English version of this page

Sommerskolen og Senter for menneskerettigheter feirer ti års samarbeid

Hvor universelle er menneskerettighetene? Hva er deres funksjon? Den internasjonale sommerskole ved UiO har i ti år samlet studenter fra hele verden til å diskutere og tilegne seg kritiske perspektiver på menneskerettigheter.

Bildet kan inneholde: rød, arkitektur.

For 10 år siden satt de kurs mot Norge og Den internasjonale sommerskole for å lære mer om menneskerettigheter: Emebet Getachew fra Etiopia og Richard Kabate fra Tanzania. Foto: Martin Toft/Uniforum 

Masteremnet «Human Rights» markerer i år 10-års jubileum ved Den internasjonale sommerskole (ISS) ved UiO. Emnet ble gjennomført for første gang i 2010 (uniforum.no) av kursleder og professor ved Senter for menneskerettigheter (SMR) Stener Ekern, i samarbeid med Ingvill Thorson Plesner og Malcolm Langford.

På bestilling fra høyeste hold

Bildet kan inneholde: gul, standing, photography, business, yttertøy.
Emnet ble i sin tid foreslått av daværende rektor ved UiO Ole Petter Ottersen, og ble realisert av Senter for menneskerettigheter i samarbeid med ISS.

Like etter at jeg i 2009 hadde blitt valgt til rektor fikk jeg et brev fra tidligere visepresident i USA Walter Mondale [daværende norsk honorær generalkonsul i Minneapolis], som ville møte meg. Det gjorde vi, og det kom etterhvert frem hva møtet dreiet seg om.

Ottersen skulle raskt oppdage at møtet verken angikk norsk-amerikansk samarbeid eller universitspolitikk. Mondale var spesifikt opptatt av ISS, som i 1947 hadde startet som en sommerskole for amerikanske studenter som takk for alle de norske studentene som hadde fått fortsette eller fullføre studiene sine i USA under annen verdenskrig. Mondale kalte det «a remarkable mission» og synes det manglet et emne om menneskerettigheter, som han mente var en viktig del av den norske tradisjonen. «Hvis du også mener det er viktig, hvor raskt kan dere få det på plass?» hadde han spurt UiO-rektoren.

UiO og menneskerettigheter

Mondale så potensialet, sier Ottersen, som også trekker frem UiOs sterke engasjement i menneskerettigheter.

I 2009 framstod det som paradoksalt at vi gjennomførte en årlig internasjonal sommerskole i den byen hvor Nobels fredspris deles ut uten å ha et kurs om menneskerettigheter på menyen. Og med et aktivt og internasjonalt høyprofilert Senter for menneskerettigheter lå forholdene godt til rette for å etablere menneskerettigheter som et emne på ISS. Under min periode som rektor så jeg mennekerettigheter som et viktig tema for UiO. Vi etablerte Universitetsnettverket mot dødsstraff (engelsk), fortsatte arbeidet med Scholars at Risk (engelsk) som har et viktig menneskerettighetsaspekt, og  i 2011 lanserte vi The Lancet - UiO Commission on Global Governance for Health (engelsk), enda et testament til UiOs ønske om å være en del av arbeidet for menneskerettigheter, sier Ottersen.

Kritiske perspektiver til menneskerettighetene

UiOs Senter for Menneskerettigheter tok utfordringen, med professor Ekern som initiativtaker. I kursets tiende år er Ekern igjen emneansvarlig. I år holdes kurset digitalt (engelsk) som følge av koronapandemien, og derfor også over en kortere 4-ukersperiode. Selv om han forteller at det kan være en utfordring å få like livlige studentdialoger gjennom Zoom som i klasserommet, har ikke emnet endret seg mye fra for 10 år siden.

Emnet har ikke endret seg på ideplanet. Hva er menneskerettighetenes funksjon i verden? Det har vært viktig for oss å avmystifisere menneskerettighetene, fra å være noe som forstås som en slags «totalt gode moral-bud» til å se på hvordan alle lover vil være forankret i en eller annen lokal oppfatning av hva som er riktig og rettferdig, og hvordan menneskerettighetene dermed kan være et praktisk anvendbart verktøy for å forankre lokale lover i internasjonalt anerkjente oppfatninger av rettferdighet og rimelighet. Når vi vanligvis drar på ekskursjoner til nasjonale institusjoner og NGOer i Norge, er det ikke for å vise hvordan det skal gjøres, men for å gi eksempler på hvordan det kan gjøres.

Ekskursjoner til NGOer og institusjoner i Norge har vært viktig for emnet siden begynnelsen, og kvinne- og minoritetsrettigheter har alltid vært blant de utvalgte spesielle rettighetene. Men studentene blir ofte overrasket over hvor lite totale menneskerettighetene er, forteller Ekern:

Det er klart det er et stort internasjonalt behov for dette emnet. Men menneskerettigheter er mer en horisont enn en kokebok for hvordan lage det perfekte samfunn. Menneskerettigheter er motstridende, og man må avveie hensyn her som ellers i livet. I emnet får ikke studentene absolutte svar, men tilegner seg heller kritiske perspektiver.

