Samfunnsmålene avgjørende for nybygg for kjemi, farmasi og livsvitenskap

Universitetsstyret understreker at samfunnsmålene som ligger som en forutsetning for Livsvitenskapsbygget må være avgjørende for videre prosess for å realisere bygget. Flere alternativer er under utredning og kun to peker seg ut som realistiske dersom samfunns- og effektmålene skal nås.

Bildet kan inneholde: diagram, teknologi, kretskomponent.

Regjeringens mål for Livsvitenskapsbygget er å utvikle et ledende universitetsmiljø innen livsvitenskap og sikre Norge internasjonal konkurransekraft på området. Regjeringen bestemte videre at konvergenskonseptet skal ligge til grunn for bygget. Dette har vært førende i UiOs strategi for utviklingen av bygget og i den faglige utviklingen. Statsbyggs overskridelser i byggeprosjektet og kravet om å dekke dette inn ved å nedskalere faglig virksomhet er svært krevende for realiseringen av samfunnsmålene.

Kutt for å møte kostnadsrammen

Den 26. august fikk UiO og Statsbygg i oppdrag fra Regjeringen å finne forslag til løsninger som gjør at nybygget for kjemi, farmasi og livsvitenskap holdes innenfor kostnadsrammen, som nå er på 6,196 mrd. Det er utredet flere alternativer for nedskalering og relokalisering av funksjoner. UiO og Statsbygg skal levere svar på oppdragsbrevet innen 30. september. Felles for alternativene foreslått av Statsbygg er at de svekker samfunns- og effektmålene dramatisk.

- Bygget er utformet som et integrert faglig fellesskap, med en rekke felles funksjoner. Kutt ett sted vil dermed ramme aktivitet et annet sted. Det gjør det svært utfordrende å identifisere kutt uten at det går utover samfunnsmålene forskning, undervisning, innovasjon og infrastruktur. I tillegg vil kutt medføre at vi vil få behov for rehabilitering av bygg. Vi oppfatter derfor ikke disse alternativene som realistiske for UiO, sier rektor Svein Stølen.

Kun to realistiske veier videre

Universitetsstyret vurderte i styremøtet 28.september flere alternativer og vedtok at UiO kun bør gå videre med to alternativer.

- UiO vil understreke at det beste alternativet er å beholde dagens konsept og planer og bygge som planlagt. Dette alternativet krever en ekstrabevilgning. Da vil alle miljøene få plass og samfunnsmålene nås. Da vil vi oppfylle Regjeringens forventninger, vi unngår unødvendige forsinkelser og vi kan realisere ambisjonene om et kraftsenter for forskning, utdanning og innovasjon, sier Stølen.

Partnerskap med OUS

Det andre alternativet er et partnerskap med Oslo universitetssykehus, der OUS går inn med midler og får tilgang til lokaler. Dette alternativet innebærer en begrenset tilpasning av dagens planer, med noen reduksjoner i areal og fasiliteter. Dette alternativet vil gi et høyere areal for UiO enn de andre kutt-alternativene som er utredet med Statsbygg. 

- Et partnerskap med OUS vil også gjøre oss i stand til å levere på samfunnsmålene, og det åpner for enda tettere samarbeid med sykehuset. Dette alternativet kan likevel føre til behov for en begrenset rehabilitering av nedre Blindern, sier Stølen.

Kunnskapsdepartementet og HOD har gitt UiO og Helse sørøst i oppdrag å utrede alternativet med leveranse 19.oktober 2020.

Mye arbeid gjenstår

Stølen poengterer at selv med de to alternativene som UiO jobber videre med, er det flere usikkerhetsmomenter.

- Vi ser på hvordan vi best kan forebygge en oppsplitting av fagmiljøer og redusere konsekvensene av denne forsinkelsen som er påført oss. Og vi må ikke havne i en situasjon der noen miljøer blir værende i utdaterte lokaler som ikke oppfyller moderne krav til sikkerhet. Jeg er også svært opptatt av at vi bygger så miljøvennlig som mulig, og med så lave driftsutgifter som mulig. Mye arbeid gjenstår.

Regjeringen har varslet en beslutning ila november 2020.

Publisert 28. sep. 2020 20:17 - Sist endret 28. sep. 2020 20:37