English version of this page

ECODISTURB: Tvisyn på nordisk natur (avsluttet)

Prosjektet studerte den nordiske responsen på klimakrise og naturtap. Viste klimaaksjoner, #fridaysforfuture og flyskam at Norden har en særlig rolle å spille i den globale kampen for klima og natur?

En ørn som fanger en fisk i en innsjø. Foto.
Foto: Jostein Hellevik

Om prosjektet

Forskere fra filosofi, teologi, psykologi, biologi, antropologi og litteraturvitenskap ville i dette prosjektet søke å etablere en tverrfaglig forståelse av kompleksiteten i det nordiske forholdet til naturen. Det er preget av motsetninger som skyld og nåde, skam og gave, destruksjon og rekreasjon.

Målet var å forklare fortiden og å undersøke hvordan vi som samfunn kan agere politisk, kulturelt og vitenskapelig fremover – i en verden på vippepunktet.

Samarbeidspartnere

  • Psykologisk institutt (PSI), UiO
  • Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), UiO
  • Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), UiO
  • Det teologiske fakultet,UiO
  • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO
  • Institutt for biovitenskap (IBV), UiO

Finansiering

NOK 13 millioner, hvorav 2/3 fra UiO:Norden og det øvrige fra Det teologiske fakultet (TF), Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN), Psykologisk institutt (PSI, SV) og Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN, HF).

Varighet

2020-2023.

Forelesningsrekken: Antropocen – «Menneskets tidsalder»

Hvordan er det å være menneske i en menneskeskapt klimakrise? Antropocen er en forelesningsrekke med ni kjente forskere fra ulike fagdisipliner. Forelesningene ble arrangert av forskergruppen våren 2022.

Se opptak av forelesningene

Arrangementer

2023

Henrik Steffens 250 år: NATUR | ÅND

Tid og sted: 2. mai 2023 09:00 – 17:00, Professorboligen

ÅPENT SYMPOSIUM: Henrik Steffens 250 år

Henrik Steffens (1773-1845) er en nøkkelfigur for å forstå naturtenkningen i den romantiske perioden i Norden, som også har preget hvordan vi oppfatter naturen. Steffens var en inspirerende og grenseoverskridende tenker: geolog og filosof, teolog og dikter. Inspirert av Schellings naturfilosofi og tidlig industrialisering ønsket han å la naturen komme til orde på sine egne premisser:

«Jeg ønsket å vise hvordan naturen, ikke bare i sin helhet, men også i sine enkeltheter, kan forstås på sine egne premisser.» 

Den 2. mai inviterer UiO:Norden, MF og ECODISTURB til åpent symposium om Steffens og vår tid. Henrik Steffens ble født i Stavanger 2. mai 1773 og vokste opp med en norsk mor og tysk far. Hans tenkning og virker forbinder Norge, Danmark og Tyskland og åpner for nye refleksjoner omkring sammenhengen mellom natur og ånd i en tid preget av klimakrise, akselerasjon og naturtap, en epoke som går under navnet antropocen.

Kom og hør
  • Helge Jordheim (Kulturhistorie, UiO)
  • Marie-Theres Federhofer (Tysk og kulturstudier, UiT)
  • Tollef Graff Hugo (Religionsfilosofi, MF)
  • Otfried Czaika (Kirke- og kulturhistorie, MF)
  • Jesper Lundsfryd Rasmussen (Naturhistorie, Københavns Universitet)
  • Thomas Hylland Eriksen (Antropologi, UiO)
  • Marius Timmann Mjaaland (Filosofi og teologi, UiO)
  • Lars Eivind Augland (Mineralogi, UiO)
  • Simone Kotva (Teologi og miljøetikk, UiO)
Program
  • Helge Jordheim: Akselerasjon og dyp tid: Steffens’ naturhistoriske øyeblikk og vårt eget
  • Marie-Theres Federhofer: Jordas Bildungsgeschichte. Geoantropologi hos Henrik Steffens
  • Tollef Graff Hugo: Henrik Steffens om universitetets idé 
  • Otfried Czaika: Steffens syn på lutherdomen – några anmärkningar
  • Jesper Lundsfryd Rasmussen: Totalitet og anerkendelse af naturen. En udfordring til diskussionen af det antropocæne fra Henrik Steffens
  • Thomas Hylland Eriksen: Overoppheting og nedkjøling – et ulykkelig ekteskap. Om tidsregimer og skalakollisjoner
  • Marius Timmann Mjaaland: To tidsaldre: Ånden, naturen og det nye mennesket
  • Lars Eivind Augland: Neptunsk geognosi, kjemi og oryctognosi: Steffens' plass i en gryende geovitenskap; Simone Kotva: Natur och andlighet i Antropocen
  • Samtale om Steffens og vår tid

2022

Thomas Hylland Eriksen: Naturtap og kulturtap i antropocen

Globaliseringen bidrar til redusert mangfold både i natur og kultur, og denne forelesningen viser hvordan dette tapet av fleksibilitet kan få omfattende ringvirkninger og svekke mulighetene til å etablere bærekraftige alternativer. 

