Jus med stort digitaliseringssteg

Elektriske sparkesykler, Google Home, e-resepter og e-læring – Alt dette er digitale nyvinninger som må reguleres juridisk. Den store utfordringen med å digitalisere samfunnet kan ikke løses uten juristene.

 

Tirsdag og onsdag denne uken arrangeres den aller første Lovkonferansen på Det juridiske fakultet i Oslo. Konferansen vil drøfte digitaliseringens betydning for lovgiving og forvaltning og hvordan vi kan få et bedre lovspråk.

- Digitalisering av tjenester og den store innsamlingen av personidentifiserende data gjør at flere og flere sektorer i samfunnet må vurdere de juridiske implikasjonene av sin virksomhet. Lovgivning er nødvendig for å få samfunnet vårt til å fungere og digitalisering til å skje i praksis. Da må også lovgivningen være lettfattelig og tilgjengelig slik at alle kan ta den i bruk, sier viserektor Per Morten Sandset.

Prosjektet Klart lovspråk fra Difi kommer til Lovkonferansen. De har hatt som langsiktig mål å gjøre arbeidet med språket til en naturlig og sentral del av lovutviklingen. Tanken er at de som skriver lover og regler skal arbeide systematisk for at lover og forskrifter som er spesielt viktige skal bli klarere og mer forståelige.

Bildet kan inneholde: Tekst, Offentlig taler, Presentasjon, Tilpasning, Design.
Norges første klarspråk-jurist Jon Christian Fløysvik Nordrum åpner Lovkonferansen 2019

Til høsten starter UiO landets første bachelorprogram i klart språk. Bachelorprogrammet er et samarbeid mellom Det juridiske og Det humanistiske fakultet. Studentene vil få god kunnskap om hva som kjennetegner hensiktsmessig og demokratisk språklig kommunikasjon i forvaltning, utdanning, rettsvesen og arbeidsliv.

Konferansen markerer det juridiske fakultetets satsing på digitalisering. Satsingen omfatter både utviklingen av det vi kaller Den digitale jurist og jusstudent, økt forskning på digitale endringsprosesser innen jussen og etableringen av Centre for Experiental Legal Learning (CELL).

Bildet kan inneholde: Tekst, Dokument, Papir, Font, Nyheter.

Konferansen markerer også overgangen fra papirbasert til digital formidling av rettsinformasjon. Lovsamlingen Norges Lover gis ut for siste gang i 2019. Bakgrunnen er blant annet at juridisk fakultet som første rettsvitenskapelige fakultet i Norden har gått over til digital eksamen og bruk av digitale hjelpemidler til eksamen, og at det økonomiske grunnlaget for lovsamlingen dermed forsvant.

Vi ønsker at aktivitetene og forskningen som foregår på Universitetet i Oslo skal komme samfunnet til gode og vi ønsker å bidra til å løse mange av utfordringene et samfunn i utvikling opplever.

Denne konferansen og satsningen på digitalisering svarer på flere satsinger fra regjerings- og universitetshold, for eksempel Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor: gjennomføring av Digital agenda og Digitialiseringsstrategi for UH-sektoren.

Blant innlederne og de over 400 påmeldte til konferansen er 14 av 15 departementer representert. I tillegg er over 20 direktorater og tilsyn og 5 universiteter påmeldte. Konferansen ble nødt til å ta i bruk Universitetsaulaen på grunn av den store interessen. Vi er utrolig glade for dette samspillet og ser frem til å utveksle erfaringer.

Velkommen til Universitetet i Oslo og Lovkonferansen!

Publisert 4. juni 2019 17:48 - Sist endret 4. juni 2019 17:48