- En protest mot "avkristning"

"Truet av islamister" heter Vebjørn Selbekks bok om karikaturstriden. Han kunne også kalt boka "Truet av sosialister". Publiseringen av karikaturene dreier seg ikke bare om islamkritikk, men også om kritikk av det sekulære etablissement, mener Culcom-stipendiat Pål Espen Kapelrud.

Pål Espen Kapelrud: "Karikaturstriden er en iscenesettelse av den ideelle overgripers angrep på det ideelle offer." Foto: Lorenz Khazaleh

Religionsviteren har nettopp levert masteroppgaven "Offerets makt. En diskursanalyse av karikaturstriden i Norge". Kapelrud tilhører det første kullet i det tverrfaglige masterprogrammet "Religion og samfunn". Han interesserte seg spesielt for Vebjørn Selbekk, redaktør av den kristne avisa "Magazinet" (nytt navn etter fusjon DagenMagazinet) som 10. Januar 2006 trykket Muhammedkarikaturene i Norge.

Kapelrud mener publiseringen av karikaturene inngår i en verdikamp som har pågått lenge, som ikke bare er rettet mot islam men også mot det venstreorienterte sekulære etablissement ("sosialistene"). Konfliktaksen går ikke mellom "Vesten" og "den muslimske verden", slik det gjerne ble påstått av de som forsvarte publiseringen av karikaturene, men på tvers av etablerte kategorier.


"Islam er det nye venstre"

- Sosialistene, ateistene og muslimene utgjør for Selbekk den samme trusselen - avkristningen av Europa, sier Kapelrud.

- Truslene bør også ses i sammenheng med hverandre. "Sosialistene" antas å beskytte islam. "Islam er det nye venstre", som Per Edgar Kokkvold skriver i forordet til Selbekks bok [utdrag, originalen er fjernet fra TV2's nettsider]

- Selbekk kritiserte gang på gang, både før og etter karikaturstriden, at det er lov å gjøre hva som helst med kristendommen, men ikke med islam. Dette nevner han som en begrunnelse for hvorfor det var nødvendig å publisere karikaturene.

Og på denne bakgrunn bør også Selbekks ytringsfrihetsargument forstås, mener religionsviteren:

- Selbekk benytter seg av en retorikk hvor han forsvarer ytringsfrihet på et tilsynelatende sekulært grunnlag, men samtidig ser han det sekulære samfunnet som en trussel mot egne verdier.


Ytringsfrihet og verdikamp

Han forteller om Åke Green-saken i Sverige hvor en pinsepastor ble anmeldt for homo-hets.

- Dette var en sak som Magazinet dekket fyldig. Her var det mye snakk om hvor viktig ytringsfrihet var. Men da først og fremst viktig som beskyttelse av egne verdier, for å kunne forkynne at homofili er synd. I lederen "Vi kristne og ytringsfriheten" skriver Selbekk: "Som kristne trenger vi ytringsfrihet både for å forkynne evangeliet og for å kunne stå opp for det bibelske synet i etiske spørsmål".

- I oppgaven har jeg også ønsket å si noe om hvorfor det under karikaturstriden plutselig ble så viktig å forsvare ytringsfriheten når Selbekk kun ett år tidligere hadde forsvart blasfemiparagrafen som jo innskrenker ytringsfriheten.

- I lederen "Hagen redder blasfemiforbudet" takket Selbekk Carl I Hagen for hans forsvar av blasfemiparagrafen som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ville fjerne: "Frps standpunkt er et positivt signal om at det ikke skal være fritt frem for å tråkke på andre menneskers tro og overbevisning."

- Under karikaturkrisen derimot ser det ut til at Selbekk skiftet syn. Han kunne ikke lenger forsvare blasfemiparagrafen fordi den "hindrer legitim kritikk av islam". Slik ble ytringsfriheten viktigere enn blasfemiparagrafen. FrP gjorde samme snuoperasjon.

Hvilke verdier som en gruppe legger vekt på er avhengig av relasjonen til andre grupper, sier Culcom-stipendiaten.

- Her har jeg i oppgaven min benyttet det Nietzschianske begrep om ressentimentet: Det verdiskapende blikk retter seg mot en motverden utenfor.

- I boka "Truet av islamister" blir kvinnerettigheter kun omtalt i forbindelse med hvor dårlig kvinners situasjon er i muslimske land, eller hvordan kvinner blir omtalt i Koranen. Vanligvis ser miljøene omkring Magazinet feminisme som trussel mot tradisjonelle familieverdier. Det samme fenomen ser vi i og med Selbekks snuoperasjon fra forsvaret av blasfemiparagrafen til forsvaret av ytringsfriheten. Satt opp i mot en "motverden" ("sosialistene") "trenger" man ytringsfiheten som beskyttelse av egne verdier.


"Det nye kristne høyre"

Som Oddbjørn Leirvik ser også Kapelrud publiseringen av karikaturene i Magazinet i sammenheng med framveksten av miljøer i Norge som har latt seg inspirere av Det nye kristne høyre i USA. Miljøer som tidligere har avsondret seg fra majoritetssamfunnet ser ut til å bli en mer offensiv stemme i samfunnsdebatten. I Norge er det tette bånd mellom disse miljøene og FrP.

Det nye kristne høyre går blant annet inn for Israel-støtte og islamkritikk, konservative familieverdier, samt for åndelig kamp mot sekulær humanisme og sosialisme.

