Frie ord i Norden? – nye perspektiver på offentlighet

Antologien Frie ord i Norden? kaster nytt lys på utviklingen av offentlighet og ytringsfrihet i de nordiske landene på 1800-tallet.

Bilde av flere eksemplarer av Frie Ord i Norden

Foto: Hemstad

Forskningsprosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900 startet opp i 2016 med støtte fra UiO:Norden som et tverrfaglig samarbeid mellom Det juridiske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det teologiske fakultet, Nasjonalbiblioteket og Stortingsarkivet. Prosjektet har også hatt deltakere fra flere andre institusjoner i Norge og Norden. Prosjektet kulminerte tidligere i år med antologien Frie ord i Norden? Offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap 1814-1914.

Redaktørene for Frie ord i Norden? og prosjektledere for Offentlighet og ytringsfrihet er Ruth Hemstad, historiker ved Nasjonalbiblioteket og forsker tilknyttet Institutt for arkeologi, konservering og historie, og Dag Michalsen, professor i rettshistorie og dekan ved Det juridiske fakultet. Bokas bidragsytere har historie, jus, idéhistorie og litteraturvitenskap som fagfelt, og kommer fra og jobber i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Blant dem finnes også flere doktorgradsstipendiater. Sammensetningen av bidragsytere understreker temaets aktualitet og bredde, og boka og prosjektet eksemplifiserer UiO:Nordens tverrfaglige og nordiske karakter.

Nordisk perspektiv

Da Ruth Hemstad presenterte Frie ord i Norden? på Bokmässan i Gøteborg i høst understreket hun at «ytringsfriheten har alltid hatt begrensninger og offentligheten har aldri vært like tilgjengelig for alle». Dette er en gjennomgående problemstilling for boka, som tar for seg spenninger og konflikter som oppsto mellom folk, presse, litteratur, lover og domstoler, konge, regjering, storting og politi under fremveksten av ytringsfrihet og offentlighet i de nordiske landene på 1800-tallet. Boka belyser hvordan dette var en mindre lineær og teleologisk utvikling enn det ofte framstilles som i dag. Redaktørene trekker fram hvor viktig det nordiske perspektivet har vært:

Ved å se utviklingen i de enkelte land i Norden i sammenheng og i relasjon til ett eller flere andre av nabolandene har nye sammenhenger blitt klarere. For eksempel har det vist seg at den strenge dansk-norske såkalte trykkefrihetsforordningen fra 1799 i større grad enn man har trodd fikk betydning for grunnlovenes trykkefrihetsreguleringer, både i Norge og Sverige. Et annet funn er at progressive perioder med større grad av trykkefrihet ofte ble etterfulgt av innstramming på grunn av det som ble opplevd som misbruk av trykkefriheten – ‘trykkefrekkhet’ snakket man om allerede på 1700-tallet.

Også professor Terje Rasmussen ved Institutt for medier og kommunikasjon legger vekt på betydningen av det nordiske perspektivet i sin anmeldelse av Frie ord i Norden? i Norsk medietidsskrift. Han skriver at «Norden viser seg nok en gang som en fruktbar ramme for sammenligninger fordi familielikhetene mellom landene sørger for at forskjellene gir mening».

Tverrfaglig samarbeid

Bokas redaktører, Hemstad og Michalsen, sier følgende om samarbeidet om Frie ord i Norden? og Offentlighet og ytringsfrihet-prosjektet, og om tverrfaglighet generelt:

Tverrfaglig samarbeid utvider og utfordrer våre etablerte tenkemåter, hjelper oss til å forstå sammensatte prosesser bedre, bidrar til at vi kommer på sporet av nye sammenhenger og beriker forskningsprosessen og forskningsresultatene. For å oppnå en integrert og mest mulig sømløs tverrfaglighet kreves det at vi møtes, bruker tid, lytter og lærer av hverandre.

Redaktørene framhever dessuten verdien av å ha hatt med bidragsytere fra jus og litteraturvitenskap:

Det har vært viktig for å løfte frem ulike sentrale sider av denne sammensatte historien. Interessen for historiske perspektiver er heldigvis ikke bare forbeholdt historikere!

