Fra Finnøy til Burma - elleve nye masterprosjekter

Hva er en moderne moral? Hva har samisk ungdom og "innvandrerungdom" til felles? Hvordan kommer kristen tro til uttrykk? Er det vanskeligere å være muslim etter 9/11? Culcoms nye masterstudenter er igang med nye prosjekter.

30 søknader har Culcom fått inn. Blant de elleve prosjektene som Culcom støtter med et stipend finner vi en av de første antropologiske studiene av bedehuslivet i Norge.

- Kristendommen har vært dominerende religion i Norge i tusen år men likevel fins det nesten ingen antropologiske studier av nordmennenes tro, sa Edle Lerang Nes (antropologi) på masterstudentenes oppstartsseminar. Hun har nettopp kommet tilbake fra sju måneders feltarbeid på Finnøy utenfor Stavanger. På øya finnes det hverken pub eller restaurant, men de 1700 innbyggerne kan velge mellom fem bedehus. Antropologen har ikke bare deltatt i omtrent alle religiøse aktiviteter, men jobbet i tillegg litt i hjemmetjenesten, spilt i korpset og vært hjemme hos folk. Folk var overraskende åpne om sin tro, noen virket nesten litt “underernærte” på å snakke om det, fortalte hun. Det ser ut til at den såkalte “strenge pekefinger-kristendommen” er å vei ut, la hun til.

Stine Bruland Sørensen (antropologi) er også nettopp blitt ferdig med feltarbeidet sitt. I åtte måneder har hun observert og deltatt i hverdagen til travle tamilske mødre i Oslo. Hun ville gjerne vite hvordan diasporatilværelsen påvirker morsrollen (“motherhood”). Mange tamilske mødre, fortalte antropologen, er politisk aktive og engasjerer seg for opprettelsen av en tamilsk stat på Sri Lanka. Det er viktig for de politisk engasjerte foreldre at barn som er født og oppvokst i diaspora definerer seg selv som tamilske og viderefører foreldrenes engasjement, sa hun. Dette politiske arbeidet er tidskrevende. Samtidig forventer storsamfunnet og foreldrene selv at mor og barn også deltar på fellesarenaer som jobb, skole, idrettslag.

Jade Josefine Nordahl (journalistikk) er også opptatt av diasporatilværelsen. Hun skal skrive en masteroppgave om Democratic Voice of Burma (DVB). Nyhetskanalen blir drevet av eksilburmesere bosatt i Norge. Fra hovedkontoret i Wesselsgate i Oslo sender DVB usensurerte nyheter om Burma til mottakere i hjemlandet og rundt om i verden. Er det mulig å drive en radiokanal i eksil med mål om å være fri og uavhengig? Hva er egentlig Democratic Voice of Burma? Et eksilmedium, en frigjøringsradio, opposisjonens megafon? Hvordan har kanalen utviklet seg? Jade Josefine Nordahl har også tenkt å finne ut hvordan de burmesiske brukerne i Norge opplever kanalen.

I år har Culcom også en økonom blant masterstudentene. Yin Jun undersøker hvordan innvandrere fra fire asiatiske land (Kina, Filippinene, Thailand, Kina) integrerer seg i det norske arbeidsmarkedet. Hva slags jobber har de, og tjener de like mye som majoritetsnordmenn? Hun har ikke bare tenkt å sammenligne de fire gruppene, men er også interessert i å finne ut mer om situasjonen til asiatiske innvandrere i andre land.

Torunn Liven (kunsthistorie) tar for seg spørsmål om rettferdighet, vold, makt, seksualitet og estetikk i to verk av den indiske dokumentarfilmeren Amar Kanwar. Kanwar regnes som en av Indias fremste kunstnere internasjonalt. Han tilbrakte ett år i Norge som den første mottakeren av The Edward Munch Award for Contemporary Art i 2005. Men indisk estetikk og poetikk er i svært liten grad integrert i kunstforståelsen i “Vesten”, mener Turunn Liven. Hun ønsker å skape en forbindelse mellom kunsthistorisk diskurs og indisk estetikk og rasa-teorier som utfordrer den tradisjonelle dikotomien mellom form og innhold: Hvilke estetiske strategier utgjør det formale i Kanwars filmer A Season Outside og The Lightning Testimonies og hvordan virker samspillet mellom estetisk form og det sosiopolitiske innholdet?

