Følgende partnere samarbeider i PluRel

Det teologiske fakultet

Forskere ved Det teologiske fakultet (TF) har tradisjonelt hatt et omfattende samarbeid med forskere fra andre fakulteter ved UiO, både innen historiske, filologiske, filosofiske, samfunnsvitenskapelige, juridiske og helsevitenskapelige disipliner. Fakultet har en bred og godt internasjonalt forankret kompetanse innenfor historiske, etiske og samtidsorienterte religionsstudier med særlig vekt på kristendommen. I mange generasjoner har det pågått et omfattende forskningssamarbeid mellom forskere ved vårt fakultet og forskere ved sentrale akademiske læresteder i Europa, USA og andre deler av verden. Det er denne internasjonalt anerkjente forskningskompetansen vi nå ønsker å mobilisere bedre innen eget universitet til en tverrfakultær religionssatsning for hele UiO.

Prosess faglig prioritering resulterte ved Det teologiske fakultet i tre prioriterte forskningsområder: Bibel- og antikkstudier, Reformasjon og protestantisk religion, og Etikk, religionsdialog og diakoni. Gjennom disse forskningsområdene fastholder TF på den ene siden en profil som klassisk teologisk fakultet med innarbeidede forskningsområder i sentrum. På den andre siden er de prioriterte forskningsområdene profilert på en slik måte at de alle tre møter nye utfordringer som preger dagens situasjon: De er alle tre preget av en ny type tverrfaglig orientering som står sentralt i vår tids forskning på religionsfeltet. Og de er alle tre utformet med tanke på å møte behov og utfordringer i dagens flerreligiøse samfunn.


I tilknytning til de tre prioriterte områdene har fakultetet i 2010 opprettet følgende forskergrupper: 

  • Religionsestetikk
  • Historisk protestantismeforskning
  • Profesjonsetikk, diakonivitenskap og praktisk teologi
  • Det nye testamente
  • Kanon og kanonisering
  • Kjønn, teologi og religion
  • Interreligiøse studier
  • Israels religion og litteratur i persisk og hellenistisk tid

Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS)

Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ble etablert i 2005 som et institutt med 15 forskjellige fag. IKOS har sterke miljøer på språkbasert forskning innenfor områder som
Midtøsten, Nord-Afrika, Sør- og Øst-Asia. I tillegg har instituttet sentrale fagmiljøer som religionshistorie, kulturhistorie og teatervitenskap med mange felles interesser og perspektiver på studiet av religion i fortid og nåtid. Mange av IKOS-forskerne arbeidet historisk med religion, andre er mer opptatt av samtidige forhold. Noen arbeider med tekstmateriale, andre med feltarbeidsmateriale og observasjon. Samlet sett representerer også religionsforskerne ved IKOS et meget omfattende nasjonalt og internasjonalt faglig nettverk.

Denne faglige, teoretiske og metodiske kompleksiteten innebærer at IKOS i seg selv er en enhet med et stort potensial for samarbeidsprosjekter innenfor religionsforskningen. Instituttets forskningsmessige prioriteringer går da også i stor grad på tvers av tradisjonelle
faggrenser og de åpner opp for styrket forskningssamarbeid også med andre institutter ved HF og fag ved andre fakulteter. I instituttets faglige prioriteringsplan er det også fastslått at ett av tre satsingsområder er komparative studier av religion og religioners betydning historisk og på tvers av kulturer og regioner. Antallet forskere - fast og midlertidig ansatte - ved IKOS som arbeider med problemstillinger knytter til religion og religiøs kultur er 32. Publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk (1.stillinger, postdocs og forskere) var på 2,2 i 2005 og 2,4 i 2006.

Fra HF for øvrig: Sentrale enkeltforskere tilknyttet bl.a. IAKH og IMK.

Samfunnsvitenskapelig fakultet og CULCOM – Kulturell kompleksitet i det nye Norge

Flere sentrale forskere ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet deltar.

Forskningsprogrammet CULCOM ble høsten 2004 valgt ut som nytt satsingsområde ved Universitetet i Oslo. Det involverer fem fakulteter; det humanistiske fakultet, det juridiske fakultet, det samfunnsvitenskapelige fakultet, det teologiske fakultet og det utdanningsvitenskapelige fakultet.
Dette tverrfaglige forskningsprogrammet tar sikte på å forbedre og utdype den akademiske og offentlige forståelsen av den nye kulturelle virkeligheten i det norske samfunn."Verdikonflikt, verdifellesskap og integrering" er det området innenfor programmet som er mest relevant for religion som tverrfakultært forskningsområde. Det har fokus på verdikonflikt og verdifellesskap i dagens flerkulturelle samfunn og vil også undersøke forholdet mellom verdier, interesser og livssynsmessig tilhørighet i ulike forståelser av samfunnsmessig integrasjon. Prosjektet fokuserer på utfordringer i dagens samfunn, men historisk orienterte undersøkelser (med vekt på hvordan verditradisjoner nytolkes i en flerkulturell kontekst) er også aktuelle.

HUMSTUD – Humaniora-studier i pedagogikk

Humaniorastudier i pedagogikk er en forskergruppe ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Forskergruppen består av forskere fra tre av fakultetets institutter: Pedagogisk forskningsinstitutt, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling og Institutt for spesialpedagogikk. Forskergruppens medlemmer arbeider med pedagogisk forskning innenfor disiplinene filosofi, historie og idéhistorie. Humstuds tyngepunkt er i filosofiske og historiske studier av danning og utdanning.

Seksjon for helsefag, Medisinsk fakultet

Seksjon for helsefag ligger under Institutt for sykepleievitenskap og helsefag ved Det medisinske fakultet. Innenfor det humanistiske helsefaglige forskningsområdet brukes flere perspektiver som kan være relevante for utforskning av praksiser og erfaringer der religion og religiøsitet inngår. Særlig har forskerne ved seksjon for helsefag kompetanse innenfor omsorgsteori, der bl.a. makt og omsorg er koblet som perspektiver på empirisk forskning på felter som psykiatri og eldreomsorg.

SMR – Norsk senter for menneskerettigheter

SMR er et tverrfaglig forskningssenter under Det juridiske fakultetet. Det er de internasjonale menneskerettighetene som danner fokus for forskningen ved SMR. Disse rettighetene studeres ut fra en rettslig synsvinkel hvor formålet er å fastlegge innholdet i normene og gjennomføringen av dem i nasjonal rett, som en politisk prosess hvor menneskerettighetene bidrar til å organisere internasjonale og nasjonale samfunnsmessige relasjoner, og som en kulturell prosess hvor menneskerettighetene bidrar til å påvirke uttrykksmåter, identiteter og sosiale formasjoner i forskjellige kontekster.

SMR leder også Nordic School in Human Rights Research

Publisert 4. mai 2010 11:43 - Sist endret 3. mars 2011 09:56