Tid og sted: 19. mai 2022 16:15 – 18:00, Auditorium 1, Georg Sverdrups hus

Respons: Andreas Malm, førsteamanuensis ved Lunds universitet og forfatter av boken «How to Blow up a Pipeline».


Andreas Malm: Hvordan sabotere en rørledning?

Burde man punktere en SUV for klimaet? Når er grensen nådd, så intelligent sabotasje er eneste utvei? Akademiker og aktivist Andreas Malm argumenterer for en ny taktikk i miljøkampen. ECODISTURB inviterer til foredrag og debatt.

Tid og sted: 18. mai 2022 19:00 – 21:00, Kulturhuset i Oslo, Youngsgt. 6: Hovedrommet

For Andreas Malm er spørsmålet om hvorvidt det er riktig å sprenge en olje- eller gassrørledning mer enn bare teori. Han mener kloden står fremfor en undergang og diskuterer etiske overveielser opp mot politisk handlingslammelse og behovet for nye taktiske grep. Som aktivist har han vært med på utallige aksjoner, som forsker reflekterer han over argumenter, raseri, handlingslammelse og -alternativer. 

På Kulturhuset i Oslo vil Malm presentere sine argumenter for en ny type klimaaktivisme. Han støtter fredelige aksjoner og sivil ulydighet, men mener at tiden er kommer for å gå mer drastisk til verks, som å lamme virksomheter, punktere SUV-er, sabotere rørledninger og infrastruktur. Det er kapitalen som rår, hevder han, og derfor må kapitalen rammes, alle de som tjener millioner og milliarder på at kloden raser videre på sin vei mot klimakatastrofe.

Etter foredraget inviterer vi til åpen debatt om Malms ideer og radikale forslag. Hvilke etiske og taktiske overveielser ligger bak hans program? I panelet sitter Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Simone Kotva, forsker ved teologisk fakultet og Marius Timmann Mjaaland, professor i religionsfilosofi ved UiO.

Debattleder er Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.


Mette Halskov Hansen: Visjoner om verdens øko-fremtid - med eksempler fra Kina, Taiwan og India

Denne forelesningen handler om å forstå sammenhengene mellom ideologi, politikk og sosial praksis knyttet til miljøpolitikk og -aktivisme. Vi bruker den kinesiske statens høyt-profilerte visjon om «økologisk sivilisasjon» som eksempel, og sammenligner med noen av de mange spirituelle og religiøse miljøinitiativer som springer frem i sivilsamfunnet i Kina, Taiwan og India.

Tid og sted: 5. mai 2022 16:15 – 18:00, Aud. 1 GSH. Universitetsbiblioteket

På overflaten deler de fleste statlige og folkelige miljøbevegelser målet om en mer bærekraftig fremtid, men hva dette betyr i praksis og hvordan målet skal nås er gjenstand for både konflikt og forhandling. I sentrum for motsetningene står spørsmål om økonomisk vekst, makt, og hva som utgjør et godt liv.

Respons: Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad 


Arne Johan Vetlesen: Kulturell diversitet og biologisk mangfold: Hva har urfolks natursyn å bidra med?

Med utgangspunkt i boken "Cosmologies of the Anthropocene: Panpsychism, Animism, and the Limits of Posthumanism" (2019), diskuteres animisme som en alternativ kosmologi til antroposentrismen.

Tid og sted: 28. apr. 2022 16:15 – 18:00, Aud. 1 GSH. Universitetsbiblioteket

Variantene av animisme som finnes blant ulike urfolk i verden i dag er under dobbelt press, dels kulturelt, økonomisk og politisk, dels knyttet til at urfolks tradisjonelle livsform trues av klimaendringer og krympende leveområder. Hva er det som går tapt dersom disse trendene fortsetter?

Respons: Cecilia Salinas, Sosialantropologisk institutt, UiO


Simone Kotva: Antropocen spiritualitet

Spiritualitet, naturreligion og "deep green" religion har blitt viktige begreper i miljødebatten. Dette handler om komplekse sammenhenger som sjelden blir undersøkt nærmere.  I denne forelesningen spør vi: Hvilken rolle spiller spiritualitet i nordisk miljøengasjement og aktivisme? Hvordan er forholdet mellom økologiske former for spiritualitet og mer tradisjonell religion?

Tid og sted: 31. mars 2022 16:15 – 18:00, Aud. 1 GSH. Universitetsbiblioteket

Respons: Prof. Jone Salomonsen 


Ole Jacob Madsen: Psykologi til unnsetning

Kan psykologien vekke menneskehetens engasjement til live i miljø- og klimakrisen?

Tid og sted: 17. mars 2022 16:15 – 18:00, Aud. 1 GSH. Universitetsbiblioteket

Foto: Paul S. Amundsen

Er «grønne følelser» som klimaangst, økosorg og solastalgia sitt inntog i klimadebatten de siste årene uttrykk for at noe endelig er i ferd med å skje, ikke minst blant unge mennesker? Eller er de bare ytterligere et eksempel på vår avmakt?

Respons: Linn Stalsberg, forfatter og journalist


Trude Storelvmo: Klimaendringer, konsekvenser og løsninger

Hva er egentlig konsekvensene av at kloden blir varmere? Hvordan vil stormer og nedbør, havnivå og havstrømmer, iskapper og havis endre seg i fremtiden?