Hvordan er det å være ung og moderne same? Elin Anita Siverten (kulturhistorie) skal intervjue samiske ungdommer fra ulike deler av Norge og Sverige og har også tenkt å bruke personlige erfaringer fra det å være ung og samisk. Mye av det som blir skrevet om ungdommer med bakgrunn fra fjerne land er også relevant for samisk ungdom, sa hun. Ungdommene føler ofte en “dobbel tilhørighet” og kombinerer elementer fra både majoritets- og minoritetssfæren i hverdagen sin. Moderne joggesko laget av reinskinn eller samisk rock er eksempler på dette.

Andreas Eriksen (filosofi) tar seg av et stort spørsmål: Hva er moderne moral? Hvordan kan den begrunnes? Hvor går toleransens grenser? Hvordan kan vi unngå en “uholdbar relativisme”? Utgangspunkt er det store mangfoldet av moralske normer i dagens samfunn. Ikke bare migrasjon og miljøspørsmål, men også ny teknologi (f.eks fildeling) åpner nye moralske områder. Samtidig er mange av disse nye områdene avpersonaliserte: Vil vi føle oss forpliktet til moralsk handling også uten direkte mellommenneskelig kontakt? Eriksen skal spesielt bruke arbeidene til en tysk filosof som er lite kjent i Norge: Ernst Tugendhat.

Ane Gjerde (rettssosiologi) ser på norsk demokrati i praksis: Hvordan kan det sivile samfunn påvirke lovgivningsprosessen? Som case bruker hun frivillige organisasjoners arbeid for å bedre rettssikkerheten for enslige mindreårige asylsøkere. Ansvaret for og kvaliteten på tilbudet til enslige mindreårige i mottakene har i liten grad vært regulert i lov eller forskrift. I desember 2007 trådte imidlertid en lovendring i kraft som sikrer enslige mindreårige asylsøkere under 15 år samme type omsorg som norske barn har krav på. Hvilken rolle spilte organisasjoner og foreninger i lovendringene? Hva slags samarbeid har lovgiverne med det sivile samfunnet? Har de benyttet seg av kunnskapen til organisasjonene?

Hvilke konsekvenser har 9/11 hatt for integreringen av unge nordmenn med bakgrunn fra muslimske områder i Asia? Hvordan har hendelsene påvirket Ola Nordmanns bilde av "Ali Nordmann"? Og hvordan har dette bildet påvirket "Ali Nordmanns" selvoppfattelse og selvidentitet? Disse spørsmålene undersøker Rojan Ezzati (sosiologi) ved hjelp av dybdeintervjuer og analyse av offentlig statistikk og artikler fra media.

Hvordan endrer “det norske” seg i møtet med verden? Brynhild Simonsen (sosiologi) ser på UDs Refleksprosjekts “nye norske vi”, og undersøker hvordan 2. klassinger på videregående skole i Oslo og Bærum opplever hva “det å være norsk” innebærer. Hvilket bilde av “det norske” kommuniserer Refleksprosjektet? Og er det bildet annerledes enn det andreklassingene i Oslo og Bærum gir?

Snille jenter og slemme gutter? Nyhetsmedienes konstruksjoner av minoritetsungdom er tittelen til Trine Lynggards masterprosjekt (journalistikk). Lynggard har lagt merke til at mediene framstiller jenter ofte mer positivt enn gutter. Kan den norske likestillingsdiskursen være en mulig forklaring? Omfattes minoritetsjenter av den “norske” kvinnefrigjøringsstrategien, mens guttene blir representanter for en fremmede, kvinneundertrykkende kultur? Reproduserer nyhetsmediene kjønnsstereotypier? Får disse ungdommene lov til å framstå som moderne, reflekterte samfunnsborgere på linje med ”etnisk norske”? Lynggard har selv bakgrunn som journalist. Hun har tenkt å bruke Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse på journalistiske nyhetstekster.

Av Lorenz Khazaleh
Publisert 18. mai 2011 13:59 - Sist endret 19. sep. 2011 14:16