UiO godt representert i rekordstor EU-call

UiO er med som partner på seks søknader som konkurrerer om store midler fra EU. Forsknings- og innovasjonsprosjektene som får støtte skal bidra til å bekjempe klimakrisen og beskytte unike europeiske økosystemer og naturmangfold.

I september i fjor utlyste EU-kommisjonen 1 milliard kroner i forskningsmidler gjennom sin European Green Deal Call. Dette var den siste – og største – utlysningen under rammeprogrammet Horisont Europa. Det kom inn hele 1.550 søknader som dekket 23 temaer, hvorav de mest populære var 'Clean, affordable and secure energy', 'Farm to fork' og 'Engaging and empowering citizens'.

UiO-forskere fra blant annet Naturhistorisk museum, Institutt for informatikk, Økonomisk institutt og forskningssentrene SEAS og FME Include er partnere på seks av søknadene.

– Disse Green Deal-utlysningene ligner på de kommende Missions i Horisont Europa, det er derfor svært gledelig å se god deltagelse fra ulike UiO-miljøer, sier Vebjørn Bakken, leder for UiO:Energi, og fortsetter:

– UiO har hatt stor suksess med grunnforskningsprosjekter i Horisont 2020, men vi ser et potensial for at UiOs forskere kan delta enda mer i søknader rettet mot tematiske områder. Dette er helt i tråd med UiOs målsetning om Kunnskap i bruk.   

Løsninger til grønn omstilling i havner

Bildet kan inneholde: klær, panne, nese, kinn, smil.
Alla Pozdnakova

Nordisk institutt for sjørett (NIFS) ved professor Alla Pozdnakova og professor II Ellen Eftestøl er med på et prosjekt under European Green Deal ved navn «Green P(Hy)sics”. Det hører inn under “Green airports and ports as multimodal hubs for sustainable and smart mobility”, Area B: Green Ports, under call’en “Building a low-carbon, climate resilient future: Research and innovation in support of the European Green Deal”.

– Målet er å utarbeide løsninger til grønn omstilling i havner og tilhørende transport, med fokus på overgang til grønn hydrogen. NIFS skal delta med juridisk kompetanse. Nærmere bestemt skal vi vurdere state of the art i gjeldende regelverk i havner og maritim transport, og komme med forslag til nye reguleringer, spesielt på europeisk nivå, sier Pozdnakova.

Mangler regler for bruk av hydrogen

Grønn omstilling innen havnesektoren er et område hvor det er mye som må gjøres, ifølge Pozdnakova.

– Maritim transport har ikke regler tilpasset overgang til og bruk av hydrogen på skip, og det er et sterkt behov for å vurdere hvordan regler kan danne insentiver for aktører til å omstille seg. Vi kommer også til å bidra med juridisk veiledning til Master Plan, som blir utviklet i regi av koordinerende partner, Port of Bordeaux, forklarer hun.

Andre samarbeidspartnere er ulike havner i blant annet Frankrike, Belgia, Portugal, Estland og Polen, og selskaper som jobber med grønn omstilling og nullutslipp, samt forskningsinstitusjoner.

– Selv om norske havner ikke deltar som partnere, og fokuset ikke er på Norge, er det likevel svært relevant å se på norske erfaringer og utfordringer ved grønn omstilling. Jussen er viktig for å legge til rette for en overgang til lavutslipp transport, og det er mange utfordringer, ikke minst på grunn av den internasjonale karakteren til sektoren, sier Pozdnakova.

Om utdanning og klimajournalistikk

Bildet kan inneholde: briller, smil, visjon omsorg, dress skjorte, erme.
Ole Smørdal

Ole Smørdal er forsker ved Institutt for pedagogikk og leder for en av arbeidspakkene ved FME Include, hvor man jobber med å belyse hvordan vi kan få til en sosialt inkluderende energiomstilling. Han ble invitert inn i en av søknadene til European Green Deal av Erik Knain og Alfredo Jornet Gil ved SEAS-prosjektet.

– Det blir som et samarbeid mellom Include og SEAS at jeg deltar i dette. Prosjektet vi søker om midler til har fått navnet ACTS: «From awareness to action for a zero-carbon and climate-resilient society through competencies and lifelong education with AI, gaming, and data-visualisation», sier Smørdal og utdyper:

– Det retter seg mot klimaformidling og folks forståelse av klimaendringer og konsekvensene av dem, og har to hovedområder: Utdanning i vid forstand og klimajournalistikk.

Viktig aksept fra ledelse ved UiO

ACTS har en tidshorisont på fire år. Om prosjektet får tildelt midler, skal Smørdal lede en arbeidspakke som skal utvikle et kompetanserammeverk rettet mot klimaendringer og bærekraftig utvikling.

– Søknadsprosesser som dette er tunge og ressurskrevende, men det har vært lett å få aksept for å gå inn i dem fordi universitetsledelsen er tydelige på at de ønsker det. Så må det også sies at FME-satsingen til Forskningsrådet viser seg svært vellykket. Vi har FME Include som etablert senter, og nå kommer det altså kanskje spin-off-effekter av det i form av deltakelse i et stort europeisk prosjekt, sier han.

Publisert 24. feb. 2021 08:54 - Sist endret 24. feb. 2021 08:54