldre i Norge.

Barn og voksen ser på skjerm sammen

I Norge har vi et mediesystem med en sterk allmennkringkaster i NRK og nyhetsmedier som de fleste foreldre har tillit til. I for eksempel USA der folk har mindre tillit til mediene, vil digitalt foreldreskap utøves i en annen kontekst og foreldrene vil regulere og gi barna sine andre råd. Foto:Colourbox

– Det handler om at norske foreldre har tillit til nyhetsmediene, ser på nyheter som noe viktig og noe de oppfordrer barna sine til å følge med på, forteller sosiolog Eiri Elvestad.

Sammen med UiO:Norden-forsker Elisabeth Staksrud og Kjartan Ólafsson har hun gitt ut rapporten «Digitalt foreldreskap i Norge».

Hele 84 prosent av foreldrene som er spurt i studien lar barna få søke etter nyheter på internett når som helst.

Sammenligner man norske foreldre med foreldre i andre land, viser studien at foreldre i andre land ikke nødvendigvis har den samme positive forståelsen av nyheter, eller er like velvillige til å la barna søke etter nyheter.

I de landene som forskerne hadde sammenlignbare data, var det en noe lavere andel av foreldrene som lot barna søke etter nyheter når som helst.

Sosiale forskjeller i digitalt foreldreskap

Det finnes også ulikheter i hvordan norske foreldre utøver digitalt foreldreskap.

I rapporten skilles det blant annet mellom foreldre med høy og lav utdanning, og med høy og lav husholdningsinntekt.

Det kommer frem i rapporten at foreldre med høy utdanning stoler på nyhetsmedier de selv bruker i større grad enn foreldre med lav utdanning. Derimot er det en lavere andel blant foreldre med høy utdanning som har tillit sosiale medier, mens foreldre med lav utdanning har den samme tilliten til sosiale medier som til nyhetsmedier.

Forskerne fant også at en høyere andel av barn av foreldre i den høyeste inntektsgruppa hadde søkt etter nyheter på nett, enn barn av foreldre i den laveste inntektsgruppa.

Ulik håndtering av digitalt foreldreskap kan få konsekvenser for barnas sosiale kapital.

– Foreldre kan jo tendere til å ønske at barna skal leke med venner som har de samme tidsbegrensinger for og annen regulering av mediebruk som deres egne barn, sier Elvestad.

Behov for en trygg digital landsby

Professoren kobler den høye tilliten nordmenn har til folk flest generelt, til den høye tilliten de har til folk flest på internett. Hun illustrerer det ved å vise at en høyere andel av de norske foreldrene hadde delt bilder eller videoer av barnet sitt på nett sammenlignet med foreldre i land med lavere generell tillit som også deltok i denne studien. Videre viste studien at hele 33 prosent av barna har opplevd at foreldre har publisert informasjon om dem som tekst, bilder eller filmer på internett uten å spørre først. Dette byr på utfordringer for barnas personvern ifølge Elvestad.

Men det er også mulig å tenke at deling av barna sine i sosiale medier kan ha en positiv funksjon, mener professoren.

Bildet kan inneholde: person, smil, hud, leppe, hake.
Eiri Elvestad forsker på digitalt foreldreskap og har funnet forskjeller mellom foreldre i Norge, og mellom norske foreldre og foreldre i andre land. Foto:UiO.

– Det kan bygge tillit mellom mennesker og være med på å bidra til å lære barna hvordan vi snakker med hverandre i sosiale medier, mener hun.

En del av disse delingene handler jo om å holde kontakten med familie og venner.

– Så vi kan jo også studere sosiale medier som en digital landsby og tenke at det er behov for en trygg digital landsby for å oppdra barn, forteller hun. 

For ifølge den samme forskningen påvirkes barna av foreldres bruk og tillit til mediene.

– Forskning viser at barn får med seg og lærer av foreldrenes nyhetsvaner og medievaner generelt, sier Elvestad.

Til tross for den høye tilliten norske foreldre har til nyhetsmediene de selv bruker, er hele 73 prosent av foreldre bekymret for barnas tidsbruk på internett, mobil og dataspill.

– De snakker om konsekvenser av skjermbruken som dårlig syn, konsentrasjonsvansker, avhengighet, tar tid fra andre viktige aktiviteter, destruktive aktiviteter på nett, skremmende innhold og skumle kontakter med onde hensikter, forteller Elvestad.

Hva vi anser som skadelig er kulturelt betinget

Professor Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo kartlegger risiko og muligheter i forbindelse med europeiske barns bruk av Internett.

For å undersøke hvorvidt kulturelle forskjeller påvirker hva man anser som farlig for barn og unge, så forskerne på aldergrenser som var satt på alle filmer i Norge, Danmark, Storbritannia, Frankrike og Japan i perioden 2010 til 2015. De så også på innholdet i de samme filmene.

– Vi fant at landene nesten aldri er enige. Størst enighet var det mellom Danmark og Norge, og minst mellom nabolandene Frankrike og Storbritannia, forteller hun.

Landene så svært ulik forekomst av vold, sex, nakenhet og narkotika i de samme filmene.

Men også hvordan foreldre forholder seg til risiko varierer blant landene. Og de nordiske foreldrene skiller seg fra andre foreldre.

– I Norden oppdrar vi barna med tanke på at de selv skal vite hva de kan gjøre når de møter risiko, også medierelatert risiko, forteller Staksrud.

Selvstendighet og verktøy som hjelper dem til å ta gode valg er på den måten en viktig del i barneoppdragelsen. 

– Vi snakker også mye med barn og unge, og synes ofte det er viktig at de får si hva de mener og påvirke foreldrenes beslutninger, forteller hun.

I en del andre land ser forskerne at en større andel foreldre fokuserer på teknisk mediering, slik som overvåkingsverktøy, innholdsfiltre og andre sperrer.

Ønsker mer fokus på muligheter og utjevning av forskjeller

Forskning på politikkutformingen om barns digitale liv i blant annet Europa, viser at det fokuseres mer på beskyttelse enn sikring av muligheter og utjevning av forskjeller.

Det internasjonale forskningsmiljøet anbefaler heller å satse på å utvikle demokratiske og trygge digitale tjenester som gjør mer enn å beskytte, og at bransjen og myndigheter må ta et enda større ansvar.

Staksrud peker på at digitalt utenforskap er en stor utfordring. 

– Det handler om at mens de som allerede har mye sosialt, kulturelt, økonomisk og digitalt, får mer, så trenger de som ikke har disse fordelene drahjelp fra skolen for ikke å ende opp i et digitalt utenforskap, forklarer hun.

Et rådsmarked som skaper forvirring

Mye av kunnskapen vi har i Norge i dag handler om skadelige konsekvenser ved digitale medier, som mobbing og publisering av seksuelle bilder. I tillegg har det utviklet seg et rådsmarked der mange av rådene som gis verken er kvalitetssikret eller trekker i samme retning. Dette gjør foreldre som heller vil ha råd gjennom skolen og fra myndigheter frustrerte.  

Bildet kan inneholde: briller, panne, nese, briller, kinn.
Elisabeth Staksrud peker på forskning som viser at norske foreldre oppdrar barna sine på en annen måte enn foreldre i en del andre land. Foto:UiO.

– Det har utviklet seg et rådsmarked fordi det er mange som bryr seg om barn og vil gjøre veldig mye. Men det er ikke alle erfaringer som er overførbare til alle barn, forteller Staksrud.

– Som forelder må du velge selv velge hvem du skal høre på, og velger du feil, så er det din feil og ansvaret blir lagt totalt på foreldrene og barna selv.

 


Eiri Elvestad er instituttleder og professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Elisabeth Staksrud er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, ansvarlig for rapporten «EU Kids Online 2020: Survey results from 19 countries» og prosjektleder i forskningsgruppen "Living the Nordic Model" som studerer de nordiske landenes institusjonaliserte barndom.


Les også:

 

Av Julie Liljeroth
Publisert 30. sep. 2021 12:36 - Sist endret 6. okt. 2021 11:57