Nytt studieprogram angriper klimakrisa med filosofi, politikk og økonomi

Ved universiteter som Oxford og Yale har bachelorprogrammet i Filosofi, politikk og økonomi (FPØ) vært populært siden 1920-tallet. Nå kan du søke på utdanningen i Norge.

Bildet kan inneholde: publikum, mennesker, torget, offentlig område, by.

Skoleelever streiker for klima ved å demonstrere utenfor Stortinget. Foto: Sindre Scavenius. 

Det beste fra tre fagfelt 

Det nye studieprogrammet ved Universitetet i Oslo kombinerer samfunnsfag, humanistiske fag og økonomifag. Det gir studentene solid kjennskap til norsk og internasjonalt samfunnsliv.

– Utdanningen passer perfekt for de som ønsker å forstå samfunnet, politikken og organisasjonslivet, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo.

Studentene lærer å forstå og manøvrere i det politiske systemet, men også å argumentere og analysere i viktige politiske spørsmål. Listen over politikere og statsledere som har studert FPØ er lang, og utdanningen egner seg godt for kandidater som ønsker en karriere innen politikk, media eller offentlig organisasjonsliv.  

– Det er for eksempel relevant for unge som er med i politiske partier, som har engasjert seg i naturvern eller bistand, eller som ønsker å gjøre det, sier Stølen.   

Spesialiserer seg i favorittfaget 

Med lanseringen av FPØ kan Universitetet i Oslo tilby engasjerte studenter et annerledes og utfordrende studium. Det første studieåret følger studentene de samme fagene, før de velger fordypning i faget de liker best.  

– Det første året skal vi bygge miljø, samhold og kullfølelse. Et gode ved FPØ er at du ikke trenger å bestemme deg for veien videre, før etter at du har vært innom alle tre fagene, sier Olav Gjelsvik, professor i filosofi og en av de ansvarlige for programmet. 

Studentene får grunnleggende kunnskap om de enkelte fagene, og lærer hvordan disse kan belyse og styrke hverandre. 

– I filosofien får de analytisk kompetanse og spesialisering i normativ og etisk argumentasjon sier Gjelsvik.

Politikkdelen av studiet handler om å få kjennskap til viktige temaer innenfor politisk tenkning, og en dypere forståelse av maktforhold og beslutningsprosesser i samfunnet. Finanskriser, klimaforhandlinger og fylkessammenslåing er dagsaktuelle eksempler på slike prosesser. 

– Når du samtidig får kunnskap om økonomi får du mulighet til å jobbe veldig konkret. Det styrker ferdighetene i alle fagene, understreker han.  

Tone Ognedal, førsteamanuensis i økonomi, påpeker at det innenfor både forskning og arbeidsliv foregår tverrfaglige samarbeid mellom økonomer, statsvitere og filosofer.  

– Derfor er det fint man også kan velge en slik studiekombinasjon, sier hun.  

Klimakrise på pensum 

Kjernen i fellesundervisningen første studieåret er dagens klimasituasjon. Gjennom å bruke klimakrisen som case, lærer studentene hvordan de tre fagene forholder seg til en aktuell problemstilling, til hverandre, og til virkeligheten. 

Tusenvis av mennesker brølte med plakater og røst under Klimabrølet i Oslo sentrum i mars 2019. 

– Klima og forurensning har lenge vært et stort og viktig fagfelt innenfor økonomi. Økonomers spesialitet er å vurdere hva som er en effektiv klimapolitikk. De kan for eksempel bidra med å vurdere hva som er gode virkemidler, hvordan man får på plass bindende internasjonale avtaler, eller regne på fordeling av kostnadene ved CO2-kutt, sier Ognedal. 

– Samtidig gjør det oss i stand til å se at vi trenger kunnskap fra alle disse tre fagene for å komme videre i klimaspørsmålet, understreker filosof Olav Gjelsvik.  

Han peker på at naturvitenskapelig forskning har vist hvor alvorlig klimakrisa er, men at vi vet for lite om hvordan den skal løses.  

– Hvorfor klarer vi ikke å handle? Humanistisk og samfunnsvitenskapelig kunnskap må gi oss viktige svar på det, og peke på konkrete muligheter for handling, sier han.  

Samhold og nettverk 

Aksel Sterri er doktorgradsstipendiat i filosofi, og planlegger studentenes faglig-sosiale program. Sterri gleder seg til å møte studentene, og lover at dette er programmet hvor du får det lille ekstra.  

– Her får talentfulle og ambisiøse studenter muligheten til å bli kjent med hverandre. Erfaringen fra liknende studieprogrammer er at det gir en særegen kullfølelse hvor alle kjenner alle og studentene får venner for livet, sier Sterri. 

Studentene får også tilgang til viktige nettverk utenfor universitetet.  

– FPØ er et eksklusivt program, noe som gir studentene muligheten til personlige møter med professorer, politikere, dommere, toppbyråkrater, tankesmier, pressefolk og de mest sentrale organisasjonene i landet, sier Sterri. 

Studieprogrammet har 15 studieplasser og universitetet forventer høye poengkrav. – Vi tror det blir kamp om plassene, sier rektor Svein Stølen.
 

Ettertraktet i arbeidslivet 

Etter endt bachelorstudium har du mange muligheter. Du vil være kvalifisert til å søke opptak til flere av universitetets masterprogrammer, avhengig av hvilket fag du har valgt som fordypning. Går du ut i arbeidslivet, vil du bli lagt merke til, lover Gjelsvik.  

– Du får en profil som vil skille deg fra de andre. Det vil være interessant for en rekke arbeidsgivere, ikke minst i næringslivet.  

Finn ut mer

Les om hvordan programmet er bygd opp og hvilke emner du kan velge: 

Fakta

  • Det er 15 studieplasser. 
  • Du søker opptak gjennom Samordna opptak. 
  • Du møter fremragende forskere, undervisere og studenter. 
  • Hvert kull får et tema som følger dem gjennom det første året.  
  • For studentene som starter høsten 2020 er tema klimakrisen.  
  • Etter første studieår velger du fordypning i filosofi, politikk, eller økonomi. 
  • Du får en særegen kompetanse, som er ettertraktet i arbeidslivet. 
  • Du blir kvalifisert for å søke opptak til flere av UiOs masterprogrammer. 
  • Passer for deg som ønsker en karriere innen politikk, media eller samfunnsliv. 
  • Internasjonalt heter programmet Philosophy, Politics and Economics (PPE) eller Ethics, Politics and Economics, og det mest anerkjente tilbys ved Universitetet i Oxford.
Publisert 6. feb. 2020 08:22 - Sist endret 20. feb. 2020 10:45