print logo

- Wikipedia-modellen inn i akademia!

Mer samarbeid mellom real- og samfunnsfagene, helhetlige perspektiver og et maurtue-system a la Wikipedia: For å forstå komplekse temaer som globalisering, finanskrisen eller fundamentalisme må akademia tenke nytt, sa Petter Braathen og Øyvind Vada på Culcoms mandagsseminar.

- Verden vi lever i er blitt for kompleks. Mange av våre tradisjonelle måter å undersøke samfunnsvitenskaplige problemer på strekker ikke lenger til. Det er en global bevegelse på gang (se bl.a. Flyvbjerg-debatten) som setter store spørsmålstegn ved en del av den mest reduksjonistiske forskningen som er bedrevet, sa de to innlederne som har etablert European Institute of Complexity Studies (EURICS) med base i Brussel.

Det vi trenger er mer tverrfaglig forskning, forklarte Braathen. Men her er det ikke nok at antropologer jobber sammen med sosiologer. Samfunnsviterne bør overskride det enda større gapet til realfagene, sa han.

På seminiaret presenterte de to forskerne en tilnærming som tar sikte på å studere fysiske, biologiske, økologiske, digitale og sosiale systemer og sammenhengen mellom dem. Istedenfor å plukke verden fra hverandre i enkelte deler (hvert fag studerer hver sin bit av verden), studerer de samspillet mellom delene i et evolusjons- og kompleksitetsteoretisk perspektiv.

Kompleksitet = avhengighet mellom delene

Kompleks, understreket Vada, betyr ikke det samme som komplisert:

- Kompleksitet er avhengighet mellom delene: Individer, økonomier og stater er mer sammenkoplet enn før. For å forstå den økende kompleksiteten må vi studere avhengighetene. Det er viktigere å studere samspillet mellom delene enn de enkelte delene.

Petter Braathen og Øyvind Vada: For et systemperspektiv på kleskoder og fundamentalisme Foto: Lorenz Khazaleh

I et evolusjons- og kompleksitetsteoretisk perspektiv er det interessant å studere hvordan såkalte "svermer av agenter" påvirker sammenhengene de lever i: Agenter (enkeltindivider eller grupper av enkeltindivider) går ut og inn av skiftende kollektiver og formes av (tilpasses) og former (endrer) disse:

- Både lokal og global samfunnsutvikling er en funksjon av tanker, kommunikasjon og handlinger som “i konkurranse” spres gjennom agenter som bærer dem. Tegnutvekslingen går gjennom en myriade av kanaler. Noen av disse tankene og handlingene “vinner” i visse svermer. Slik oppstår både religiøs fundamentalisme, og hva som er “in” av kleskoder på gata i Oslo og Singapore, og hva som er ”in” i sosialantropologien på Blindern.

Enhver samfunnsutvikling er et resultat av et samspill av uendelig mange faktorer. De to forskere snakker om feedbackprosesser, “loops” og “tipping points”. Feedbackprosessene skjer ofte tidsforsinket og gjerne i uventede former. Selv om det ikke er mulig å forutse systemets framtid, så underligger ethvert system visse mønstre og regelmessigheter. Det er uansett viktigere å forstå enn å forutsi et system, mener de to: For forstår du systemet, vet du hvordan du kan håndtere det.

Wikipedia, Facebook og åpen nettpublisering

Ved flere universiteter i verden, spesielt i USA, legges til rette for nye fagkombinasjoner og nye former for samarbeid. Her kan vi lære av Wikipedia, Facebook og annet som går under betegnelsen web 2.0 og bygger på “maurtue-systemet”, mener Braathen og Vada: Den enkeltes hjerne er liten, men “maurtuas kollektive hjerne” skaper noe som er større enn de enkelte delene. Istedenfor å dyrke enkelte genier, bør akademia dyrke det akademiske fellesskapet - både online og offline.

Blogger, wikier og nettsamfunn gjør det mulig å samarbeide på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Åpen nettpublisering gjør forskning mer tilgjengelig enn tradisjonelle “elfenbentårns-tidsskrifter”.

I Norge derimot, mener Vada, virker enkelte krefter ved fakultetene og instituttene å være "mer opptatt av konservering av det som er innen faget sitt, fremfor genuin nysgjerrighet på hva som skjer ved andre fakulteter og institutter". Genuin tverrfaglighet virker truende på det bestående:

- For mange faglig ansatte er fortsatt opptatt av å “please sin egen gjeng” ved å bruke med de “riktige” referansene. Det kikkes for lite til siden og for mye opp og tilbake. Sosialiseringen, disiplineringen og kontrollen er fortsatt konserverende på mange av de tradisjonelle Instituttene. Dette gjelder både i defineringen av hva som er verdt å studere innen fagområdet (ontologi), hvordan faget skaper mening av det som er (epistemologi) og hvilke metodiske valg som er akseptable, sa han.

- Digital tilrettelegging for menneskelig samhandling og tverrfaglighet vil bli et av hovedbidragene til vår tids governance, avsluttet de to forskere som for tiden tar doktorgrad på evolusjon, pragmatisme og kompleksitetsteori ved ECCO, Universitetet i Brussel (VUB).

 

Mer informasjon

Det finnes mange nettsteder om kompleksitetsteori og beslektede emner, se bl.a. Wikipedia, Victor MacGills Complexity Pages og University of Southamptons Complexity Science Focus. Braathen og Vada anbefaler spesielt sidene til Santa Fe Institute, New England Complex Systems Institute og ECCO (Evolution, Complexity and COgnition group).

Se også intervju med Braathen og Vada i Aftenposten sin artikkel om finanskrisen "Dårlige tider er helt naturlig".
 

 

Relatert

Hvor er det blitt av holismen? - - Det å lage en holistisk analyse av et moderne samfunn med all sin kompleksitet er antakeligvis stormannsgalskap. Men det er denne stormannsgalskapen som fascinerer meg. Universitetet har gått for langt i retning spesialisering, mener Culcom-forsker Henrik Sinding-Larsen (Culcom, 25.4.08)

"Second Life" forbedrer "First Life"? - Den økonomiske globaliseringen har skapt ny fattigdom. Digitale media og nettsamfunn som Second Life kan hjelpe marginaliserte grupper til å designe en alternativ humanitet, mener Arjun Appadurai (Culcom, 27.5.08).

Thomas Hylland Eriksen: What is complexity? - The article approaches the question from the perspective of social anthropology, system theory and minority studies (Ethnic and Racial Studies Vol. 30 No. 6 November 2007)

 

 

Emneord: holisme, internett, seminar Av Lorenz Khazaleh
Publisert 18. mai. 2011 13:59 - Sist endret 10. okt. 2013 12:46