En faglig tilnærming mellom kultur og samfunnsfag er av stor betydning for å bidra til å øke forståelsen av komplekse prosesser som er aksentuerte i vår samtid, men som også kan identifiseres i visse historiske situasjoner. Når forskjellige perspektiver på identitetsuttrykk og muligheter for identitetsutøvelse utviklet innen fagtradisjoner (også innen fakultetene) bringes sammen, blir et stort potensial for utvidet erkjennelse synlig.
Mulighetene som ligger i å utfordre grunnleggende kategorier og oppfatninger av studieobjekter gjennom å bringe ulike perspektiver i kontakt, er slående i feltet migrasjon, identitet og historie.
Konsekvenser av ulike definisjoner av 'språk' kan være et illustrerende eksempel her: Språk kan på den ene siden defineres som et grunnleggende identitetsbærende element i kraftfeltet mellom globale og lokale krefter. Nynorsk som identitetsbærer og identitetsmarkør kan være et slikt eksempel.
På den annen side kan språk også defineres som ett tegnsystem blant flere semiotiske ressurser. Denne definisjonen gjør det mulig å trekke inn hvordan mennesker på en systemisk måte over tid velger å identifisere seg med enkelte elementer blant tilgjengelige semiotiske ressurser. I dette perspektivet vil da deler av "nynorskfeltet" representere en type elementer blant mange andre som får en spesifikk verdiladning ved å bli anvendt som identifikasjonsobjekt.
Gjennom å legge til undersøkelser av sosiale identifikasjonsprosesser (som i dette tilfellet blant annet kan være å finne i forholdet mellom lokalsamfunn og urbanisering og dannelsen av nye former for sosiale hierarkier i den norske offentlighet) blir det dermed også mulig å se hvordan og hvorfor konstellasjonen av folk og identifikasjonsobjekter endrer seg, på en åpen men ikke-arbitrær måte over tid.
Thomas Hylland Eriksen var ansvarlig for videreføringen av deltemaet under navnet Mobilitet og kulturell kompleksitet i 2011.
Ingjerd Hoëm var ansvarlig for deltemaet Migrasjon, identitet og språk t.o.m. desember 2010.