Et internasjonalt klasserom

Bildet kan inneholde: business, begivenhet, design, rom.
Gentian Zyberi (til venstre) og Stener Ekern ved Norsk senter for menneskerettigheter er opptatt av å spre kunnskap om menneskerettigheter så bredt som mulig. Det internasjonale klasserommet ved ISS er en ypperlig arena for å nå langt utover Norges grenser. Foto: UiO/Oda Davanger

Gentian Zyberi, som er leder for Norsk senter for menneskerettigheter, sitter også i FNs menneskerettighetskomité (ohchr.org) (engelsk) og Den faste voldgiftsdomstolen (pca-cpa.org) (engelsk). Han var kursleder for emnet i 2015 og fast gjesteforeleser i mange år. Zyberi forteller at den internasjonale studentgruppen gjør dette emnet unikt.

Emnet er et miniatyr av masterprogrammet ved SMR. Vi inkluderer mange menneskerettighetsutfordringer i løpet av sommeren der studenter i ulike land med ulik akademisk bakgrunn og erfaring deler kunnskap og blir et vindu til verden. Kombinasjonen av ulike utdanninger og yrker blant studentene, deres forkunnskaper om menneskerettighetssituasjoner og muligheten til å dele dette med hverandre, samtidig som man skaper varige bånd med hverandre både personlig og profesjonelt gjør at emnet skiller seg ut.

Ottersen understreker at UiOs sommerskole er mer kjent i utlandet enn i Norge, og opptaket til ISS’ masteremner er svært kompetitivt. Studentene i disse klassene kommer fra hele verden, og noe av grunnen til det store mangfoldet skyldes den særegne stipendordningen som Sommerskolen har etablert, forteller ISS-direktør Nita Kapoor.

Våre idealer springer ut av en tro på pedagogikken knyttet til «det internasjonale klasserommet», der studentene bringer ulike erfaringer og perspektiver i samspill med læringsstoffet og hverandre. Stipendordningen er viktig for å sikre et bredere spekter av perspektiver, både på tvers av det globale nord og sør, men også på tvers av kjønn, alder, økonomisk og akademisk bakgrunn, og filosofisk og religiøs orientering.

Det er disse ulikhetene mellom mennesker mer enn hvilken nasjonalitet de har som bringer frem de største ulikhetene i syn på menneskerettigheter blant studentene, forteller Ekern.

Grobunn for menneskerettigheter

Studentene får stort utbytte av emnet, og flere går videre til NGOer eller ph.d.-program eller juridiske og andre stillinger som omhandler menneskerettighetsproblematikk.

Det er verdifullt i seg selv at kunnskap om menneskerettigheter deles mellom studenter og unge yrkesutøvere fra alle verdens hjørner, og viser dessuten at UiO bidrar til dette feltet, sier Zyberi.

Institutt for menneskerettigheter, forløperen til Norsk senter for menneskerettigheter, ble opprettet i 1987 etter at regjeringen så behov for å bygge opp ekspertise, og forskningsrådet utlyste et program. Ekern legger vekt på viktigheten av menneskerettighetene for Norge selv om de skandinaviske landene var skeptiske til menneskerettighetene helt frem til 70-tallet.

Menneskerettigheter er et godt bud på å lage et stadig mer forutsigbart og sivilisert internasjonalt samfunn. Det har ikke noe å gjøre med nordmenns essens, men heller det at vi er totalt avhengig av å leve i et regelstyrt internasjonalt samfunn—det stikk motsatte av hva India og Kina gjør nettopp nå for å bestemme grensen mellom seg. Helt fra middelalderen har Norge måttet balansere mellom Sverige og Danmark, Tyskland, England og Russland for å overleve som stat. Det internasjonale spillet som menneskerettighetene ble født inn i for å temme er like grunnleggende for Norge som fisk og olje.

Sommerutfordringer

I 10 år har Senteret drevet masteremnet sammen med ISS, trass i at sommeren i Norge er hellig fritid for vitenskapelig ansatte ved universitetet, noe Ekern drar frem som en utfordring. Kapoor er enig:

For å kunne lage sommerskole er vi helt avhengige av at vitenskapelig ansatte bruker deler av sommeren til å undervise. Vi setter derfor stor pris på innsatsen til alle våre kursledere. I år retter vi en ekstra stor takk til Senter for menneskerettigheter for godt samarbeid de siste ti årene, som vi håper vil fortsette i årene fremover.

Av Oda Davanger
Publisert 27. juli 2020 11:29 - Sist endret 27. juli 2020 11:31