Aktuelle saker

Antologien Frie ord i Norden? kaster nytt lys på utviklingen av offentlighet og ytringsfrihet i de nordiske landene på 1800-tallet.

Transkriberingsprosjektet Høyesterett, offentlighet og ytringsfrihet - de hemmelige voteringsprotokollene, som Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900 har fått midler til fra Fritt Ord, er nå i mål. Med dette er en viktig, men hittil ganske ukjent og vanskelig tilgjengelig kilde til norsk offentlighets- og ytringsfrihetshistorie tilgjengelig for forskning og allmennhet.

Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, reflekterer rundt og aktualiserer Lars Björnes nye bok Frihetens gränser: Yttrandefriheten i Norden 1815-1914, skrevet i tilknytning til Offentlighetsprosjektet, i sin faste spalte i Dagens Næringsliv. 

Etter avtale, gjengis her teksten i Anine Kierulfs omtale:

Fem masteroppgaver skrevet i tilknytning til Offentlighetsprosjektet ble innlevert våren 2018 ved Universitetet i Oslo. Nå ligger alle oppgavene - 4 i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie og 1 i religion og samfunn ved Det teologiske fakultet - tilgjengelige som nedlastbare PDF-filer på UiO:DUO vitenarkiv.

Norsk pedagogisk tidsskrift har viet et eget temanummer til «Nordisk utdanningshistorie 1814–1905», som utgis i samarbeid med Offentlighetsprosjektet.

Det myteomspunde Torgslaget, som fant sted 17. mai 1829 på Stortorvet i Christiania, blir grundig undersøkt i en ny bok skrevet av Offentlighetsprosjektets Torbjörn Nilsson, professor ved Södertörns Högskola og gjesteforsker ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.

Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900 mottok i desember 2017 støtte fra Fritt Ord til prosjektet "Høyesterett, offentlighet og ytringsfrihet - de hemmelige voteringsprotokollene". Nå foreligger de første resultatene av arbeidet.

Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900 har fått midler fra Fritt Ord til transkriberingsprosjektet «Høyesterett, offentlighet og ytringsfrihet – de hemmelige voteringsprotokollene». Målet er å gjøre en viktig, men hittil ganske ukjent og vanskelig tilgjengelig kilde til norsk offentlighets- og ytringsfrihetshistorie tilgjengelig for forskning og allmennhet.

Boken "Skandinavismen. Vision og virkning" er redigert av Ruth Hemstad, Jes Fabricius Møller og Dag Thorkildsen. Artikkelsamlingen inneholder 13 bidrag, på engelsk, norsk, dansk og svensk, og drøfter en rekke ulike aspekter ved den pan-skandinaviske bevegelsen, fra begynnelsen til slutten av 1800-tallet. 

Prosjektets forskning presenteres over 17 sider i forskningsmagasinet Apollons nye temanummer (3/2017), som handler om ytringsfrihet - da det frie ord kom til Norge.

Geir Heivoll er jurist fra UiO og fra august 2017 og et år fremover tilknyttet prosjektet «Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900». 

Mathiesen skal forske på hvordan brev og aviser fra Amerika påvirket den skriftlige offentligheten i Norge og Sverige på 1800-tallet

Tuseth tilhører forskergruppen Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900, som er en del av den tverrfaglige satsingen UiO: Norden.

Hva var vilkårene for det frie ord i Norden på 1800-tallet sett i et internasjonalt, og da særlig tysk-nordisk perspektiv?

I anledning 250-årsjubileet for den svenske trykkefrihetsforordningen arrangerte forskningsprosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden 1815-1900 sin oppstartsskonferanse i Stockholm.

Jes Fabricius Møller er ansatt som professor II ved Det teologiske fakultet. Han vil være tilknyttet forskningsprosjektet «Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900», som er en del av storsatsningen UiO:Norden.

Hemstad tilhører forskergruppen Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900, som er en del av den tverrfaglige satsingen UiO: Norden, og er ansatt ved Nasjonalbiblioteket.