Elin Rødahl Lie skal forske på kjønn og likestilling i skolen

– Som forsker må man prøve å bidra med nyanser, sortere litt i diskusjonen.

Elin Rødahl Lie, stipendiat

Foto: UiO

– Jeg ønsker å bidra med nye perspektiver på kjønn-og likestillingsdebatten, sier Elin Rødahl Lie gjennom skjermen på hjemmekontoret.

Hun rakk halvannen måned som stipendiat i det komparative forskningsprosjektet Den nordiske utdanningsmodellen – NordEd – før Norge stengte ned, og hun ble nødt til å flytte kontoret inn på soverommet. Rødahl Lie skal forske på kjønn og likestilling i skolen. Men med to voksne på hjemmekontor og en treåring som først var tilbake i barnehagen i midten av forrige uke, er hun ikke helt der hun vil være.

– Og i juni går jeg ut i mammapermisjon, så dette prosjektet kan drøye litt. Men situasjonen vi er inne i nå, er også interessant med tanke på prosjektet mitt. Jeg ser virkelig verdien i velferdstilbud som ble bygget ut med barnehager; hvor utrolig vanskelig det er å konsentrere seg uten barnehagen.

Ny mulighet

 «Likestilling tredje, fjerde eller femte akt? En kritisk analyse av nordiske diskurser om kjønn og likestilling i skolen», er tittelen på PhD-prosjektet hennes. Rødahl Lie har en master i pedagogikk, hun har vært universitetslektor i samme fag i flere år, men startet Blindern-karrieren med kjønnsstudier.

–De to sporene, pedagogikk og kjønn, har alltid fulgt meg. Jeg har jobbet en del med likestilling, men som universitetslektor har jeg hatt minimalt med tid til å forske. Nå fikk jeg endelig en mulighet til det. Og ikke minst til å lære meg forskerhåndverket.

Kvinnesak på agendaen

NordEd undersøker den nordiske utdanningsmodellen med vekt på både aktuelle og historiske sider. Startpunktet for Rødahl Lies prosjekt er hentet fra psykolog Åse Gruda Skar, som i 1953 holdt et foredrag på Norsk kvinnesaksforenings rådsmøte, kalt «Kvinnesak, tredje akt». Skar ville drive kvinnesaksarbeidet inn i en ny fase, som hun kalte tredje akt, der kvinnene ikke trengte å velge mellom karriere eller familie.

– For å få til det, måtte mennene på banen; bidra i hjemmene med praktisk deltakelse i omsorgsarbeidet, forteller Rødahl Lie.

– Som pedagog mener jeg det ikke bare er et politisk, men også et pedagogisk ideal, fordi det forutsetter at gutter og jenter oppdras til likere kjønnsroller og likere framtidsambisjoner. Hvis vi går inn i læreplanen fra 70- og 80-tallet, ser vi at det er dette likestilling betyr. Sammen med utbygging av «den kvinnevennlige velferdsstaten» skulle et slikt likestillingsideal legge til rette for en nordisk likestillingsmodell, hvor man skulle kunne gjøre både karriere og ha familie, forteller hun.

Likeverd vs. likestilling

En del av arbeidet består i å saumfare læreplanene de siste tiårene, for å undersøke hvordan skoleverket har forholdt – og forholder – seg til kjønn og likestilling.

­– På nittitallet skjedde det noe, forteller Rødahl Lie.

– Gutte-og jentekategorien forsvant, og man begynte å snakke om likeverd i stedet. Likeverd er ikke uforenelig med det nordiske likestillingsidealet fra tredje akt, men målet er mer uklart. Læreplanen i dag har lignende formuleringer. Det handler om likeverd og ikke-diskriminering, en utvikling vi har sett innenfor kjønnstenkningen, at vi er nødt til å ha litt videre kategorier.

Interseksjonalitet

Fjorårets diskusjon rundt Stoltenberg-utvalgets rapport om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner fulgte hun nøye med på.

 Da diskusjonen raste som verst, slo det meg hvor ulike utgangspunkt de ulike argumentene i debatten ble reist fra, og hvor mye som handlet om forståelsen av kjønn.

Hun forteller at kjønnsforskerne som deltok i debatten, argumenterte ut fra et perspektiv om interseksjonalitet, som handler om at ulike sosiale kategorier samvirker.

– Du kan ikke bare si gutter og jenter; kjønn må forstås i kontekst. Den enkeltes sosiale bakgrunn eller forventninger man har fra omgivelsene, spiller en større rolle. Dermed blir det egentlig ganske absurd å legge såpass mye vekt på kategorien kjønn når det gjelder skoleresultater. Det er også det kjønnsforskerne i debatten har vært opptatt av å få fram.

– Hvorfor?

– Fordi kjønnsforskjellen er så mye mindre betydningsfull enn de andre forskjellene. Som pedagog tenker jeg: Hvor kommer denne debatten fra? Hvorfor er vi plutselig så opptatt av disse lave skoleresultatene?

Dette vil hun finne ut av. Og hun vil ikke stoppe ved kjønn.

– Man må også studere den pedagogiske diskursen. Hvis du i tillegg trekker inn et begrep som er ganske nordisk, nemlig likestilling, får du en mye større ramme for analysen. Likestilling handler ikke bare om å etterstrebe like utdanningsresultater for gutter og jenter og tro at det vil fremme kjønnsretterferdighet, sier hun.

– Som forsker må man prøve å bidra med nyanser, sortere litt i diskusjonen. Håpet er at det potensielt kan komme noe nytt ut av dette.

Nytenker likestillingsbegrepet

Hun er glad for å være en del av et større forskernettverk, og for å ha UiO:Norden i ryggen.

–UiO:Norden-satsingen setter prosjektet i en større kontekst. Hele samfunnet har blitt så globalt, også på utdanningsfeltet. I tillegg er den nordiske utdanningsmodellen relevant for det jeg skal forske på. For er det i det hele tatt noe vi kan kalle den nordiske utdanningsmodellen? Finnes det et likestillingsideal som en del av denne modellen? Hvor er i så fall dette idealet blitt av i skoledebatten? Hva er konsekvensene av at det ikke lenger er til stede?

 Dette er bare noen av spørsmålene hun stiller seg nå, i et prosjekt som både skal være en diskursanalyse og en kritisk analyse.

­–Jeg har laget meg en hypotese som jeg skal jobbe videre med, for å se om den stemmer. I tillegg har jeg en plan om å nytenke likestillingsbegrepet, forteller hun.

–Men det blir i en annen fase.

Av Ellen Sofie Lauritzen
Publisert 27. apr. 2020 15:54 - Sist endret 27. apr. 2020 16:45