English version of this page

Søknader som vil sette spor

Skisse-søknadene til Forskningsrådets utlysning av nye Sentre for fremragende forskning (SFF) reflekterer at vi er et forskningsintensivt breddeuniversitet. Vi sendte nylig inn hele 57 skisser. Samtidig søkte vi om forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet for over 3 milliarder kroner.

–Dette viser styrken og bredden ved UiO på en imponerende måte. Jeg vil gratulere alle miljøene med gode søknader. Det ligger hardt og planmessig arbeid bak hver enkelt av disse søknadene, og uansett utfall vil dette bety mye for vår faglige utvikling videre, sier rektor Svein Stølen.

Nesten alle UiOs enheter er representert blant forskningsmiljøene som ønsker status som fremragende forskningssentre. Slik er fordelingen:

  • 21 søknader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
  • 16 søknader ved Det medisinske fakultet
  • 6 søknader ved Det humanistiske fakultet
  • 5 søknader ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet
  • 4 søknader ved Det juridiske fakultet
  • 2 søknader ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet
  • 1 søknad hver ved Det odontologiske fakultet, Kulturhistorisk museum og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.
  • Åtte av søknadene er tverrfakultære samarbeidsprosjekter.

–Jeg er imponert over hvor godt forskningsmiljøene og forskningsadministrasjonen har jobbet i prosessen med å få frem disse søknadene. Støtten fra ledelsen ved fakultetene, ekspertpanelene med frivillig innsats fra UiOs egne dyktige forskere og forskningsledere og ressursgruppen for eksternfinansierte sentre har gjort dette til en kvalitetssikret prosess alle involverte kommer styrket ut av, sier Stølen.

Kjønnsbalansekrav

For første gang krever Forskningsrådet at de institusjoner som sender inn fem søknader eller mer må ha minst 40 prosent kvinnelige senterledere for fem år eller mer. Av UiOs 57 søknader har 70 prosent kvinnelige ledere og overoppfyller dermed kravet.

–Jeg mener det er viktig at Forskningsrådet nå sender dette tydelige signalet om krav til kjønnsbalanse og likestilling i forskningen. Vi har mange dyktige, kvinnelige forskere ved UiO som også vil lede forskningsmiljøene på en utmerket måte, fortsetter Stølen.

Forskningsinfrastruktur av nasjonal interesse

Forskningsrådet har også utlyst midler til forskningsinfrastruktur. UiO har sendt totalt 52 søknader, hvor UiO er prosjekteier i 21 av søknadene og partner i 31. Midlene skal gå til forskningsinfrastruktur som er for kostbar å finansiere og drifte av en enkelt institusjon alene, der det kreves samarbeid mellom flere institusjoner nasjonalt og som passer inn i Forskningsrådets 11 områdestrategier for forskningsinfrastruktur.

–Dette er midler av vesentlig betydning for at UiO skal oppfylle sin strategi, ikke minst for UiOs forsknings- og innovasjonsmiljøer. UiO skal med utgangspunkt i sitt nye veikart for forskningsinfrastruktur investere i, utvikle og vedlikeholde infrastruktur som bidrar til å styrke universitetets internasjonale posisjon som et forskningsintensivt universitet, sier Stølen.

De 52 søknadene som er sendt inn, er alle vurdert etter strenge kriterier. Viktigst er at de faller naturlig inn i UiOs nylig utarbeidede veikart for forskningsinfrastruktur. De skal være i tråd med UiOs faglige strategier og bidra til fremragende forskningsmiljøer. Tildelingen vil trolig være klar tidlig høst 2021, og også her er konkurransen hard. Det lyses totalt ut 1,4 milliarder kroner.

Avgjøres i 2021 og 2022

Det er ennå en stund å vente på endelig avgjørelse fra Forskningsrådet i disse utlysningene. SFF-søkere får vite om de går videre til trinn 2 i slutten av mai, og ett år etter det igjen faller endelig avgjørelse om hvilke 11 sentre nasjonalt som får tildeling. Hvilke nasjonale forskningsinfrastrukturer Norge og UiO skal finansiere de neste årene, besluttes tidlig høst 2022.

–Jeg ønsker alle riktig lykke til, og gleder meg til å følge dem videre i denne prosessen, avslutter Stølen.

Publisert 30. nov. 2020 10:15 - Sist endret 9. apr. 2021 16:15