Tid og sted: 3. mars 2022 16:15 – 18:00, Aud. 1 GSH. Universitetsbiblioteket

Klimaendringene vil få store konsekvenser, men desto viktigere er diskusjonene om hvordan vi begrenser skadene. Hvor ulikt er fremtidens klima i et scenario hvor vi lykkes med å redusere klimautslippene fra et hvor vi ikke når målene satt i Paris-avtalen? Og hvis vi faktisk mislykkes - er da klimafiksing en akseptabel Plan B?"

Respons: Bjørn Samset, klimaforsker Cicero og FNs klimapanel


Politisk teologi i antropocen

Symposium om Carl Schmitt og klimakrisen med Rune Slagstad, Janne Haaland Matlary, Marius Timmann Mjaaland, Helge Høibraaten, Joar Haga, Tarjei Røsvoll og Ragnar Misje Bergem

Tid og sted: 18. feb. 2022 09:00 – 16:00, Professorboligen, UiO Sentrum

Program
  • Rune Slagstad: Hovedlinjer i Carl Schmitts politiske tenkning
  • Janne Haaland Matlary: Politikkens naturlige begrensning
  • Ragnar Misje Bergem: Schmitt og det teologisk-politiske problem
  • Samtale med foredragsholderne 
  • Marius Timmann Mjaaland: Politisk teologi i antropocen: Northcott, Latour og Schmitt
  • Helge Høibraaten: Fiendskapets funderende karakter hos Carl Schmitt
  • Tarjei Ellingsen Røsvoll: Diktaturbegrepet hos Carl Schmitt
  • Samtale med foredragsholderne
  • Joar Haga: Carl Schmitts framstilling av Erik Peterson i Politische Theologie II. Ein retorikk for antropocen?

Sissel Furuseth: Nordsjøen etter oljen – et litterært perspektiv

For tiden tales det mye om antropocen, menneskets tidsalder, men hvem tar egentlig over når petroleumsnæringen avvikles og Ekofisk forvandles til ruin?

Tid og sted: 17. feb. 2022 16:15 – 18:00, Auditorium 1, Georg Sverdrups hus

Med utgangspunkt i tekster av blant andre Marit Eikemo og Øyvind Rimbereid vil forelesningen belyse hvordan oljeindustrien har endret Nordsjøen og våre kulturelle forestillinger om dette tradisjonsrike havområdet.

Hvordan skal vi forstå bølgen av oljenostalgi som nå slår inn over oss? Hva slags rolle kan litteratur, film og andre estetiske uttrykk spille i kampen mot global oppvarming?

Eller er det egentlig så nøye? Vil ikke naturen reparere seg selv? Dette er noen av spørsmålene som tas opp i denne forelesningen om Nordsjøen etter oljen.

Respons: Aslak Sira Myhre, Nasjonalbibliotekar


Marius Timmann Mjaaland: Angst i antropocen

Naturen er i ubalanse og planetens fremtid synes å avhenge av våre valg. Unge forteller om klimaangst, i Norden og globalt. Men kan angsten som  fenomen og diagnose gi oss ny innsikt om hva det betyr å være «menneske» i antropocen, menneskets tidsalder?

Tid og sted: 3. feb. 2022 16:15 – 18:00, Auditorium 1, Georg Sverdrups hus

Navnet antropocen antyder at mennesket er skyldig i store klimaendringer, naturtap og forurensning. Endringene kan avleses i geologien, og samtidig krever de en ny forståelse av mennesket, av naturen og av klodens fremtid. Kan fortiden gi oss innsikt i hvordan vi forholder oss til fremtiden? Kan vi ane en ny forståelse av det menneskelige mellom kosmos og kaos, ånd og materie, tro og fornuft? Angsten er foruroligende, men kanskje kan den også være stedet for å avdekke et nytt håp.

Respons: Gina Gylver, leder av Natur og Ungdom


Dag Hessen: Tilbakekoblinger og vippepunkter i antropocen

Mye av usikkerheten omkring framtidig klimautvikling er naturens egne responser. Vil den fortsette med å binde CO2 som nå? Eller vil vi oppleve økte utslipp av CO2 og metan på grunn av tørkestress, hogst og brann i skog, tining av permafrost og varmere og surere hav? Forelesningen handler om kompleksiteten i forholdet mellom klima og natur, som er rykket ut av balanse.

Tid og sted: 20. jan. 2022 16:15 – 18:00, Aud. 1 GSH. Universitetsbiblioteket

Tilbakekoblinger vil gi en selvforsterkende klimaeffekt som i verste fall kan gi lokale eller regionale vippepunkter i natur- og klimasystemer. Kan vissheten om denne type risiko motivere til de raske samfunnsmessige og teknologiske vippepunktene som trengs?  

Respons: Anja Bakken Riise, leder av Fremtiden i våre hender (FIVH)

Publisert 26. mai 2020 15:14 - Sist endret 23. feb. 2024 13:52

Kontakt

Prosjektleder

Marius Timmann Mjaaland

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere