Nordisk infokanal søker medspillere

Nordics.info har merket «Sanders-effekten». Nå ønsker det forskningsbaserte nettstedet seg enda flere bidragsytere til å berette om det nordiske. 

Bildet kan inneholde: presentasjon, begivenhet, design, jobb, rom.

Mary Hilson og Nicola Witcombe på lanseringen av nettstedet nordics.info. Foto: nordics.info

Nettstedet Nordics.info er en viktig satsing og ressurs innen ReNew-nettverket (Reimaginging Norden in an Evolving World). I løpet av et knapt år har det rukket å publisere over 220 artikler, og fortsetter å publisere podkaster, intervjuer og artikler på løpende bånd. Vi spør redaktør Nicola Witcombe om den økende interessebølgen for det nordiske – og om veien videre. 

– Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor denne interessen for det nordiske stammer fra, men sannsynligvis er det en blanding av diskusjoner i media og på den politiske arenaen om den nordiske modellen i dens ulike former, forteller Nicola Witcombe, nettansvarlig og redaktør for satsingen.

Populariteten til «Nordic noir» – kriminallitteratur og TV-serier fra de nordiske landene – spiller også inn.

– I tillegg finnes det noen vedvarende forestillinger om Norden som en region der folk enten framstår som sykelig sunne og glade, eller omvendt: inaktive og uinteresserte, etter å ha blitt dullet med av staten siden barndommen.

Går bredt ut

Mary Hilson, professor i historie ved Aarhus Universitet og en av de sentrale forskerne i ReNEW, fikk ideen om en «nordisk» nettside, løselig basert på lignende nettsteder som danmarkshistorien og norgeshistorien: et sted der besøkende kan finne ut nøyaktig hva Norden og det nordiske er, via tilgjengelig og relevant kunnskap, både fra humaniora og samfunnsvitenskap. Det forskningsfinansierte nettstedet ønsker å nå ut til et bredt publikum: alt fra beslutningstakere, journalister og skoleelever – eller bare folk som er interessert i det nordiske. Og siden har vokst. Ved lanseringen i mars i fjor, lå det rundt 50 artikler og biografier på nettstedet. Hovedfokuset den gang var å bygge opp et bibliotek med artikler om temaer som det nordiske arbeidsmarkedet og sivilsamfunnet. Nå, et drøyt år senere, har nettstedet rundt 220 artikler, og publiserer en ny artikkel hver uke, i tillegg til podkaster, filmsnutter og intervjuer i filmformat.

– Intensjonen har alltid vært å sikre en strøm av nytt materiale til nettstedet, primært fra ReNEW-stipendiater, men også fra andre akademikere og eksperter, sier Witcombe.

– Men cirka et halvt år etter lanseringen, så vi at mange av de besøkende ankom via søkemotorer, og ikke fordi de kjente til URL-adressen fra før. Dette ble et vendepunkt for oss; folk utenfor forskningsgruppen hadde også begynt å få tilgang til, og øynene opp for, nettstedet.

Sanders-effekten

Witcombe forteller at de bruker informasjonen de mottar om brukeres nettvaner og tilbakemeldinger til å utvikle siden.

– For eksempel viste en liten studie på tampen av 2019 at folk ofte brukte ordet ‘sosialisme’ i forbindelse med de nordiske landene når de søkte på internett. Man kan anta at dette var på grunn av interessen som Bernie Sanders vakte i USA. Selv om vi ikke kan være helt sikre, er det sannsynligvis også grunnen til at flertallet av de som besøker oss, kommer fra USA.

– Vi ser også at temaer som er relevante i media får mer oppmerksomhet. Professor Johan Strangs artikkel «Why do the Nordic countries react differently to the COVID-19 crisis?» ble på kort tid den mest leste artikkelen hos oss noensinne.

Mangelvare på stoff

Det finnes også utfordringer ved å drive en nettside som er avhengig av akademiske bidrag.

– Akademikere er, ganske forståelig nok, veldig opptatt med å skrive fagfellevurderte artikler, ettersom deres kontraktsmessige forpliktelser og karriereutvikling avhenger av dem. Derfor må de noen ganger overbevises om betydningen av at de formidler kunnskapen sin til et bredere publikum. Det er heller ikke alle som tror at de kan tilby noe utenom det vanlige, og de ser kanskje ikke at deres forskning kan være svært verdifull for målgruppene våre, sier Witcombe.

En annen utfordring er mangelvare på stoff fra enkelte områder, som Island, Færøyene og Grønland.

– Vi er avhengige av hva folk ønsker å sende inn, og det er noen store hull i materialet, for eksempel når det gjelder ulike kjønnsperspektiver. Så selv om vi har kommet langt i løpet av dette første året, gjenstår det fortsatt mye arbeid.

Og til slutt, en oppfordring fra Witcombe:

– Jeg oppfordrer alle interesserte forskere om å sende inn forslag til oppslag og artikler som kan forbedre tilbudet vårt. Det er viktig at akademikere deltar i det offentlige ordskiftet, også for å bidra til å motvirke spredningen av falsk informasjon og falske nyheter.

Publisert 12. mai 2020 16:41 - Sist endret 12. mai 2020 16:41