Klimagassregnskapet for UiO er klart

Den 21. mai ble UiOs aller første komplette klimagassregnskap presentert i Realfagsbiblioteket. Samtidig ble Rektors utfordring lansert, der studentene oppfordres til å komme opp med gode ideer frem til 1. oktober. Også ansatte kan komme med innspill, men for dem er tiden knapp – med frist 14. juni.

67 952 tonn CO2-ekvivalenter

UiOs fotavtrykk endte i 2018 på rett under 68 000 tonn CO2-ekvivalenter. Det eksakte tallet gir inntrykk av svært høy presisjon, men det må understrekes at dette er en første versjon av UiOs klimagassregnskap, og det er betydelig usikkerhet her. De fleste av oss sliter vel uansett litt med å se for oss hva dette egentlig svarer til, så her følger et forsøk på å illustrere tallet.I forbindelse med Nobel Peace Forum i desember 2018, der blant annet UiO hadde gleden av å ha Al Gore på besøk i Aulaen, så ble det laget en kunstinstallasjon på universitetsplassen. Ballongen

Bildet kan inneholde: Landemerke, Arkitektur, Bygning.
Bilde: Vebjørn Bakken

illustrerte hvor mye ett tonn CO2 er i volum og hadde en diameter på litt over ti meter. Et lite sidespor: Den gjennomsnittlige nordmann og -kvinne slipper ut litt mer enn ett tonn CO2-ekvivalenter per måned. Og UiO slipper altså ut tilsvarende 68 000 slike ballonger i året.

La oss for moro skyld tenke oss at vi plasserer ut 67 952 slike ballonger i Oslo sentrum. Med ett «lag» slike ballonger vil de dekke i overkant av 6 kvadratkilometer, som vil si en sirkel med diameter rett i underkant av 2,8 km. Det svarer til et område fra Rådhuskaia i sør til Ullevål i nord, fra Frognerparken i vest og nesten ut til Tøyen i øst, se illustrasjon. Dette er altså utslippet fra hele UiOs virksomhet i 2018.

Flyreiser

Ikke helt uventet var det reise- og transportvirksomheten til UiO som stod for den største klimagasskomponenten, og da spesielt flyreiser som alene utgjorde 20%. Internasjonale reiser utenfor Europa dominerer med omlag 2/3 av utslippet knyttet til fly, mens flyreiser i Norge er mindre enn en tidel av dette. Det er altså liten tvil om at det er en reduksjon i de lange reisene som må til for å få effekt her. Flyoppropet overleverte forøvrig 1735 underskrifter til rektor med krav om å halvere antall flyreiser ved UiO.

Ingen enkel løsning

La oss anta at UiO faktisk klarer å halvere antall flyreiser, og la oss for enkelhets skyld anta at fordelingen mellom korte og lange reiser ikke endres. Da vil utslippene knyttet til flyreiser naturligvis også halveres, men det innebærer jo «bare» at UiO har kuttet sitt totale fotavtrykk med 10% sammenlignet med 2018. Skal UiO ha en ambisjon om å halvere utslippene av klimagasser innen 2030, så har vi da kun tatt en femtedel av de nødvendige kuttene.

Kort fortalt kommer dette til å bli svært krevende og vi må få til kutt innen alle de store kategoriene i kakediagrammet innledningsvis. I tillegg gir selvsagt ikke klimagassregnskapet hele bildet, blant annet er det miljøhensyn som ikke kommer frem. Avfall utgjør for eksempel en svært liten del av regnskapet, men UiO skal selvsagt fortsette å jobbe med å redusere mengden avfall, kildesortere og øke graden av gjenvinning. Og så er det verdt å minne om at de viktigste bidragene UiO gir til å bekjempe klimakrisen, er å utdanne dyktige studenter og drive fremragende forskning!

Klimagassregnskapet, hovedside: Lenke

Rektors utfordring: Lenke

 

Av Vebjørn Bakken
Publisert 12. juni 2019 11:30 - Sist endret 25. juni 2019 14:16