print logo

Strengere krav til trossamfunn?

Premiere trossamfunn som inkluderer homofile? Ingen statsstøtte hvis kvinner ikke har lik adgang til styreverv som menn? - Jeg er ikke sikker om dette er veien å gå, men vi må begynne å reise slike spørsmål, sa Oddbjørn Leirvik på Culcoms mandagsseminar. Sammen med antropolog Tordis Borchgrevink diskuterte teologen religion, sekularisme og demokrati.

Oddbjørn Leirvik og Tordis Borchgrevink: Bidrar religionene til det felles beste? Foto: Khazaleh

Leirvik mener vi bør i større grad drøfte religionens rolle i sivilsamfunnet: Forfølger tros- og livvsynssamfunn bare sine egne interesser eller bidrar de til samfunnssolidaritet og det felles beste? Spørsmålet er blitt spesielt aktuelt i samband til stat-kirke-forliket. I april 2008 ble partiene enige om et grunnlovsforslag som innebærer at alle tros- og livssynssamfunn skal støttes av staten på lik linje. Samtlige tros- og livssynssamfunn som lar seg registrere, vil da fortsatt få samme medlemsstøtte som Den norske kirke.

- Det fins antakelig ikke noe annen stat i verden som har nedsatt et slikt prinsipp, sier Leirvik.

- Det er snakk om mye penger. Utgangspunktet for ordningen er statskirkeordningen og nødvendigheten av å unngå diskriminering. Likevel kan man spørre: Hvorfor denne rausheten? Stat-kirke-forliket bygger ikke bare på ikke-diskriminering, men kanskje også på et litt for rosenrødt bilde av tro og religion, mener teologen.

"En en eneste lang lovtale om religionen"

Dette kommer fram i de to store utredningene om stat-kirke forholdet, forklarer han:

- Bakkevig-utvalgets innstilling ”Samme kirke – ny ordning” (2002) er en eneste lang lovtale om religionen som leverandør for viktige verdier. Trossamfunnene, står det der, utfører dessuten oppgaver på vegne av hele samfunnet (vigsel, gravferd etc) som bør honoreres. Det nevnes bare i en setning at tro og livvsyn "kan være kilde til konflikt". Konklusjonen er at staten "bør legge til rette for at tro religion og livssyn kan være formende for den enkelte og fellesskapet". Staten skal med andre ord føre en "aktivt støttende religionspolitikk".

I Gjønnesutvalgets innstilling ”Staten og Den norske kirke” (2006) er lovtalen over religionene ifølge Leirvik tonet litt ned. Utrederne ser likevel tros- og livssynsutøvelse som kollektive goder som bør "aktivt støttes" av staten.

- Jeg har selv vært en premissleverandørende for denne positive tenkningen. Jeg mener fortsatt at religionene har mye å bidra med til samfunnets beste, men at en ikke bør ta religionens positive rolle i sivilsamfunnet for gitt. Den må stadig diskuteres og utfordres. Jeg har derfor begynt å leke med tanken om å stille noen krav til trossamfunnene.

- Hva med for eksempel en ordning der stat og kommune honorerte prosjekter og virksomheter som kan karakteriseres som samfunnsbyggende? Kunne lik adgang til styreverv for kvinner og menn være et krav for medlemsstøtte? Jeg er usikker men vi bør reise slike spørsmål, sier teologen.

Det må gå an å kritisere praksiser som kolliderer med demokratiske grunnprinsipper (som diskriminering av homofile) uten å komme i konflikt med religionsfriheten, mener han:

- Det jeg ser for meg er å bevare den sjenerøse medlemssstøtten men samtidig lokke med andre typer støtte der en legger politiske premisser til grunn, slik at en premierer organisasjoner som har en visjon og en praksis som er i samsvar med sentrale fellesverdier i samfunnet.

- Det er for eksempel ikke politisk enighet om å frata trossamfunn som diskriminerer homofile i ledende stillinger, statsstøtte. Men Barne- og familiedepartementet og Oslo kommunes Enhet for mangfold og integrering har indirekte støttet opp om muslimer med et homoliberalt syn ved å gi støtte til organisasjonen Skeiv verden som har en egen "Muslimsk gruppe". Det er et eksempel på hvordan en kan utøve indirekte religionskritikk og samtidig fortsette med sjenerøs medlemsstøtte.

Sekulær fundamentalisme?

Det er i hvert fall viktig å komme et steg videre i religionsdebatten, sa Tordis Borchgrevink. Nå er det nemlig slik at personer som stiller kritiske spørsmål til religiøse praksiser fort får merkelappen "sekulær fundamentalist" dyttet på seg.

- Da Kjell Magne Bondevik ble kritisert for å være med i "The Fellowship Foundation", et nettverk av høyreorienterte kristne som sikter mot en verden ledet av Gud, svarte han "Sekulærfundamentalister mangler respekt for religion". På samme måte ga Mohammad Usman Rana inntrykk av at han ser religionskritikk som et utslag av sekulær ekstremisme, forteller antropologen.

Lignende uttrykk brukte også Dagfinn Høybråten og professor Janne Haaland Matlary da de kritiserte den rødgrønne regjeringens endringer i KRL-faget som "aggressiv sekularisme".

- Dette slår meg som tankevekkende at disse representantene fra nokså ulike trossamfunn ser det å diskreditere sekularitet som det beste forsvaret for religionsfriheten. Hvis det å stille spørsmål om forholdet mellom religion og samfunnsmakt til en norsk statsminister utløser en beskyldning om fundamentalisme, kan det bli kjempetungt å dra i gang en debatt om sekulære prinsipper, avsluttet hun.

 

Relatert

  • Sekularitet sikrer religionsfrihet? Er den sekulære staten en trussel for religionsfriheten? Sekularitet er heller en garantist for at kristne, muslimer og andre får praktisere sin tro, påpekte flere deltakere i et seminar med Mohammad Usman Rana som Teologisk fakultet arrangerte i samarbeid med Culcom (Culcom, 22.5.08).
  • Religionsfrihet viktigere enn likestilling? Hvorfor får religiøse trossamfunn statsstøtte selv om de forskjellsbehandler menn og kvinner? - At likestilling ikke har samme status som religionsfrihet gir grunnlag til undring, mener statsviter Hege Skjeie som fikk et av CULCOMs arbeidsstipender (Culcom, 22.11.06)
  • Det hellige rommet mellom kristne og muslimer - Jeg vil utforske rommet imellom. Rommet mellom kristne og muslimer. Jeg lurer på om det fins et åpent landskap som vi deler som ingen kan ta kontroll over, sier teolog Oddbjørn Leirvik (Culcom, 22.2.05)
  • - Islam ikke uforenlig med sekularisme  Islamisering og sekularisering går ofte hånd i hånd, forklarte antropolog Sindre Bangstad på mandagsseminaret (Culcom, 22.10.07)

 

 

Emneord: fellesskap, religion, sekularisme, seminar, verdier Av Lorenz Khazaleh
Publisert 18. mai. 2011 13:59 - Sist endret 9. okt. 2013 15:29