UiOs bærekraftpris til masteroppgaver ved HF, MatNat og SV

I dag ble det kjent hvem som får bærekraftprisen for beste masteroppgaver 2020. Prisen går til fire studenter som har gjort en skjønnlitterær analyse av forholdet mellom individ og samfunn, utviklet et nytt materiale til bruk i solceller, og studert skolestreikene for klima.

Tre av fire vinnere av UiOs bærekraftpris for beste masteroppgaver 2020: (F.v.) Christian Andrés Palacios Haugestad, Anja Duun Skauge og Mats Haraldsen. Nummer fire, Elin Dypvik Sødahl, kunne dessverre ikke være til stede. Foto: UiO/Vebjørn Løvås

De fire vinnerne Mats Haraldsen, Elin Dypvik Sødahl samt Anja Duun Skauge og Christian Andrés Palacios Haugestad (som har skrevet oppgave sammen) tilhører henholdsvis Det humanistiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Dette er tredje gang UiO deler ut pris til de tre beste masteroppgavene knyttet til FNs bærekraftmål.

– Nok en gang får vi bekreftet bredden og det faglig sterke og viktige arbeidet som våre studenter gjør på dette området. Oppgavene gir vesentlige bidrag til UiOs bærekraftarbeid. Og det stanser ikke der: Både nominerte og vinnere blir innlemmet i et nettverk, slik at de og samfunnet kan ha glede og tverrfaglig nytte av hverandre videre, sier prorektor Gro Bjørnerud Mo, som leder utdelingskomiteen og står for den høytidelige prisoverrekkelsen på UiOs årsfest 2. september.

Grensene mellom individ og samfunn

Mats Haraldsen fra HF har vunnet en av årets bærekraftpriser for sin masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap med tittelen «Individual and Society in San Manuel Bueno, Mártir, Il Barone Rampante and La Peste. A Cognitive Approach

I oppgaven tar Haraldsen for seg hvordan kognitivvitenskapen kan bidra til en ny forståelse av hvordan tre skjønnlitterære romaner av Miguel de Unamuno, Italo Calvino og Albert Camus behandler forholdet mellom individ og samfunn.

– Tematikken har relevans for FNS bærekraftmål på forskjellige vis. Min analyse av Camus’ Pesten har relevans for mål 3 om god helse. Jeg undersøker hvordan det å bekjempe en livsfarlig sykdom krever samhandling på et kollektivt nivå, i prosesser som overgir deler av vår individuelle uavhengighet til et større kollektiv. Både analysen av Pesten og Calvinos Klatrebaronen har relevans for mål 11 om bærekraftig byer og samfunn. Begge romaner peker på hvordan ethvert individ er avhengig av sine fysiske og sosiale omgivelser for å kunne fungere godt, sier han og utdyper:

– Dette handler om hvordan vi er avhengige av gode og grønne omgivelser, samt hvordan en by utgjør ett kollektiv der alle er avhengig av hverandre, og som konsekvens har ett ansvar for dette felleskapet. Til slutt kan oppgaven min være relevant for mål 17 om samarbeid for å nå målene. Lest sammen med kognitivvitenskapen synes alle tre romanene å peke på de destruktive sidene ved et individualistisk menneskesyn og å oppfordre oss til å se de utallige koblingene som finnes mellom hvert menneske og sine omgivelser.

Nytt materiale til bruk i solceller

Vinneren fra MatNat tilhører Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, heter Elin Dypvik Sødahl, og har fått prisen for sin oppgave «HiPIMS desposition and characterization of amorphous ZnOxNy for solar cell applications».

Bildet kan inneholde: person, hår, briller, botanikk, smil.
Elin Dypvik Sødahl, den fjerde bærekraftprisvinneren. Foto: Privat

Sødahl forklarer:

– Min masteroppgave dreide seg om å utvikle et nytt materiale for anvendelse i solceller. Målet var å produsere et materiale som ville gjøre det mulig å utnytte en større del av sollyset i forhold til den markedsdominerende teknologien og dermed produsere mer strøm.  Dette er tett knyttet opp mot bærekraftmål nr. 7 - Ren energi til alle. Fornybar energi generelt kan også knyttes til bærekrafsmål nr. 13 - Stoppe klimaendringene. 

I nominasjonen fra fakultetet står det at fagfeltet som Sødahl har tatt for seg, har fått stor internasjonal oppmerksomhet og står sentralt i de internasjonale veikartene for videre utvikling av solceller.

– Det har vært utrolig spennende, og jeg vil gjerne fortsette å jobbe med grønn teknologi. Så håper jeg også at det at jeg har vunnet denne prisen, kan inspirere andre til å forske innen feltet. Bærekraftprisen for beste masteroppgaver vitner om at UiO tar bærekraft på alvor som et av de viktigste områdene fremover, og forhåpentligvis bidrar prisen til å øke prestisjen knyttet til slik forskning, sier hun.

Om skolestreikene for klima

Fra SV kommer det i år to masterstudenter som har skrevet prisvinnende oppgave sammen: Anja Duun Skauge og Christian Andrés Palacios Haugestad. De har vunnet for oppgaven «#FridaysForFuture – A mixed-methods cultural psychological investigation of the youth environmentalist movement in Norway».

– Masteroppgaven vår handler om skolestreik for klima. Vi intervjuet ungdom på skolestreiker og snakket med sentrale personer i klima- og miljøorganisasjoner, samt utførte en spørreundersøkelse på videregående skoler. Vi fant at det å ha en felles identitet som unge skaper engasjement. Flere opplever en urettferdighet i at de har blitt oppdratt til en livsstil som de ikke kan fortsette med, men som ikke får like store konsekvenser for de eldre. Samtidig virket de mer opptatt av felles ansvar og felles løsninger enn av å finne noen å legge skylden på, forklarer Skauge.

Haugestad supplerer:

– Oppgaven er knyttet til FNs bærekraftmål ved at den forsøker å rette blikket i psykologien fra hva individer kan gjøre for å være mer klimavennlige til hvordan man kan forstå og arbeide med klimaendringer på samfunnsnivå. Samtidig inkluderer den perspektivene til den kommende generasjonen, som er de som skal ta over dette problemet i fremtiden.  

Prisen inspirerer til videre arbeid

Skauge og Haugestad er også – som Sødahl fra MatNat – glade for at UiO har valgt å opprette en pris som anerkjenner masteroppgaver som bidrar til mer kunnskap om bærekraftmålene. Ikke minst har prisen gitt enda mer inspirasjon og mestringsfølelse til å fortsette å jobbe med tematikken i fremtiden.

Haraldsen fra HF sier det samme:

– Jeg håper at prisen kan gi en mulig retning mot å fortsette med litteraturvitenskapen på doktorgradsnivå. Det har vært spesielt fint å oppleve at utdelingskomiteen har anerkjent at også litteraturstudier kan bidra til bærekraftarbeid. Forhåpentligvis blir arbeidsgivere også mer bevisste på hvordan litteraturutdanning også kan brukes innen andre felt.  

Publisert 27. aug. 2020 11:58 - Sist endret 27. aug. 2020 16:40