English version of this page

Engasjement for kommende klima- og miljøstrategi

Ros over at strategien er på vei, men også bekymring for den akademiske friheten, preger høringsinnspillene til ny klima- og miljøstrategi for Universitetet i Oslo.

Bildet kan inneholde: font, reklame, logo, merke, grafikk.

Høringssvar og innspill til UiOs kommende klima- og miljøstrategi er nå avgitt.

Tidligere denne måneden var det frist for innspill til UiOs kommende klima- og miljøstrategi. 17 enheter svarte på den formelle høringen, mens over 40 ansatte, studenter og studentorganisasjoner leverte mer enn 70 innspill via nettskjema på uio.no. Innspillene har kommet fra både vitenskapelige, administrativt og teknisk ansatte, men det er professorer som har vært mest på banen.

Strategien skal også få en tiltaksplan. Den ferdigstilles når strategien er endelig vedtatt av Universitetsstyret. Planen skal følges opp årlig, og vil dekke hele UiOs kjernevirksomhet.

Les mer om arbeidet med klima- og miljøstrategien

Oppmerksomhet internt og eksternt

I tillegg til høringssvar og individuelle innspill, er det kommet tilbakemeldinger på e-post, i debattmøtet som ble arrangert ved Humsam-biblioteket i september, og gjennom ulike utspill og debatter i media.

Bildet kan inneholde: briller, hår, smil, briller, visjon omsorg.
Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet. Foto: UiO/Jarli&Jordan

– Mitt håp da jeg ble en del av rektoratet i august var at vi skulle få i gang en intern debatt om prioriteringer som betyr noe – deriblant utkastet til klima- og miljøstrategi som arbeidsgruppen leverte like før sommeren, sier Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet.

– Det ønsket er virkelig blitt innfridd, og jeg mener at det er udelt positivt. Debatten har dessuten vist at det vi gjør på UiO er interessant og viktig også utenfor campus. Det er ikke mange norske eller europeiske universitetsstrategier forunt å bli diskutert på lederplass, TV og radio i de største nasjonale mediene.

Videre prosess for klima og miljøstrategien:

  • Universitetsledelsen utformer et forslag som drøftes i dekanmøtet og med IDF (fagforeningene)
  • Universitetsstyret diskuterer saken 7. desember 2021
  • Universitetsledelsen former forslaget basert på tilbakemeldingene
  • Forslaget drøftes i dekanmøtet og med IDF i januar 2022
  • Universitetsstyret vedtar strategien 8. februar 2022.

– Alle kommer ikke til å bli fornøyde

Studentparlamentet er i sitt høringssvar generelt fornøyd med strategiutkastet. Alle de øvrige enhetene starter sine tilbakemeldinger med et avsnitt hvor de sier seg fornøyde med at strategien er på vei, men har også konkret kritikk og forslag til forbedringer. Et av temaene som ofte dukker opp, er forslaget om å opprette et bærekraftsenter løselig etter modell av Stockholm Resilience Centre.

– Vi ser store muligheter i å etablere en større, tverrfaglig bærekraftsatsing på Nedre Blindern på sikt, men det må naturligvis utredes nærmere. Ellers kan jeg vel gjenta det jeg sa til Universitetsstyret denne uken: Alle kommer ikke til å bli fornøyde. Vi har fått innspill som går i ulike retninger, og en del av dem er i strid med hverandre, sier Halskov Hansen.

– Jeg er imidlertid sikker på at vi vil få en strategi som kan gi oss en tydelig retning for UiOs arbeid med å styrke klima, miljø og også bærekraft i bred forstand innen kjernevirksomheten vår.

Skal ikke styre studentene

Når det gjelder utdanningsdelen av strategiforslaget, er noen av fellesnevnerne at man er kritisk til bruken av begrepet «endringsaktører» om studentene, til forslaget om å inkorporere klima og miljø i alle studier, og til bruken av Exphil og Exfac i den sammenheng.

På ønskelisten til flere av enhetene står reduserte barrierer for å gi studentene et bedre tilbud og valgmuligheter, kompetanseheving for undervisere, og insentiver til samarbeid på tvers.

– Det er neppe tvil om at studenter skal gis et større tverrfaglig tilbud relatert til klima og miljø fremover, gjerne integrert i deres egne fag om mulig. Da trenger vi nok også å legge til rette for kompetanseheving for undervisere og mer deling av «beste praksis». Likeledes er det mange som har opplevd å møte barrierer når man skal etablere tverrfaglige undervisningstilbud. Det må vi gjøre noe med, sier Halskov Hansen og fortsetter:

– Bruken av begrepet «endringsaktør» har vært noe av det som er blitt diskutert mest. I den reviderte versjonen skal vi tydeliggjøre at legitimiteten til vår forskning og undervisning ligger i den faglige kompetansen vi bygger, og i åpenhet og transparens når det gjelder teori og metode. Vi skal ikke styre hvordan studentene i praksis velger å bruke den kompetansen de får, men vi skal gi dem redskapene til å gå aktivt inn i det grønne skiftet om de ønsker det.

Skal ikke svekke akademisk frihet

Innen forskningsdelen av strategien, handler mange av tilbakemeldingene om en bekymring for den akademiske friheten – knyttet til følgende tekst i strategiutkastet: «UiO bør imidlertid ikke gå inn med egenandeler i prosjekter som opplagt ikke er i tråd med en bærekraftig utvikling.

Halskov Hansen understreker at akademisk frihet er et grunnleggende prinsipp som verken UiOs Strategi 2030 eller klima- og miljøstrategien skal underminere.

– Klima- og miljøstrategien kommer til å gi en retning for enkelte prioriteringer, men den skal selvsagt ikke tvinge alle inn mot samme type forskning eller forskningstema, eller tvinge noen til å forske på noe mot deres vilje. Jeg tror vi skal bevisstgjøre ledelse på alle nivåer om at man bør vurdere eventuelle klima- og miljøkonsekvenser av prosjekter der det er relevant, men jeg tror ikke vi skal gå lengre enn det, sier hun. 

Klimagassutslipp og grønt campusliv

I strategiutkastet blir det foreslått en rekke tiltak for å redusere UiOs klimafotavtrykk og skape en grønnere campus for både studenter og ansatte. Blant annet å redusere klimagassutslippet fra reiser med 7% hvert år.

En del av tilbakemeldingene går på at 7 prosent er lite ambisiøst, og at mange av de øvrige tiltakene gir et for individualisert ansvar. Flere etterlyser også et grønt fond eller en klimapott som kan stimulere et tydeligere grønt skifte på campus.

– Våre avdelinger sentralt har i flere år arbeidet med å få ned utslippene fra energibruk og forbedre den grønne profilen på blant annet innkjøp.  Det blir nå laget mer detaljerte årlige klimaregnskaper, og fra 2020 og fremover skal vi kunne få presentert gode oversikter. Det er tydelig at vi også må kutte i utslipp fra tjenestereiser sett i forhold til tall fra 2018, og med gjennomsnittlig 7% årlige kutt frem mot 2030 skal vi kunne nå minst en halvering av utslippene, forklarer Halskov Hansen.

– Jeg mener ikke disse kuttene skal gå ut over faglig virksomhet, og jeg tror det er mulig å kutte uten at vi svekker vår forskning og utdanning. Men da må vi utvikle bruken av de digitale verktøyene vi er blitt vant med under pandemien, og mange må reiser noe mindre enn vi gjorde før koronaen satte en stopper for det i 2020.

Publisert 21. okt. 2021 14:36 - Sist endret 21. okt. 2021 14:37