Tverrfaglighet er en forutsetning for UiO:Nordens prosjekter, og ifølge Hemstad og Michalsen «passet rammene for utlysningen som hånd i hanske» til dette prosjektet. Mange av deltakerne ønsket også å videreføre tidligere erfaringer med tverrfaglig og nordisk samarbeid.

Bilde av redaktørene Dag Michalsen og Ruth Hemstad
Bokens redaktører, Ruth Hemstad og Dag Michalsen. Foto: Hemstad

En nyansert framstilling av en sammensatt utvikling

De ulike kapitlene i Frie ord i Norden? tar både for seg utvalgte nordiske land, og overordnede nordiske perspektiver. Jani Marjanens «Gränserna för det offentliga samtalet i Finland 1809-1863» og Marthe Hommerstads «Den dømmende offentlighet. Striden om offentlig votering i Høyesterett» er blant eksemplene på førstnevnte, mens Lars Björnes «Yttrandefriheten i Norden 1815-1914. Teori och praxis» og Thor Inge Rørviks «Kateterets ansvar. Noen trekk ved 1800-tallets nordiske universiteter og deres forhold til offentligheten» er to av kapitlene som tar for seg større nordiske sammenhenger.

Også kapitlene som fokuserer på et bestemt land, trekker inn nordiske perspektiver, og tilsammen dannes et bilde av en helhetlig, men variert nordisk utvikling. I tillegg settes Norden i en internasjonal kontekst i kapitlene «Vilkår for skandinaviske og sør-tyske parlamenters offentlighet i første halvdel av 1800-tallet» av Morten Nordhagen Ottosen og «Trykte amerikabrev og transatlantisk folkelig offentlighet, ca. 1840-1860» av Henrik Olav Mathiesen.

Boka bidrar også med nye perspektiver på historiske begivenheter, for eksempel i Torbjörn Nilssons kapittel «Torgslaget 1829. Ny tolkning på klassisk mark». Terje Rasmussen skriver i sin anmeldelse at «en bok av dette slaget forventes å kaste nytt lys på kjente hendelser», og trekker fram Nilssons kapittel som eksempel på dette.

I «Et bidrag til kvinners selvstendighet. Skandinaviske forutsetninger for Hartvig Nissens pikeskole», som er ett av to kapitler viet til kvinners rettigheter og muligheter, undersøker Merethe Roos hvordan Hartvig Nissens opprettelse av pikeskolen i 1849 var påvirket av hans studietid i København samt kontakt med svensk skoledebatt. Marius Wulfsbergs kapittel «Kvinnefrigjøring og offentlighet i Norden på 1850-tallet. Om Mathilde Fibigers Clara Raphael og Camilla Colletts Amtmandens Døttre» tar for seg kvinners økende deltakelse i den litterære offentligheten, og dansk og norsk mottakelse av og debatt rundt to kontroversielle, anonymt utgitte bøker som begge så med kritisk blikk på ekteskapet og kvinners begrensede muligheter.

Litteraturens rolle i nordisk offentlighet er også tema for Kai Østbergs «Satirikeren som selvforakter. Spydighetens politikk og psykologi i kampen for norskdommen – fra Wergeland til Vinje», om satirens rolle i offentligheten. Østberg tar for seg satirikerne Henrik Wergeland og Aasmund Olavsson Vinjes posisjon på utsiden av embetsmannsstatens offentlighet, og hvordan de på et personlig plan opplevde tidens maktstrukturer.

I sin anmeldelse skriver Terje Rasmussen at «for en som prøver å forstå politikk, debatt og konstitusjonelle forhold på 1800-tallet i Norge og Norden, er boken helt nødvendig». Han mener også at dette er en utgivelse som «mange medieforskere vil ha stor glede av», nok en bekreftelse på at forskere fra ulike disipliner kan lære mye av hverandre. Den tverrfaglige samtalen forsetter.

Boken presentert på Bokmässan i Gøteborg

Hemstad presenterte boken "Frie Ord i Norden?" på Bokmässan i Gøteborg 29.09.2019. Her kan du se hele presentasjonen. (14.34 min. youtube).

Er du interessert i å kjøpe boken kan du finne lenke her.

 
Av Andrea Wefring
Publisert 23. okt. 2019 10:37 - Sist endret 14. juni 2020 20:42