Prosjekt om Høyesteretts hemmelige voteringsprotokoller får støtte fra Fritt Ord

Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900 har fått midler fra Fritt Ord til transkriberingsprosjektet «Høyesterett, offentlighet og ytringsfrihet – de hemmelige voteringsprotokollene». Målet er å gjøre en viktig, men hittil ganske ukjent og vanskelig tilgjengelig kilde til norsk offentlighets- og ytringsfrihetshistorie tilgjengelig for forskning og allmennhet.

Foto: Digitalarkivet

Høyesteretts voteringsprotokoller var fra starten 1815 og frem til 1864 hemmelige, og de er ennå ikke blitt publisert. Protokollene inneholder Høyesteretts begrunnelser og drøfting, og er den sikreste kilden for å få et fullstendig innblikk i Norges høyeste domstols forståelse og fortolkning, blant annet av Grunnlovens paragraf 100 om trykkefrihet. Høyesteretts virksomhet i tiårene etter 1814 var viktige, med utforming av prinsipper og prejudikater av stor rettslig betydning. 

Voteringsprotokollene er ført for hånd i to ulike utgaver, serie A og B, under rådslagningen i alle saker fra 1815 og frem til 1929. Protokollene var hemmelige helt frem til 1864. Etter det ble de publisert i Ugeblad for lovkyndighed, statistik og statsøkonomi (1864–70) og siden i Norsk rettstidende. Høyesterett var lenge restriktive med å gi innsyn i protokollene fra før 1864. De er derfor i liten grad benyttet som kilde i historiske eller juridiske fremstillinger. Lesbarheten på de stenografiske gjengivelsene av voteringene har dessuten vært en utfordring. 

Seriene er nå tilgjengelig digitalt via Arkivverket. Til sammen er det snakk om 74 000 håndskrevne sider som ideelt sett burde blitt transkribert for å gi et mer fullstendig bilde av rettstilstanden og rettsutviklingen i Norge. I prosjektet, som Fritt Ord nå har støttet med 100 000,- og der Høyesterett er samarbeidspartner, er det valgt ut 67 dommer knyttet til ytringsfrihetens og offentlighetenes fremvekst i Norge etter 1815.

Transkriberingen vil være tett knyttet til pågående forskning innen prosjektet, på PhD- og forskernivå, og arbeidet vil ledes av PhD-stipendiat Bård Sverre Tuseth, som holder på med et doktorgradsprosjekt om trykke- og ytringsfrihet på 1800-tallet. Resultatene vil bli gjort tilgjengelig på nett via Universitetene i Oslo og Bergen.
 

Publisert 14. des. 2017 09:32 - Sist endret 7. feb. 2020 17:11