- Karikaturstriden er en tilspisning av en konflikt som har vært der fra før. FrP har ført en lignende retorikk i mange år. Torkel Brekke betegner FrPs retorikk som et uttrykk for en type etnisk-religiøs nasjonalisme: Det er religion som i stor grad definerer nasjonen ("kristen kulturarv"). Selbekk og Magazinet har gjort et samarbeid mellom FrP og de andre borgelige partiene i Norge til en kampsak.

Kapelrud oppdaget paralleller i argumentasjonen til forløperen til det nye kristne høyre, de protestantiske fundamentalistene i USA i begynnelsen av det 20.århundre:

- De argumenterte på lignende måte som Selbekk med en dobbel trussel inne og ute. Innad i det amerikanske samfunnet var det den liberale humanismen som var fienden, utad var det tyskerne. Så hadde vi den kalde krigen hvor Tyskland ble erstattet med kommunismen og jeg stiller spørsmål om ikke islam er blitt det nye Tyskland eller den nye kommunismen.

- Utad ser trusselen ut til å defineres ut i fra hvilken kontekst det er snakk om - eksempelvis 1. verdenskrig eller den kalde krigen, innad ser trusselen ut til å være relativt konstant: den liberale humanismen, ateismen eller sosialismen.


Selbekks offerrolle

Selv om Selbekk representerer marginale miljøer har han fått mye oppmerksomhet. Dette argumenter Kapelrud for henger sammen med Selbekks iscenesettelse av seg selv som offer under karikaturstriuden, og at mainstreammedia stort sett aksepterte, eller i hvert fall re-presenterte hans virkelighetsbeskrivelse.

- Debatten i Norge landet på et ganske emosjonelt nivå. Det ble mye snakk om drapstrusler og at Selbekk hadde blitt gjort til syndebukk av regjeringen. Som Joel Best viser får slike personer ofte en viss autoritet på grunn av offerstatusen. Best snakker om offerhelter og offerkonkurranser, hvor konsensus er at offeret innenfor diskursen er blitt tildelt makt i form av sin moralske autoritet som nettopp offer.

Jens Stoltenbergs uttalelse under karikaturstriden om at det fantes en sammenheng mellom karikaturene i Magazinet og ambassadepåtenningen i Damaskus forsterket Selbekks offerstatus, mener Kapelrud:

- På den måten fikk Selbekks påstander om at ytringsfriheten og "vestlige verdier" er truet av islams voksende innflytelse i Europa større legitimitet. Karikaturstriden kan slik sett karaktriseres som en iscenesettelse av den ideelle overgripers angrep på det ideelle offer.

- Det er den gamle skurk-helt-fortellingen som fortelles igjen. Selbekk fremstod som en ytringsfrihetens forsvarer som ofret seg på vegne av den vestlige verden og dens verdier, verdier som var blitt truet av en feig regjering og en voldelig religion.

- Man bør alltid mistenke og dechiffrere slike fortellinger, legger Kapelrud til.

- Obligatorisk spørsmål: Hva er kulturell kompleksitet? Hvilke assosiasjoner får du?

- Utifra oppgaven så får den kulturelle kompleksiteten sitt uttrykk kanskje i at det ikke lenger er et tydelig skille mellom det sekulære og det religiøse. Usman Rana skrev en veldig god kronikk i Aftenposten. Han argumenterer for at USA er et ideelt samfunn samtidig som han av flere blir kategorisert for å være en fundamentalistisk muslim. En lignende kompleksitet representerer Selbekk: Han er minoritetskristen og konservativ, men en aktiv samfunnsdebattant som argumenterer for ytringsfrihet - en verdi som vi forbinder med det sekulære samfunn.

- Hvite flekker? Ting det bør forskes mer på?

- For eksempel alliansene på tvers av religionene som oppstår i motstanden mot ny ekteskapslov, mot homofili, abort osv. Dette er et interessant fenomen, en ny type hendelse.

 

Last ned oppgaven

 

Relatert

  • For et globalt perspektiv på karikaturstriden
    Er det riktig eller galt å trykke Muhammed-karikaturer? For å finne et svar kan det være nyttig å se verden fra et annet sted, sa Elisabeth Eide. Den nytilsatte Culcom-forskeren er medredaktør i en fersk forskningsrapport om mediedekningen av karikaturkrisen i 14 land (Culcom, 26.9.07)

  • Dialog eller konfrontasjon?
    Karikaturstriden dreier seg ikke om karikaturene, men om hvordan vi skal bo sammen i et globalt samfunn. Dette var kanskje det eneste som debattantene kunne ble enige om på arrangementet Ytringsfrihet og clash-filosofi: Mohammed-karikaturene sett fra flere verdenshjørner som Culcom arrangerte sammen med Norsk P.E.N. og Fritt Ord (Culcom, 5.12.07)

  • Tvunget til å være offer?
    Sosiolog Helga Eggebø viser i masteroppgaven sin hvordan offerdiskurser kan være med på å reprodusere stereotyper og skape et skille mellom "oss" og "dem" (Culcom, 17.9.07)
Emneord: høyrepopulisme, intervju, islam, karikaturkrisen, kristendom, masterstudenter, religion, religionsvitenskap, verdier Av Lorenz Khazaleh
Publisert 18. mai 2011 13:59 - Sist endret 11. des. 2011 11:35